macOS og Linux er begge gode operativsystemer. De er begge inspirert av Unix og er stabile og robuste.

Mye som disse to operativsystemene har til felles, er de unike på hver sin måte. La oss ta en titt på noen viktige forskjeller mellom macOS og Linux.

Kort historie om macOS og Linux

Hoveddelene av macOS og Linux er kjernen, kjerneverktøy, GUI eller skrivebordsmiljø og applikasjoner.

macOS er basert på en BSD Unix-kjerne kjent som Darwin som er åpen kildekode. De andre delene av macOS (for eksempel GUI og kjerneapplikasjoner) er lukket kildekode og proprietære. Apple bygger og vedlikeholder disse programvaresystemene, og de kommer som en del av Mac-enheten din.

Apple tok i bruk Unix til macOS på begynnelsen av 2000-tallet. Før det var macOS basert på et ikke-Unix-operativsystem.

Linux på den annen side startet som et personlig prosjekt og som en klone av Unix-operativsystemet på begynnelsen av 90-tallet av Linus Torvalds. Strengt tatt er Linux bare kjernen. Selve operativsystemet består av kjernedeler som GNU-verktøyene og skrivebordsmiljøer som GNOME, KDE, etc.

1. Åpen kildekode vs. Proprietær programvare

Både Linux og macOS bruker åpen kildekode-programvare i stor grad, men mens Linux-distribusjoner er helt åpen kildekode, er deler av macOS lukket kildekode og proprietær.

Fra åpen kildekodekjernen til kjerne GNU-verktøy og GUI-miljøer, er Linux selve symbolet på gratis og åpen kildekode-programvare. Du står fritt til å modifisere og pakke om hele operativsystemet etter eget ønske. Du kan til og med kommersialisere og tjene penger på det, slik tilfellet er med Red Hat Enterprise Linux.

I de fleste tilfeller krever lisensvilkårene for Linux at endringene du gjør også gjøres offentlig for fellesskapet.

Med macOS er det hovedsakelig kjernen som er åpen kildekode. De andre delene som skrivebordet og applikasjonene er ikke åpen kildekode. Selvfølgelig er andre komponenter fra Apple som programmeringsspråket Swift åpen kildekode.

I motsetning til Linux, som du kan bruke på hvilken som helst maskinvare du ønsker, er macOS ment å brukes på Mac-enheter. Når du kjøper en PC fra Apple, betaler du for både programvare og maskinvare.

2. Programvareadministrasjon

Linux har lenge omfavnet konseptet med å ha sentrale programvarelager, hvorfra brukere enkelt kan laste ned og installere applikasjoner ved hjelp av kommandolinjen eller via grafiske verktøy.

De fleste Linux-distroer kommer med pakkebehandlere som APT på Debian-baserte distroer, DNF eller Yum på Fedora og Red Hat Enterprise Linux, og Pacman på Buebaserte distroer. Med en pakkebehandling kan du enkelt installere, fjerne, oppdatere og administrere programvare på PC-en.

Den tradisjonelle metoden for å installere applikasjoner på macOS er via applikasjonsmappen. Du laster ned applikasjonen du vil installere fra internett og drar den deretter inn i applikasjonsmappen, så tar macOS seg av resten.

Et annet, nyere alternativ er å bruke Mac App Store til å installere programvare.

Du kan også bruke Homebrew, en pakkebehandler som fungerer på macOS på en mye lignende måte som Linux-pakkebehandlere som APT. Homebrew fungerer også på Linux.

3. Fremtredende kommandolinje

Den sanne kraften til Linux er i terminalen eller kommandolinjen. macOS har en lignende terminalemulator tilgjengelig, men mye av oppmerksomheten går til det fancy Mac-skrivebordet.

Terminalen lar deg samhandle med PC-en og programvareressurser på en effektiv og enkel måte. I tillegg lar den deg automatisere og planlegge oppgaver enkelt. Programvareingeniører, avanserte brukere og systemadministratorer som kjører Linux inkorporerer terminalen i stor grad i arbeidsflyten.

De fleste Linux-distroer bruker Bash (GNU Bourne Again Shell) som standard skall for terminalen. I 2019 erstattet Apple Bash-skallet til fordel for Zsh (Z-skall). Z-skallet er svært tilpassbart og deler mange likheter med Bash, ksh og tcsh.

Fordi Linux og macOS stort sett bruker lignende skall, vil kjernekommandoene du kjører på en Linux-PC også fungere på Mac-en din og omvendt.

4. Skrivebordsmiljøer

I de tidlige dagene av Linux ble ikke operativsystemer basert på kjernen levert med en GUI, og de fleste Linux-servere gjør det fortsatt ikke. Du måtte samhandle med operativsystemet via terminalen. Med tiden ble skrivebordsmiljøer utviklet for å hjelpe brukere med å samhandle med operativsystemet i en mer intuitiv og vennlig måte, slik at operativsystemet kan imøtekomme både avanserte og ikke-tekniske brukere.

Som med alle ting Linux, det er flere skrivebordsmiljøer som du kan velge mellom, som alle tilbyr en unik måte for deg å samhandle med systemet. Noen fremtredende skrivebordsmiljøer inkluderer GNOME, XFCE, KDE, Deepin, etc. Du står fritt til å installere flere skrivebordsmiljøer på Linux, men du kan bare bruke ett om gangen.

GUI på macOS er standard og det samme for alle brukere. Bortsett fra å endre bakgrunnsbilder, temaer og lignende justeringer, har du ikke muligheten til å installere en annen skrivebordsbehandling som endrer måten din macOS ser ut og føles på.

5. Konseptet med flere distribusjoner

På Linux er en distro eller distribusjon en bestemt type Linux som kommer med et spesifikt sett med applikasjoner, skrivebordsmiljø og systemverktøy. Ulike distroer retter seg vanligvis mot et spesifikt sett med brukere som etiske hackere, artister, programmerere, programvareutviklere, etc.

Det er bokstavelig talt tusenvis av Linux-distroer du kan velge mellom avhengig av arbeidsflyten din. For eksempel er Kali Linux, en Debian-basert distro, mest brukt til etisk hacking og penetrasjonstesting. Den kommer med mange verktøy og verktøy som passer for etiske hackere.

Arch Linux er et annet eksempel på en Linux-distro som er lett og kommer med minimalt med verktøy. Det er mye brukt av Linux-entusiaster og nerder som liker å tilpasse operativsystemene sine fra bunnen av.

På den annen side, med macOS, får alle samme type operativsystem uavhengig av hva deres lidenskap eller arbeid er. Dette er fordi Apple er det eneste selskapet som utvikler og kontrollerer operativsystemet. Det ville være kontraproduktivt for Apple å opprettholde flere varianter av et enkelt operativsystem.

Grunnen til at det er så mange Linux-distroer koker ned til det faktum at Linux-kjernen og dens kjernekomponenter alle er åpen kildekode. Dette lar brukere enkelt lage nye Linux-smaker som retter seg mot en bestemt målgruppe.

Linux vs. macOS: Slaget om de beste

Linux og macOS er begge flotte og deler litt Unix-arv. For eksempel kommer begge med et lignende kommandolinjeskall og har en identisk filstruktur. Alle andre forskjeller stammer fra det faktum at Linux-kjernen er åpen kildekode, og alle står fritt til å endre den.

Ikke sikker på hvilken Linux-distro du skal bruke? Med hundrevis av Linux-distroer å velge mellom, kan det være vanskelig å finne den rette. Debian-baserte distroer som Ubuntu og Pop!_OS er fantastiske og enkle å starte med.