Web3? Blockchain? Kryptovaluta? Disse moderne teknologiske termene kan være veldig forvirrende, siden de alle ser ut til å blø inn i hverandre. Men hvert av disse begrepene skiller seg fra de neste på forskjellige måter. Så, hva er de viktigste forskjellene mellom Web3, blockchain og kryptovaluta?
Hva er Web3?
Web3 har absolutt vært et buzzword de siste årene. Dette refererer til den siste iterasjonen av internett, kjent som Web 3.0. Web3 kan være litt vanskelig å få med seg, siden den inneholder mange forskjellige konsepter og teknologier. Men vi skal bryte det ned i sin enkleste form.
Kort sagt, Web3 integrerer desentralisering, blokkjedeteknologi og kryptovaluta. Denne typen internett er ikke helt fremmed for den de fleste av oss bruker i dag, men Web3 har noen viktige forskjeller fra Web2. Vi kan fortsatt bruke sosiale medier, kjøpe produkter, sjekke nyhetene og gjøre alt annet vi liker på nettet. Men noen kjernekjennetegn ved Web3 skiller den fra tidligere iterasjoner, og starter med desentralisering.
Du har kanskje hørt om desentralisering før, spesielt når det gjelder kryptovaluta og Web3. Dette er en modell som nettverk, plattformer og applikasjoner kan følge. I et desentralisert system er strøm og data spredt over flere tilkoblingspunkter (også kjent som noder), noe som betyr at ingen enhet noen gang har mesteparten av data eller kraft i systemet. Det forhindrer ikke bare korrupsjon, men stopper serverkrasj som forårsaker total nedleggelse. Hvis en node svikter, vil ikke dette påvirke de andre nodene, og nettverket kan fortsette å fungere som normalt.
Ideen bak Web3 er å bruke desentralisering for å holde ting distribuert, rettferdig og gjennomsiktig. Bruk av desentralisering vil også inkludere blokkjedeteknologi. Vi skal diskutere blokkjeder mer detaljert litt senere, men det som er verdt å merke seg her er at blokkjeder også bruker desentralisering og lar organisasjoner lagre data i en sikker setting.
Web3 har også vært sterkt assosiert med virtuell virkelighet, en teknologi som lar brukere fordype seg i en virtuell, digital verden ved hjelp av hodesett og kontrollere. Selvfølgelig har virtuell virkelighet eksistert i flere tiår, men bruken av den i Web3 har utløst noen interessante ideer og en del kontroverser.
Et annet nøkkelbegrep bak Web3 er eierskap. Eierskap har for lenge siden vært et stridspunkt på nettområdet, ettersom store selskaper (eller "stor teknologi") eier nå enorme mengder brukerdata, hvorav mye er sensitivt. Datalekkasjer, misbruk av data og uautorisert innsamling av data har vært vanlige nyhetstemaer det siste tiåret, noe som har fått mange til å revurdere eierskapselementet på internett. Så hvordan takler Web3 dette?
Web3 fokuserer på å overlate eierskap til plattformer og data til brukerne selv. Det skaper et tillatelsesløst økosystem der alle brukere er inkludert i beslutningsprosessene til plattformer. Dessuten vil disse plattformene fungere via et token-basert system, som innebærer bruk av tokens for produkter, tjenester og fellesskapsstemmegivning (eller styring). Sammenlignet med Web 2.0, tilbyr denne internettmodellen mer rettferdighet i kontroll og deltakelse, og gir makt til flertallet, ikke minoriteten.
Hva er en blokkjede?
Blokkjeder er ikke den enkleste teknologien å forstå, siden de er komplekse i hvordan de fungerer. På overflaten kan du imidlertid tenke på en blokkjede som bare det: en kjede av blokker. Dette bildet hjelper deg med å forstå hvordan blokkjeder fungerer. Hver blokk inneholder informasjon og er kronologisk knyttet til den neste.
I en typisk blokkjede som er vert for en kryptovaluta, lagres transaksjonsdata innenfor hver blokk og informasjon om selve blokken. Blokkoverskriften, blokkstørrelsen, transaksjonsstørrelsen og tidsstempelet er alle inkludert i en gitt blokk, så vel som det "magiske tallet", hashen til hashPrevBlock og hashMerklRoot.
På offentlige blokkjeder kan hele hovedboken over tidligere transaksjoner sees av hvem som helst. Bitcoin, Ethereum, Dogecoin, Litecoin og de fleste andre kryptovalutaer finnes på en offentlig blokkjede, men private blokkjeder har også applikasjoner i enkelte bransjer.
En annen flott ting med blokkjeder er at de er vanskelige å hacke. For å lykkes med å kontrollere en blokkjede, ville en angriper må kontrollere 51 % av den totale kraften. Fordi blokkjeder består av hundrevis eller tusenvis av noder, må angriperen kompromittere over halvparten av de aktive nodene for å få kontroll. Dette gir blokkjedeteknologien et forsprang på mange andre former for datalagring og opptak.
Blokkjeder gir også brukere et høyere nivå av personvern enn tradisjonelle finansielle tjenester. Blokkjeder vil vise lommebokadressen til avsender og mottaker, men det er der det slutter. Ditt navn, kontaktinformasjon og annen sensitiv informasjon vil aldri bli vist på blokkjeden, noe som hjelper deg å opprettholde anonymiteten din. Det er verdt å merke seg at en dyktig nettkriminell kan avdekke noens identitet via lommebokadressen deres, men dette er ikke veldig vanlig.
Det finnes også personvernmynter du kan bruke hvis du vil ha dine lommebokadresse for å forbli privat og usporbar.
Hva er kryptovaluta?
På de enkleste vilkårene er kryptovaluta en type virtuell eiendel som finnes på en blokkjede. Du kan tenke på kryptovaluta som dagligvarer og blokkjeder som transportbånd.
Som navnet antyder, er et kjerneelement i kryptovaluta kryptografi, en prosess for å lage kode som beskytter data ved konvertere den fra ren tekst til kryptert tekst. Kryptert tekst er tilfeldig og uleselig, noe som gjør det mye vanskeligere å utnytte de lagrede dataene. Dette sikkerhetslaget er det som tiltrekker mange til kryptovaluta, siden det tilbyr personvern og et høyere sikkerhetsnivå mot ondsinnede angrep.
Fordi kryptovalutaer er helt virtuelle, har de ingen fysisk representasjon. Kort sagt, kryptovalutaer er rett og slett kode og ingenting mer. Du har kanskje sett bilder av gyldne Bitcoin-mynter, også kjent som Casascius-mynter, men disse brukes til å lagre virtuelle Bitcoins og har ingen iboende verdi i selve markedet.
Kryptovalutaer kan og har verdi, med noen verdt titusenvis av dollar hver. Men verdien av en kryptovaluta er nesten alltid subjektiv for etterspørselen. Hvis etterspørselen etter en krypto stuper, vil prisen høyst sannsynlig synke sammen med den. Det er også svært lite regulering rundt kryptovaluta, noe som betyr at svindel, svindel og andre forbrytelser er vanlig, og mange gjerningsmenn blir aldri identifisert. Regjeringer over hele verden ønsker å slå ned på dette problemet, men utbredelsen av kryptokriminalitet er verdt å huske på.
Ny teknologi kan være vanskelig å forstå
Det er ingen skam å finne krypto, Web3 og blokkjeder forvirrende. Disse teknologiene er svært komplekse på mange måter og har bare kommet inn i mainstream-samtaler de siste årene. Men det er fullt mulig å forstå krypto, Web3 og blokkjeder og hvordan de er forskjellige, og vi er her for å hjelpe deg med det!
