Når 2024 nærmer seg, ser vi på utfordringene og utviklingen av cybersikkerhet som sannsynligvis vil spille en stor rolle i nyttårsfeiringen vår...

Cybersikkerhet er avgjørende for bedrifter og enkeltpersoner, med et økende antall trusler som dukker opp hver måned. Så det er viktig å forstå hvordan cybersikkerhetslandskapet endrer seg hvis du vil være trygg.

Når 2024 nærmer seg, er det en rekke cybersikkerhetstrender og spådommer å være klar over.

1. Økte AI-drevne angrep

Gjennom 2022 og 2023 har vi sett hvor avanserte AI-systemer for tiden er. Den mest bemerkelsesverdige AI-baserte tjenesten som ble lansert i løpet av denne tiden er ChatGPT, et språkbehandlingsverktøy drevet av kunstig intelligens. Ikke lenge etter lanseringen begynte det å dukke opp historier om nettkriminelle som bruker ChatGPT til å skrive skadelig programvare. Selv om skadelig programvare bare så ut til å være et enkelt Python-basert skript, viste det at AI faktisk kan utnyttes ondsinnet.

Men ting stopper ikke med ChatGPT. Det finnes utallige AI-verktøy der ute i dag som utvikles kontinuerlig, så man vet ikke hvordan mer avansert versjon av slik programvare kan brukes til å begå nettkriminalitet.

instagram viewer

De Department of Homeland Securitys trusselvurdering for 2024 uttalte at nettkriminelle vil fortsette å "utvikle nye verktøy og tilganger som lar dem kompromittere flere ofre og muliggjøre større, raskere, effektive og mer unnvikende nettangrep."

Det ble også uttalt i samme rapport at:

Utbredelsen og tilgjengeligheten til nye cyber- og AI-verktøy vil sannsynligvis hjelpe disse aktørene til å styrke sin onde informasjonskampanjer ved å muliggjøre opprettelse av lavkost, syntetisk tekst-, bilde- og lydbasert innhold med høyere kvalitet.

Det ser ut til at den fortsatte bruken og utviklingen av AI vil utgjøre en trussel mot cybersikkerheten vår, selv om det ennå ikke er sett i hvilken grad det påvirker oss.

2. Økte digitale forsyningskjedeangrep

Forsyningskjeden utgjør ryggraden i den kommersielle verden. Uten denne avgjørende industrien ville effektiv produksjon og frakt av produkter over hele verden vært nesten umulig.

Det er alvoret i forsyningskjedens innflytelse som har gjort den til et attraktivt mål for nettkriminelle. Ettersom etterspørselen etter masseproduksjon og global frakt øker, øker også effekten av hacks på forsyningskjedesystemer.

I følge Cybersikkerhetssenter, har antallet forsyningskjedeangrep økt med 74 prosent de siste tre årene. Nettstedet rapporterte også at det tar i gjennomsnitt 287 dager å oppdage et forsyningskjedeangrep, noe som gir ondsinnede aktører god tid til å stjele data eller forstyrre tjenester. I 2024 kan vi se denne økningen i forsyningskjedeangrep fortsette, eller til og med utvikle seg i raffinement.

3. Videre bruk av Zero-Trust-systemer

Zero-trust-systemer er ikke avhengige av noen bruker eller gruppe av brukere for å autentisere, overvåke eller lagre data. I tillegg må hver bruker som er tilstede i et null-tillit-system autorisere tilgang til en ny bruker, ellers forblir systemet forbudt for den personen. Kort sagt, et null-tillit-system er designet for å ikke stole på noen enkeltperson. Alle brukere antas å være upålitelige med mindre autentisering er gitt av andre brukere.

Når det gjelder cybersikkerhet, kan et nulltillitssystem være en stor fordel. Mange nåværende nettverk – det være seg de som brukes til datalagring, sosial kommunikasjon, mediedeling eller serverhosting – er ikke designet for å være null-tillit. Dette betyr at systemet setter en grad av tillit til enkelte brukere. Hvis en gitt bruker viser seg å være ondsinnet og systemet allerede har bestemt seg for å stole på dem, blir nettangrep mulig.

Zero-trust-systemer gir også granulær tilgang og granulær kontroll. Dette betyr at ingen enkeltpersoner noen gang har kontroll over eller tilgang til de fleste data og strøm i nettverket. Hver bruker får informasjon på en strengt nødvendig basis. Blokkjeder fungerer på samme måte, der kraft og data er spredt over nettverket på en desentralisert måte.

4. Ytterligere utnyttelse av EV-sikkerhetssystemer

Borte er tiden da en bil bare var et mekanisk kjøretøy med radio. Nå kan vi bruke Bluetooth, Wi-Fi og til og med NFC i bilene våre. Disse trådløse forbindelsene, sammen med avhengighet av programvare, har åpnet døren for nettkriminelle.

Dette er spesielt tilfelle med elektriske kjøretøy. Mange elbiler er designet med høyteknologiske funksjoner, for eksempel NFC-baserte dørlåser, AI-faredeteksjon, Wi-Fi-funksjoner, apper for lading og mye mer. Både fjern- og kortdistanse-hack kan utføres ved å utnytte slike funksjoner, og sette elbil-eiere og andre sjåfører i fare.

For eksempel, a hacker kan utnytte en elbil-lader for å få tilgang til informasjon om et gitt kjøretøy. Når en elbil kobles til en lader, utveksler de to informasjon, for eksempel hvor mye energi som tilføres, hvor lenge elbilen ble belastet for, og til og med eierens betalingsinformasjon (hvis elbilladeren er koblet til brukerens lading app). Hvis det er en programvaresårbarhet i ladestasjonen, kan en hacker dra nytte av dette og infiltrere forbindelsen mellom elbilen og laderen. En brukers plassering, betalingsdetaljer og andre data kan bli stjålet her.

Dette er bare en av de mange typer EV-hack som er mulig. For å unngå dette, må EV-produsenter undersøke programvaren deres grundig for å sikre at sårbarheter ikke blir etterlatt i koden.

5. Forbedret Smart Home og IoT-sikkerhet

IoT-enheter gjør hverdagen vår mulig. Enten du bruker smarttelefonen, smarthøyttaleren, smartklokken eller noe lignende, letter IoT handlingene dine. Kort fortalt er IoT en generell term som dekker alle sammenkoblede enheter. Dette nettverket av tilknyttede "ting" danner sitt eget Internet of Things (IoT). Det er denne økte tilkoblingen som danner tingenes internett som har tiltrukket nettkriminelle.

Årsaken til dette ligner det økte fokuset på EV-hacking. Ikke bare er IoT-enheter avhengige av programvare, men de bruker også trådløse tilkoblinger for å kommunisere med hverandre. Disse to elementene etterlater en dør åpen for utnyttelser, det være seg gjennom programvaresårbarheter, skadelig programvare eller interne aktører.

I følge a Statistikk rapport, økte globale IoT-cyberangrep med over 243 prosent mellom 2018 og 2022, fra 32,7 millioner årlige angrep, til sjokkerende 112,29 millioner.

På grunn av denne økende trusselen forventes smarthus- og IoT-sikkerhet å se en forbedring gjennom 2024. Tilbyr oppdateringer for sårbarheter, tilbyr flere sikkerhetsfunksjoner (som kryptering og tofaktor autentisering), og gjennomføring av regelmessige koderevisjoner kan alle bidra til å avverge nettangrep rettet mot IoT-enheter og smarte hjem.

6. Ytterligere utnyttelse av skyplattformer

Det er en god sjanse for at du allerede har data lagret på en skyplattform, for eksempel Microsoft OneDrive eller Google Drive. Disse plattformene er ikke enkle å hacke, men hordene av data de lagrer gjør dem til svært lukrative mål for hackere.

Mens skyplattformer unektelig er et praktisk lagringsalternativ, skaper ens evne til å få tilgang til data hvor som helst med riktig legitimasjon et problem. Hvis en hacker klarer å få tilgang til noens konto, kan de se på alle data som er lagret på kontoen – arbeidsdokumenter, ID-bilder, bilder og videoer, finansiell informasjon eller noe annet.

Med denne potten med datagull som venter på nettkriminelle, er det ingen overraskelse at de gjør alt de kan for å komme inn. Mens skyplattformer ofte kommer med ulike sikkerhetsfunksjoner, er de ikke ugjennomtrengelige, og det ren mengde data lagret på disse plattformene i dag gjør dem stadig mer attraktive for hackere.

7. Fortsatt aktuell e-postsvindel

Det er ingen mangel på svindlere som ønsker å tjene på aktuelle hendelser. Vi så en mengde svindel oppstå fra COVID-19-pandemien, men ting stopper ikke der. Russland-Ukraina-krigen og Israel-Palestina-konflikten har også blitt brukt gjennom hele 2023 til å presse penger ut av ofre gjennom sosial ingeniørkunst.

For eksempel kan en svindler sende e-post til et potensielt offer som hevder å være en representant for en veldedig organisasjon. De gir en lenke til en donasjonsside slik at mottakeren kan gi litt penger til saken. Men i virkeligheten er veldedige organisasjoner enten en forestilling, eller avsenderen utgir seg for å være en ansatt fra en velkjent veldedig organisasjon. Svindleren kan være ute etter en engangsbetaling, men de kan også gi en lenke til et phishing-nettsted designet for å stjele offerets betalingsdetaljer. Uansett ender mottakeren opp med å tape.

Ettersom vi fortsetter å se flere konflikter, tragedier og skandaler oppstå, er det ingen tvil om at nettkriminelle vil fortsette å prøve å tjene på andres vanskeligheter.

Hvert år bringer nye cybersikkerhetstrusler

Når 2023 kommer til sin konklusjon, er det viktig å ha 2024s beste sikkerhetstrender og spådommer i tankene. Å forbli sikkerhetskunnskap hjelper deg med å avverge trusler og bedre forberede deg på ondsinnede kampanjer. Ingen vet med sikkerhet hva 2024 vil bringe for cybersikkerhetsområdet, men vurder å ha det ovennevnte i bakhodet, da de med stor sannsynlighet vil dukke opp.