Et vannhullsangrep, som et begrep, er avledet fra jakt. I stedet for å følge et bytte for å ta det ned, kan en jeger finne ut det mest sannsynlige målet (vanligvis en vannmasse) og sette en felle der. Til slutt, hvis alt går i henhold til jegerens plan, faller målet av deres frie vilje i fellen.
På samme måte bruker nettkriminelle vannhullsangrep for å sette feller og vente på at uvitende ofre skal bli byttedyr. Så hva er disse angrepene? Og hvordan kan du beskytte deg mot vannhullsangrep?
Hva er et vannhullsangrep?
I et vannhullsangrep retter angriperen seg mot et bestemt nettsted eller en gruppe nettsteder som er kjent for å besøkes av ofrene de prøver å kompromittere. Ideen bak dette nettangrepet er å "forgifte vannhullet" ved å kompromittere de målrettede nettsidene og deretter vente på at ofrene skal besøke; på dette tidspunktet vil de bli infisert med skadelig programvare.
Når et vannhullsangrep er vellykket, kan angriperen ta kontroll over offerets systemer, slik at de kan stjele data eller installere ondsinnede programmer som løsepengevare eller nøkkelloggere. Angriperne kan også bruke de kompromitterte systemene til å starte ytterligere angrep, for eksempel en Distribuert tjenestenekt (DDoS) eller phishing-kampanjer.
Hvordan utfører angripere vannhullsangrep?
Vannhullsangrep er en type Avansert vedvarende trussel (APT) brukt av nettkriminelle for å få tilgang til en spesifikk organisasjons nettverk. Disse angrepene har fått navnet sitt fra vannhullskonseptet, noe som antyder at angripere retter seg mot et nettsted som besøkes av en bestemt gruppe mennesker for å få tilgang til dem.
Den vanligste typen vannhullsangrep er en der nettkriminelle retter seg mot et nettsted kjent for å være populært blant medlemmer av en bestemt organisasjon eller demografi. For eksempel kan de fokusere på et alunnettsted, et nettsted relatert til en spesifikk bransje eller til og med en sosial medieplattform.
Når angriperen har identifisert nettstedet, vil de injisere ondsinnet kode på nettstedet. Denne koden kan være utformet for å omdirigere besøkende til et ondsinnet nettsted, levere skadelig programvare, stjele personlig informasjon eller starte ytterligere angrep mot besøkende. I noen tilfeller kan den ondsinnede koden dra nytte av feil i nettstedets sikkerhetssystem og utnytte det for tilgang til den besøkendes datamaskin.
Merk at hackere også kan bruke vannhullsangrep mot organisasjoners nettsteder. I dette tilfellet kan angriperen plassere ondsinnet kode på nettstedet og bruke den for å få tilgang til organisasjonens nettverk.
7 bemerkelsesverdige eksempler på vannhullsangrep
Det har vært flere bemerkelsesverdige vannhullsangrep de siste årene.
1. Det amerikanske handelskammeret angrep
I 2011 var det amerikanske handelskammeret målet for et vannhullsangrep. Hackerne kan få tilgang til organisasjonens interne nettverk ved å utnytte en sårbarhet på nettsiden deres. De var da i stand til å stjele store mengder konfidensiell informasjon.
2. Kinesisk militært angrep
I 2013 var det kinesiske militæret målet for et lignende angrep. Hackerne infiltrerte nettverkene deres ved å utnytte en sårbarhet på et populært sosialt medienettsted brukt av medlemmer av militæret. Angrepet resulterte i tyveri av sensitive dokumenter knyttet til det kinesiske militærets strategi og operasjoner.
3. TV5Monde Attack
I 2015 var det franske TV-nettverket TV5Monde målet for et vannhullsangrep. Hackere kan få tilgang til stasjonens systemer ved å utnytte en sårbarhet i en tredjeparts nettapplikasjon. Hackerne fortsatte deretter med å slette data, kapre kontoer og forstyrre TV5Mondes programmering i mer enn 17 timer.
4. Rødt oktoberangrep
Det var også Røde Oktober-angrepet. I 2012 lanserte den russiske regjeringen et massivt nettangrep rettet mot diplomatiske, statlige og vitenskapelige forskningsinstitusjoner i over 30 land. Angrepet ble utført av en gruppe hackere kjent som Red October-gjengen.
5. Ponni Botnet angrep
Pony Botnet-angrepet fant sted i 2013 og var rettet mot 1,58 millioner brukerkontoer på ulike nettsteder, inkludert Facebook, Twitter og Yahoo. Den ondsinnede programvaren ble designet for å stjele informasjon fra brukerkontoer og sende den til eksterne servere.
6. Reveton angrep
Reveton-angrepet skjedde i 2014. Hackere utnyttet en Windows-sårbarhet for å installere Reveton løsepengevare på tusenvis av datamaskiner over hele verden. Skadevaren ville låse brukere ute av systemene deres inntil løsepenger ble betalt.
7. VPNFilter angrep
I VPNFilter-angrepet i 2018 ble FBI advarte at en stamme av skadelig programvare kalt VPNFilter hadde infisert over 500 000 hjemme- og småkontorrutere rundt om i verden. Skadevaren samlet inn personlig informasjon, startet DDoS-angrep og manipulerte til og med data på infiserte enheter.
Hvordan kan du beskytte deg mot vannhullsangrep?
Det er lett å forstå hvorfor vannhullsangrep er så farlige og hvorfor du bør være bekymret for dem. De kan forårsake betydelig skade på systemene og nettverkene dine og også stjele konfidensielle data som kredittkortnumre, passord og annen personlig informasjon.
Heldigvis kan du beskytte deg mot denne typen angrep. Her er noen tips:
- Overvåk nettverket ditt for mistenkelig aktivitet eller endringer i ytelse.
- Hold systemene dine oppdatert med jevne mellomrom lappe sårbarheter.
- Ansette en Brannmur for nettapplikasjoner (WAF) for å beskytte mot kjente trusler.
- Lær deg selv og dine ansatte om de nyeste sikkerhetstiltakene.
- Gjennomgå regelmessig retningslinjer for tilgangskontroll og sørg for at de blir fulgt.
- Bruk kryptering når det er mulig.
- Installer antivirus og anti-malware programvare.
- Bruk en flerlags tilnærming til sikkerhet.
Selv om ingen system noen gang er helt sikre, vil implementering av disse tiltakene hjelpe deg med å holde deg trygg og redusere risikoen for å bli målrettet.
Uttørking Vannhullsangrep
Vannhullsangrep utgjør en alvorlig trussel mot bedrifter, organisasjoner og individuelle brukere, så det er viktig å beskytte deg mot denne typen angrep.
Sørg for at alle systemer jevnlig blir oppdatert og oppdatert med de siste sikkerhetsoppdateringene. Unngå å besøke mistenkelige nettsteder eller klikke på ukjente lenker eller vedlegg. Bruk også sterke passord og tofaktorautentisering der det er mulig. Og vurder å bruke brannmurer for nettapplikasjoner eller andre sikkerhetsløsninger for å beskytte nettverket ditt mot ondsinnet kode og uautorisert tilgang.