Du har sikkert kommet over betydningen av nettverkssikkerhet, men hva er det egentlig som gjør det så avgjørende?
De siste årene har den globale økonomien lidd store økonomiske tap på milliarder av dollar på grunn av nettkriminalitet. Det økende antallet angrep på enkeltpersoner og selskaper understreker viktigheten av å beskytte datanettverk og dataene de har.
Nettverkssikkerhet dreier seg om tre nøkkelkomponenter: identifisering av risikoer, implementering av beskyttelser og hendelsesrespons. Så hva er egentlig nettverkssikkerhet? Hvordan fungerer det, og hvorfor er det viktig?
Hva er nettverkssikkerhet?
Nettverkssikkerhet er en undergruppe av cybersikkerhet sentrert om å beskytte datanettverk mot interne og eksterne sikkerhetstrusler. Den har først og fremst som mål å oppdage og stoppe sikkerhetsbrudd og cyberangrep samtidig som den forhindrer uautorisert tilgang til nettverksressurser og sikrer at autoriserte brukere får sikker tilgang til dem.
Nettverkssikkerhet er avgjørende for å beskytte bedriftsapper, eksterne skrivebord og data på nettbutikker. Det bidrar også til å forbedre nettverksytelsen ved å forhindre potensiell nedetid fra vellykkede angrep.
Hvordan fungerer nettverkssikkerhet?
Organisasjoner kan møte angrep fra hvor som helst, noe som understreker viktigheten av å implementere flere nivåer av sikkerhetskontroller. Disse inkluderer fysisk, teknisk og administrativ nettverkssikkerhet.
Fysisk nettverkssikkerhet er implementert for å forhindre at uautorisert personell fysisk får tilgang til nettverkskomponenter. For eksempel kan sette opp en sikkerhetslås beskytte den trådløse ruteren fra hackere og andre ondsinnede aktører.
Teknisk nettverkssikkerhet handler om å beskytte dataene i nettverket. Den tar sikte på å forhindre datatukling fra ansatte og uautorisert tilgang til konfidensiell informasjon fra utenforstående.
Administrativ nettverkssikkerhet innebærer implementering av retningslinjer og prosesser som tar sikte på å kontrollere tilgangsnivået som gis til forskjellige brukere. Det begrenser også omfanget av endringer IT-personalet kan gjøre i nettverksinfrastrukturen.
Hvorfor er nettverkssikkerhet viktig?
Nettverkssikkerhet er viktig for hjemmenettverk og organisasjoner, da det sikrer at nettverket forblir funksjonelt og pålitelig. For eksempel må organisasjoner sikre systemene, appene og dataene sine for å levere produkter og tjenester til kunder effektivt.
Sikre og pålitelige nettverk beskytter organisasjonens drift og interesser og kundene eller klientene som deler informasjon med dem.
Nettverkssikkerhet blokkerer nettkriminelle fra å få tilgang til sensitive data, og forhindrer dermed problemer som identitetstyveri og omdømmeskade. Det styrker kundenes og forbrukernes tillit, og beskytter organisasjonen din mot de potensielle negative konsekvensene av et sikkerhetsbrudd, som skade på omdømmet og juridiske konsekvenser.
Internett-tilkoblede hjem har vanligvis trådløse rutere, som kan utnyttes hvis de ikke er beskyttet. Ved å implementere et robust nettverkssikkerhetssystem kan huseiere effektivt redusere sannsynligheten for kompromiss, noe som kan føre til tap av data og tyveri.
Implementering av riktig nettverkssikkerhetsløsning sikrer overholdelse av regulatoriske krav samtidig som de potensielle økonomiske konsekvensene av brudd reduseres.
For eksempel utsetter kompromisset om intellektuell eiendom organisasjoner for betydelig økonomisk risiko. På samme måte kan tyveri av produkter, ideer og oppfinnelser føre til tilbakeslag i virksomheten, inkludert tap av konkurransefortrinn.
Organisasjoner og enkeltpersoner er ofte avhengige av lagdelt sikkerhet, en kombinasjon av nettverkssikkerhetstiltak, for å beskytte seg selv eller sine klienter mot skadelig programvare og cyberangrep. Her er en liste over vanlige verktøy og teknikker for nettverkssikkerhet.
1. Adgangskontroll
Ikke alle brukere skal ha nettverkstilgang, og de som har det bør ikke nødvendigvis ha samme rettighetsnivå.
For å forhindre nettverksangrep er det viktig å autentisere hver bruker og enhet som har tilgang til nettverket. Du kan bruke en NAC-løsning (Network Access Control) for å oppnå dette og håndheve retningslinjer som å blokkere ikke-kompatible enheter eller gi dem begrenset tilgang.
2. Brannmurer
Brannmurer er populære sikkerhetsverktøy på nett som ofte brukes for å forhindre ulike angrep, inkludert uautorisert nettverkstilgang og distribuert denial-of-service (DDoS) angrep. De er programvare eller maskinvare som overvåker nettverkstrafikk og blokkerer eller tillater spesifikk trafikk basert på forhåndsdefinerte sikkerhetsregler og retningslinjer.
Brannmurer fungerer som en barriere mellom et nettverks klarerte og ikke-klarerte områder, og beskytter nettverket ditt ved å blokkere mistenkelig trafikk mens de tillater legitim trafikk.
Det er ulike typer brannmurer; de grunnleggende overvåker trafikken ved hjelp av pakkefiltrering, mens de mer avanserte ofte inkluderer AI og maskinlæring, feeds for trusselintelligens og appkontroll for ekstra sikkerhet.
3. Intrusion Detection and Prevention (IDPS)
Det klassiske IDPS eller Intrusion Prevention System (IPS) brukes vanligvis sammen med en brannmur for å analysere innkommende trafikk for eventuelle tegn på sikkerhetstrusler. Den kan da automatisk blokkere uønsket trafikk, tilbakestille tilkoblingen og rapportere hendelser til sikkerhetsadministratorer.
IDPS kan forhindre visse DoS- og DDoS-angrep, som AppDoS, og beskytte mot brute force-angrep.
4. Forebygging av datatap
Data Loss Prevention (DLP) refererer til bruk av spesifikke informasjonssikkerhetsteknikker og verktøy for å beskytte sensitive data mot tyveri eller utilsiktede lekkasjer. Den omfatter datasikkerhetspolicyer og spesialiserte teknologier som overvåker dataflyter, krypterer sensitive data og utsteder varsler for mistenkelige aktiviteter.
DLP-teknologier kan hindre ansatte og nettverksbrukere fra å laste opp, laste ned og skrive ut sensitive filer på en usikker måte eller dele dem utenfor nettverket.
5. E-postsikkerhet
Brudd på e-postsikkerhet er blant angripernes mest brukte taktikk for å få tilgang til en organisasjons nettverk. Phishing-svindel-e-poster, spesielt, brukes ofte for å lure brukere til å utføre risikable handlinger, som å klikke på ondsinnede lenker eller dele påloggingsinformasjon, og utsette offeret for potensielle angrep.
Mange e-postleverandører tilbyr innebygd angrepsforebygging som kryptering og spamfiltre. Imidlertid kan bruk av en premium e-postsikkerhetsløsning forhindre nettverksinfiltrasjon ytterligere blokkere ondsinnede e-poster og begrense utgående e-post fra å dele spesifikke e-postkomponenter, til nevne noen.
Hva er de vanlige nettverkssikkerhetsutfordringene?
En av de store nettverkssikkerhetsutfordringene er den stadig utviklende naturen til nettverksangrepsmetoder. Nye trusler dukker stadig opp, og å bekjempe dem kan være skremmende, og krever betydelig læringsinnsats.
I tillegg betraktes nettverkssikkerhet ofte som et kollektivt ansvar, men ikke alle organisasjoner og brukere kan håndheve eller strengt følge beste praksis for sikkerhet.
Situasjonen blir mer kompleks med fremveksten av fjernarbeid og "bring your own device"-kulturer. Dette kan skyldes at autoriserte tredjepartsenheter ofte mangler standard organisasjonsbeskyttelse, og brukere har en tendens til å ignorere beste fremgangsmåter for nettsikkerhet, spesielt når du bruker offentlig Wi-Fi.
Eksterne leverandører med tilgangsrettigheter kan også tjene som inngangspunkter for angripere til en organisasjons nettverk. For eksempel kan trusselaktører målrette mot skyleverandører eller sikkerhetsproduktleverandører de mener har svakere sikkerhetstiltak enn organisasjonen.
Nettverkssikkerhet er et delt ansvar
I dagens digitale verden bør sikkerheten til en digital infrastruktur være en toppprioritet for enkeltpersoner og organisasjoner.
Ved å ta i bruk beste praksis for nettverkssikkerhet kan organisasjoner og enkeltpersoner forbedre datasikkerheten og avverge hackere og virus. Slike metoder inkluderer implementering av tilgangskontroller, installasjon av brannmurer og bruk av teknikker for forebygging av datatap.
Uavhengig av nettverkssikkerhetstiltakene du tar, er det vanlig å forstå at sikkerhet er alles ansvar, siden enhver nettverksbruker kan utgjøre en risiko.
