Hva er hacktivisme og er det det samme som hacking?

Hacktivisme, eller internettaktivisme, har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Ulike hacktivisme-grupper har dukket opp og deres evne til å forårsake forstyrrelser er ubestridelig. Noen har til og med blitt ganske kjente, spesielt når de forbinder med høyprofilerte kampanjer.

Hacktivisme er ikke alltid ulovlig. Men hacktivister begår rutinemessig cyberkriminalitet mot både bedrifter og privatpersoner. Så hvis du har noen form for online tilstedeværelse, er det en viktig trussel å forstå.

Så hva er egentlig hacktivisme og hva ønsker hacktivister egentlig?

Hva er hacktivisme?

Begrepet hacktivisme stammer fra begrepene hacking og aktivisme. Grovt sett betyr det misbruk av teknologi til sosiale eller politiske formål.

Hacktivister er ofte dataeksperter. Og de bruker ofte hacking-teknikker. Men begrepet kan også beskrive en aktivist uten tekniske ferdigheter som en varsler eller en anonym blogger.

Skaden påført av hacktivistiske aktiviteter varierer også mye. Det kan være like uskyldig som å fremme ytringsfrihet på sosiale medier. Eller det kan involvere nettangrep som tar hele organisasjoner offline.

Hacktivisme vs. Hacking

Begge vilkårene kan gjelde de samme aktivitetene. Den viktigste forskjellen mellom de to er hva skuespilleren har som mål å oppnå.

Hackere er ikke definert av motivasjonen deres. En hacker kan bryte seg inn på en datamaskin for økonomisk vinning eller fordi de ønsker å bevise sine evner.

En hacktivist er noen som prøver å oppnå et sosialt eller politisk resultat. De kan bryte seg inn i et datanettverk og kan til og med stjele konfidensielle filer. Men i så fall vil en hacktivist vanligvis publisere disse filene på nettet i stedet for å selge dem.

Juridisk er det ikke alltid en forskjell. Hacktivister begår rutinemessig nettkriminalitet. Motivasjonen til skuespilleren har svært liten effekt på potensielle straffer.

Hva håper hacktivister å oppnå?

Folk utfører hacktivisme av en rekke forskjellige årsaker. Men de fokuserer vanligvis på spørsmål knyttet til menneskerettigheter, ytringsfrihet og informasjonsfrihet.

Målet med individuelle angrep er ikke alltid lett å forstå. For eksempel kan en hacktivist forsøke å ta et nettsted offline for å bevise et poeng, diskreditere en organisasjon eller rett og slett ta hevn.

Hvilke mennesker retter hacktivister seg mot?

Hacktivister retter seg mot både organisasjoner og privatpersoner. Angripere velger vanligvis ofre fordi de representerer verdier eller synspunkter de er uenige i.

Hacktivisme utføres ofte som svar på oppførsel som hacktivistene anser som umoralsk. Dette kan være alt fra en person som sier feil ting til en organisasjon som driver med korrupsjon og/eller menneskerettighetsbrudd.

Hvorfor er hacktivisme et problem?

Hacktivister har per definisjon gode intensjoner. Spørsmålet om hvilke teknikker som er passende, kan imidlertid diskuteres. Dette er noe publikum, og til og med hacktivister selv, er uenige om.

Anonym blogging er en viktig del av ytringsfriheten. Datalekkasjer, selv om de er ulovlige, dokumenterer ofte andres ulovlige aktiviteter. Hacktivisme utføres ofte i håp om at det virker avskrekkende mot at andre gjør feil.

Kritikere av hacktivisme fremhever imidlertid det faktum at hacktivistiske aktiviteter ofte er ulovlige. Mål blir ofte valgt før hacktivister nødvendigvis har bevist noe galt. Hacktivister er også kjent for å forårsake betydelige økonomiske skader til ofrene sine.

Noen hacktivister klarer heller ikke å se ironien i det de gjør. Hacktivisme utføres vanligvis i ytringsfrihetens navn. Men ofre blir ofte valgt fordi de har sagt ting som en hacktivist er uenig i.

Typer hacktivisme

Hacktivisme er et vidt begrep og inkluderer et bredt spekter av ulike aktiviteter.

Anonym blogging

Hacktivisme utføres ofte for å endre opinionen. Anonym blogging lar folk oppnå dette målet uten å møte represalier. Nettkriminelle bruker anonym blogging for å forklare angrepene sine. Men den brukes også av varslere og meningsfulle bloggere i land uten ytringsfrihet.

Defacement av nettstedet

Hacktivister vil ofte ødelegge nettsteder for å få frem poenget sitt. Dette kan forhindre at et nettsted fungerer som det skal. Det kan også bestå av en melding som gjør en organisasjon flau eller diskrediterer. Disse angrepene er effektive fordi de ofte blir fanget opp av media.

Nettstedspeiling

Nettstedspeiling er prosessen med å replikere et helt nettsted og sette det på nettet ved hjelp av en annen URL. Det brukes først og fremst av hacktivister for å unngå geo-restriksjoner. Dette lar folk besøke begrensede nettsteder i land som sterkt sensurerer internettilgang.

Doxxing

Doxxing er handlingen for å oppdage en persons identitet og publisere denne identiteten på nettet. Det er et viktig verktøy for hacktivisme, som lar hacktivister straffe folk som ellers ville vært anonyme.

Lekk informasjon

Hacktivister hacker ofte private datasystemer og publiserer det de finner på nettet. Informasjonen de stjeler er ofte sensitiv, og de avslører den for å skape forlegenhet eller diskreditere offeret. Disse angrepene utføres ofte med risiko for betydelige fengselsstraffer.

DDoS-angrep

DDoS står for distribuert denial-of-service. DDoS-angrep ta nettsteder offline eller på annen måte forstyrre normal nettrafikk. De oppnår dette ved å sende så mange besøkende til et nettsted at serveren blir overveldet. DDoS-angrep er populære blant hacktivister fordi de kan skade store organisasjoner med minimal innsats.

Mest bemerkelsesverdige hacktivistorganisasjoner

Mange hacktivister opererer uavhengig, men det er også forskjellige bemerkelsesverdige hacktivistorganisasjoner. De mest bemerkelsesverdige inkluderer:

Anonym

Anonymous er uten tvil den mest kjente hacktivist-organisasjonen. Individuelle medlemmer identifiseres sjelden, men myndighetene har fortsatt arrestert mange. De retter seg typisk mot store organisasjoner og har utført vellykkede angrep mot ulike politikere. Disse inkluderer svært profilerte personer som Hillary Clinton og Donald Trump.

Wikileaks

Wikileaks er en non-profit medieorganisasjon opprettet av Julian Assange. Men det er også en hacktivistisk organisasjon som er ansvarlig for noen av de viktigste datalekkasjene i nyere historie. De har publisert gradert informasjon om Afghanistan-krigen. De ga også ut tusenvis av e-poster relatert til det amerikanske presidentvalget i 2016.

Kommer hacktivisme alltid til å skje?

Hacktivisme er en pågående trussel som neppe noen gang vil stoppe. Teknologi brukes stadig for å skjule informasjon og undertrykke ytringsfrihet. Forutsatt at dette skjer, vil det være mennesker som prøver å bruke teknologi for å oppnå det motsatte.

Individuelle hacktivister blir ofte arrestert. Men enhver rettsforfølgelse av en person eller gruppe blir vanligvis møtt med at andre umiddelbart tar deres plass.

Verdens mest kjente og beste hackere (og deres fascinerende historier)

White-hat hackere versus black-hat hackere. Her er de beste og mest kjente hackerne i historien og hva de gjør nå.

Les Neste

Om forfatteren