Er virus fortsatt en trussel mot cybersikkerhet?

Virus var en gang den største cybersikkerhetstrusselen over hele verden, men er det fortsatt tilfelle? Hvilken utbredelse hadde virus en gang, og er de fortsatt like farlige i dag?

Hvor begynte datavirusene?

Historien om datavirus strekker seg tilbake til begynnelsen av 1970-tallet. I 1971 ble et virus kjent som "Creeper" utviklet som et eksperiment for å se hvordan det ville fungere som et skadelig program. Fordi det var et kontrollert virus, nådde ikke Creeper omverdenen.

Det første dataviruset som infiserte enheter i den virkelige verden oppsto i 1982, og ble kalt "Elk Cloner". Dette viruset ble skapt av en high schooler som en spøk blant vennene hans, men fantes i naturen og var derfor det første eksempelet på et virus "på frifot" (dvs. ikke i et kontrollert miljø).

Elk Cloner sto som det første viruset, og dets rekkevidde endte med å strekke seg langt utover skaperen og vennegruppen hans. Den klarte imidlertid ikke å gjøre mye skade på grunn av dens begrensede kapasitet. Tross alt var Elk Cloner designet som en spøk og hadde ingen måte å utføre ondsinnede aktiviteter på infiserte enheter.

Andre vil hevde at et program kjent som "Brain" var det første dataviruset i naturen. Brain brukte disketter som en infeksjonsvektor, og ble først sett infisere enheter i 1986, fire år etter opprettelsen av Elk Cloner. Brain brukte kjørbar kode for å infisere oppstartssektoren til en diskett, og deretter datamaskinen når disken er satt inn. Viruset klarte å infisere over 100 000 datamaskiner, et imponerende antall på den tiden.

Brain gjorde imidlertid ikke så mye annet enn å senke ytelsen til diskstasjoner. Det var ikke før århundreskiftet at virus viste sine sanne evner.

I 2000 forårsaket et virus kjent som "ILOVEYOU" kaos da det infiserte over 10 millioner Windows-PCer.

Viruset spredte seg via e-post, som var utrolig populært selv i 2000. I motsetning til de tidligere omtalte virusene, hadde ILOVEYOU muligheten til å slette filer på en infisert enhet.

I løpet av det neste tiåret kom og gikk mange flere virus, inkludert Slammer, CodeRed og MyDoom. MyDoom står fortsatt som det raskest spredende e-postviruset i historien, og eksisterer fortsatt i dag. Det ble til og med funnet brukt i en ondsinnet e-postkampanje i 2019, 15 år etter den første bruken.

Men utgjør virus fortsatt de samme farene som de pleide? Hvor står disse programmene i nettkriminalitet i dag?

Hvor farlig er datavirus i dag?

Selv om virus en gang var den farligste formen for nettrussel, er dette ikke lenger tilfelle. På begynnelsen av 2010-tallet begynte forekomsten av datavirus å avta, med de siste store viruskampanjene inkludert Stuxnet, SpyEye og W32.Dozer.

Etter dette punktet begynte virus å skifte til noe av en ettertanke innen cybersikkerhetsfeltet.

Men hvorfor?

Hovedårsaken til at virus ikke lenger utgjør en stor trussel er teknologiske fremskritt. Antivirusprogrammene som var tilgjengelige for bruk på begynnelsen av 2000-tallet var svært forskjellige fra de vi bruker nå, ettersom tiden har gitt plass til høyere deteksjonshastigheter, tilleggsfunksjoner og bedre service alt i alt.

Virus er ikke utrolig komplekse programmer og er derfor ikke veldig store. Som tilfellet er i den biologiske verden, trenger virus en "vert" som de kan replikere. Fordi de trenger å snike seg inn i et program, må typiske virus være ganske små. Dette gir ikke et stort rom for ekstra koding som vil gi viruset sofistikerte evner.

I tillegg følger mange virus et lignende skript, noe som betyr at de ofte ikke er noe nytt for antivirusprogrammer. Ransomware, spyware, Trojanske hester, og lignende skadelig programvare er de mest brukte i dag og er det som virkelig utgjør en trussel mot våre datamaskiner og smarttelefoner.

Disse skadevareprogrammene kan være svært sofistikerte og er noen ganger utformet for å unngå antivirusprogramvare helt. Alt i alt holder virus rett og slett ikke et stearinlys for dagens moderne skadevare, og det er grunnen til at de ikke brukes på langt nær så mye som de en gang var.

Spesielt løsepengevare ble en enorm trend innen nettkriminalitet gjennom 2010-tallet. Denne formen for skadelig programvare krypterer filene til en infisert enhet, og advarer ofrene om at filene bare vil bli dekryptert hvis den krevede løsepengen betales. Noen populære eksempler på løsepengevare inkluderer WannaCry, LockBit, Jigsaw, og Bad Rabbit.

Mange ransomware-operatører får skadelig programvare fra løsepenge-som-en-tjeneste-plattformer, der løsepengevare selges til tredjeparts nettkriminelle mot et gebyr. Dette gjør løsepengevare tilgjengelig for mindre teknologikyndige ondsinnede aktører, ikke bare erfarne proffer.

Tydeligvis er det mer presserende cybersikkerhetsbekymringer enn virus i dag. Men virus er ikke helt en saga blott. Som tidligere nevnt ble det en gang formidable MyDoom-viruset funnet i bruk i 2019. I dette tilfellet spredte MyDoom seg via en phishing-e-postkampanje. Selv om de kan anses som grunnleggende i dag, er virus fortsatt i bruk, og dette er veldig viktig å huske på.

Trenger du fortsatt antivirus?

Begrepet "antivirus" har utviklet seg i sin betydning gjennom årene. Mens antivirusprogrammer en gang ble laget for å avverge virus og virus alene, kan de nå oppdage og slette andre typer skadelig programvare.

Som du sikkert vet, er skadelig programvare et globalt problem som krever tusenvis av ofre hver måned. Faktisk var det det Statista rapporterte at sjokkerende 560 000 nye deler av skadelig programvare oppdages av cybersikkerhetsteam hver dag. Det er nesten 17 millioner nye stykker som oppdages hver måned.

Det rapporterte også Statista at det har vært en 87 prosent økning i malware-angrep det siste tiåret. Disse to statistikkene alene viser hvor alvorlig problemet med skadelig programvare har blitt.

Så du trenger fortsatt et antivirusprogram for å beskytte enhetene dine mot nettkriminalitet.

Det er alltid best å velge et svært anerkjent antivirusprogram som har bevist sin nytte i virus- og skadevareunndragelse. Å installere en tilfeldig gratis antivirus-app er ikke den klokeste veien å ta, siden du kanskje har å gjøre med mangelfull beskyttelse, eller til og med et ondsinnet program som skjuler seg som antivirusprogramvare.

Noen av de beste antivirusprogrammene der ute inkluderer:

• McAfee.
• Kaspersky.
• Norton.
• Bitdefender.
• Malwarebytes.

Hvis du er veldig bekymret for nettangrep, kan du bruke antivirus og antimalware programmer samtidig for ytterligere å øke din sikkerhetsintegritet. Antimalware-programmer kan oppdage og slette mer sofistikerte typer skadelig programvare, for eksempel de som er utviklet for å unngå antivirus-oppdagelser.

Virus er ikke faren de en gang var

Enheten vårs mottakelighet for virus har blitt kraftig redusert det siste tiåret eller så, men det er nå andre former for skadelig programvare som utgjør en trussel mot sikkerheten vår. Dette er grunnen til at det unektelig er viktig å ha et antivirusprogram installert.