8 utfordringer med applikasjonssikkerhet og hvordan du løser dem

Applikasjonssikkerhet er prosessen med å styrke mobil- og nettapplikasjonene dine mot cybertrusler og sårbarheter. Dessverre kan problemer i utviklingssyklusen og driften utsette systemet ditt for nettangrep.

Ved å ta i bruk en proaktiv tilnærming for å identifisere mulige applikasjonsutfordringer øker datasikkerheten. Hva er de vanligste utfordringene, og hvordan kan du løse dem?

1. Utilstrekkelig tilgangskontroll

Hvordan du gi brukere tilgang til applikasjonen din bestemmer hvilke typer personer som kan engasjere seg i dataene dine. Forvent det verste når ondsinnede brukere og vektorer får tilgang til dine sensitive data. Implementering av tilgangskontroller er en troverdig måte å kontrollere alle oppføringer med autentiserings- og autorisasjonssikkerhetsmekanismer.

Det finnes forskjellige typer tilgangskontroller for å administrere brukernes tilgang til systemet ditt. Disse inkluderer rollebaserte, obligatoriske, skjønnsmessige og attributttilgangskontroller. Hver kategori håndterer hva spesifikke brukere kan gjøre og hvor langt de kan gå. Det er også viktig å ta i bruk den minste privilegerte tilgangskontrollteknikken som gir brukerne det minste tilgangsnivået de trenger.

2. Feilkonfigureringsproblemer

En applikasjons funksjonalitet og sikkerhet er biprodukter av dens konfigurasjonsinnstillinger – arrangementet av forskjellige komponenter for å hjelpe til med ønsket ytelse. Hver funksjonsrolle har et definert konfigurasjonsoppsett som utvikleren må følge, for ikke å utsette systemet for tekniske feil og sårbarheter.

Sikkerhetsfeilkonfigurasjoner oppstår fra smutthull i programmeringen. Feilene kan være fra kildekoden eller feiltolkning av en gyldig kode i programmets innstillinger.

Den økende populariteten til åpen kildekodeteknologi forenkler applikasjonsoppsett. Du kan endre eksisterende kode til dine behov, og spare tid og ressurser du ellers ville brukt på å lage arbeid fra bunnen av. Men åpen kildekode kan generere feilkonfigurasjonsproblemer når koden ikke er kompatibel med enheten din.

Hvis du utvikler en app fra bunnen av, må du gjennomføre grundig sikkerhetstesting i utviklingssyklusen. Og hvis du jobber med åpen kildekode, kjør sikkerhets- og kompatibilitetskontroller før du starter applikasjonen.

3. Kodeinjeksjoner

Kodeinjeksjon er innsetting av ondsinnet kode i en applikasjons kildekode for å forstyrre dens opprinnelige programmering. Det er en av måtene nettkriminelle kompromitterer applikasjoner ved å forstyrre dataflyten for å hente sensitive data eller kapre kontroll fra den legitime eieren.

For å generere gyldige injeksjonskoder, må hackeren identifisere komponenter i applikasjonens koder, for eksempel datategn, formater og volum. De ondsinnede kodene må se ut som legitime for at applikasjonen skal behandle dem. Etter å ha laget koden, ser de etter svake angrepsflater de kan utnytte for å komme inn.

Validering av alle inndata i applikasjonen din bidrar til å forhindre kodeinjeksjon. Ikke bare krysssjekker du alfabeter og tall, men også tegn og symboler. Lag en hviteliste med akseptable verdier, slik at systemet spretter de som ikke er på listen din.

4. Utilstrekkelig sikt

De fleste angrep på applikasjonen din er vellykkede fordi du ikke er klar over dem før de skjer. En inntrenger som gjør flere påloggingsforsøk på systemet ditt, kan ha problemer i begynnelsen, men til slutt komme inn. Du kunne ha forhindret dem fra å komme inn i nettverket ditt med tidlig oppdagelse.

Siden cybertrusler blir mer komplekse, er det bare så mye du kan oppdage manuelt. Å ta i bruk automatiserte sikkerhetsverktøy for å spore aktiviteter i applikasjonen din er nøkkelen. Disse enhetene bruker kunstig intelligens for å skille ondsinnede aktiviteter fra legitime. De alarmerer også trusler og setter i gang en rask reaksjon for å begrense angrep.

5. Ondsinnede bots

Bots er medvirkende til å utføre tekniske roller som tar lange perioder å utføre manuelt. Et område de bistår mest på er kundestøtte. De svarer på vanlige spørsmål ved å hente informasjon fra private og offentlige kunnskapsbaser. Men de er også en trussel mot applikasjonssikkerhet, spesielt når det gjelder å tilrettelegge for cyberangrep.

Hackere distribuerer ondsinnede roboter for å utføre ulike automatiserte angrep som å sende flere spam-e-poster, legge inn flere påloggingsinformasjon i en påloggingsportal og infisere systemer med skadelig programvare.

Implementering av CAPTCHA på søknaden din er en av de vanlige måtene å forhindre ondsinnede roboter. Siden det krever at brukere bekrefter at de er mennesker ved å identifisere objekter, kan ikke roboter komme inn. Du kan også svarteliste trafikk fra hosting- og proxy-servere med et tvilsomt rykte.

6. Svak kryptering

Nettkriminelle har tilgang til sofistikerte verktøy for hacking, så å få uautorisert tilgang til applikasjoner er ikke en umulig oppgave. Du må ta sikkerheten utover tilgangsnivået og sikre eiendelene dine individuelt med teknikker som kryptering.

Kryptering transformerer klartekstdata til siffertekst som krever en dekrypteringsnøkkel eller passord for visning. Når du krypterer dataene dine, kan bare brukere med nøkkelen få tilgang til dem. Dette betyr at angripere ikke kan se eller lese dataene dine selv om de henter dem fra systemet ditt. Kryptering sikrer dataene dine både i hvile og under transport, så det er effektivt for å opprettholde integriteten til alle typer data.

7. Ondsinnede omdirigeringer

En del av å forbedre brukeropplevelsen i en applikasjon er å aktivere omdirigering til eksterne sider, slik at brukere kan fortsette sin nettreise uten å koble fra. Når de klikker på hyperlenket innhold, åpnes den nye siden. Trusselaktører kan utnytte denne muligheten til å omdirigere brukere til sine uredelige sider gjennom phishing-angrep som omvendt tabnabbing.

Ved ondsinnede omdirigeringer kloner angripere den legitime omdirigeringssiden, slik at de ikke mistenker noe stygt spill. Et intetanende offer kan skrive inn personlig informasjon, for eksempel påloggingsinformasjon, som et krav for å fortsette nettlesingen.

Implementering av noopener-kommandoer forhindrer applikasjonen din i å behandle ugyldige omdirigeringer fra hackere. Når en bruker klikker på en legitim viderekoblingslenke, genererer systemet en HTML-autorisasjonskode som validerer den før behandling. Siden falske lenker ikke har denne koden, vil ikke systemet behandle dem.

8. Følger med på raske oppdateringer

Ting endrer seg raskt i det digitale rommet, og det føles som om alle må spille innhente. Som applikasjonsleverandør skylder du brukerne dine å gi dem de beste og nyeste funksjonene. Dette ber deg fokusere på å utvikle den nest beste funksjonen og frigjøre den uten å vurdere sikkerhetsimplikasjonene tilstrekkelig.

Sikkerhetstesting er et område av utviklingssyklusen du ikke bør forhaste deg. Når du hopper over pistolen, omgår du forholdsregler for å styrke applikasjonens sikkerhet og brukernes sikkerhet. På den annen side, hvis du tar deg god tid som du burde, kan konkurrentene forlate deg.

Å finne en balanse mellom å utvikle nye oppdateringer og ikke bruke for mye tid på testing er det beste alternativet. Dette innebærer å lage en tidsplan for mulige oppdateringer med tilstrekkelig tid til testing og utgivelser.

Appen din er sikrere når du sikrer de svake punktene

Cyberspace er en glatt bakke med nåværende og nye trusler. Å ignorere applikasjonens sikkerhetsutfordringer er en oppskrift på katastrofe. Trusler vil ikke forsvinne, men i stedet kan de til og med ta fart. Å identifisere problemer gir deg mulighet til å ta nødvendige forholdsregler og sikre systemet ditt bedre.