Hev musikkproduksjonsferdighetene dine med disse uunnværlige grunnleggende tingene.

Viktige takeaways

  • Maksimer mikseferdighetene dine ved å bruke volumfadere og panoreringshjul for å skape en balansert og dynamisk lyd.
  • Bruk EQ-er og kompressorer til å fikse utvaskede lyder og definere lydkildene dine.
  • Dra nytte av MIDIs allsidighet for raskt å eksperimentere og utvikle musikalske ideer.
  • Bruk referansespor for å sammenligne og forbedre din egen produksjon.

Mens prøving og feiling representerer en grunnleggende måte å vokse som musikkprodusent på, kan bruken av visse fremgangsmåter øke læringen og evnene dine betydelig. Gitt at det er uendelige tekniske og kreative muligheter i musikkproduksjon, vil vi skissere noen viktige praksiser som konsekvent kan utvikle din kreative evne.

1. Maksimer miksingen med volumfadere og panoreringsskiver

Selv om de beste verktøyene og pluginene ofte er nødvendige for å gi de beste resultatene, kan det være altfor enkelt å skumme over to kjerneverktøy når du blander – volumfadere og panoreringsskiver.

Volumfadere

Det er enkelt å justere volumfaderne på alle instrumentene dine slik at du kan høre dem; det er en kunstform for å få balansen akkurat slik at vokalen og perkusjonen din, for eksempel, dukker opp i miksen din.

Det er ofte kombinasjonen av optimale volumnivåer med plugins, som kompressorer og EQ-er, som skaper en definert og klar lyd. Før du skynder deg inn i de neste stadiene av miksingen, bruk litt mer tid med volumfaderne.

Det er en god idé å senke volumnivået på alle sporene dine slik at det høyeste stereoutgangsnivået ditt ligger rundt -4 til -10 dB. Dette gir takhøyde som er nødvendig for mestringsfasen. Bruk denne praksisen i begynnelsen av miksingen for å unngå problemer med klipping og spare deg for mer tidkrevende innsats.

Prøv deretter å presse opp volumet på hovedinstrumentene dine til overdrevne nivåer før du slipper dem tilbake. Se akkurat hvordan du kan lage dem uten at de høres harde ut. Prøv å skape en følelse av dybde med hovedinstrumentene foran, medfølgende instrumenter (som rytmegitarer) i midten, og mykere teksturer bak.

Panoreringsskiver

Panoreringsknotter er et av kjerneverktøyene dine for å generere en følelse av bredde i blandingen din. Det er enkelt å panorere forskjellige instrumenter til forskjellige panoreringsverdier; dette vil gi en følelse av bredde. Det er utfordrende å ta informerte panoreringsbeslutninger slik at høye eller lave frekvenser ikke akkumuleres eller kolliderer mellom instrumenter.

En av de beste fremgangsmåtene du kan bruke for å forbedre bruken av panoreringsskiver (og volumfadere) er å fjerne panorering fra alle instrumentene dine. Nå skal alt høres ned i midten. Dette vil gi deg en klarere ide om hvilke instrumenter som kolliderer med hverandre; visse lyder blir nesten uhørbare.

Kanskje vokalen din overdøver gitarene dine, eller omvendt. Når du har identifisert disse sammenstøtene, kan du bruke panoreringsskivene til å skille de spesifikke instrumentene.

Men til tider vil bassgitaren og kicktrommen din kollidere, og du vil at de begge skal forbli i sentrum. Det er her plugins, som EQ-er, kommer til unnsetning.

2. Fiks utvaskede lyder med EQ-er og kompressorer

EQ-er er et sentralt verktøy som du vil bruke i alle miksene dine. Det er noen måter du kan bruke dem til å hjelpe med å fikse og unngå utvaskede lyder fra enkeltstående eller flere instrumenter:

  • Bruk low-cut og high-cut-filtre på alle instrumentsporene og effektene (som romklang) for å fjerne unødvendige høy- og lavverdier. Dette vil hjelpe deg å unngå akkumulering av overskuddsfrekvenser som fører til mangel på definisjon i miksen din.
  • Bruk et filtersveip (intens boost med en smal Q) for å identifisere sterke ringeresonanser, og fjern dem kirurgisk. Dette vil rydde opp i blandingen din.
  • Klipp ett instrument, og forsterk et annet i samme frekvensområde for å fikse problemer med frekvensmaskering (som en bass og kick-tromme).

Se nærmere på hvordan du bruker EQ-er og filtre for en mer dyptgående titt på EQ-er og deres evner.

Et annet verktøy du vil bruke i alle miksene dine er kompressorer. Kompresjonsplugins er en fin måte å definere forskjellige lydkilder ytterligere, og gi dem litt punch og farge. Hvis kompressorer er et ukjent emne, se nærmere ulike typer kompressorer i tillegg til hvordan du bruker komprimeringsplugins.

For vokal, gitar, perkusjonsbussspor og andre instrumenter som kan bruke litt ekstra kohesjon, stramhet og kant, prøv følgende teknikker:

  • Legg til en FET-kompressor først, og sett en terskel som produserer rundt 2–3 dB forsterkningsreduksjon.
  • Bruk et raskt angrep for å komprimere transientene dine (det første utbruddet av en lyd) eller en langsom angrepstid for å slippe dem gjennom.
  • Bruk makeup gain-hjulet for å sikre at nivået på lydkilden er det samme før- og etterkomprimeringen.
  • Eksperimenter med forholdsverdier rundt 4:1.
  • Legg til en ekstra kompressor, f.eks. en optisk kompressor, for mer musikalsk komprimering.
  • Angi et lavt forhold (2:1), langsomme angreps- og utgivelsestider og et terskelnivå som gir omtrent 2 dB forsterkningsreduksjon.

3. Bruk MIDI for å eksperimentere med variasjon raskt

Allsidigheten til MIDI er et aspekt ved musikkproduksjon som bør utnyttes mest mulig. Det er et verktøy som lar hvem som helst lage et instrumentalt spor på et blunk uten musikkteorikunnskap. Det er enkelt å lage en musikalsk idé med MIDI og deretter gå videre.

En nyttig praksis er å komme tilbake til den ideen og bruke MIDI-redigeringsverktøy for raskt å eksperimentere og utvikle den. Bruk kvantisering til å eksperimentere med forskjellige rytmer, for eksempel å legge til 16. trillinger eller dempe eksisterende noter.

De MIDI-redigeringsverktøy i Logic Pro (og de fleste DAW-er) lar deg velge MIDI-noter og randomisere hastighetsverdiene innenfor et spesifisert område. Bruk denne teknikken for å legge litt vitalitet til MIDI-delene dine, slik at de ikke virker blide og helt digitale.

Alt dette kan gjøres uten å måtte spille inn de digitale instrumentene dine igjen og igjen, så det er egentlig ingenting å tape ved å dykke ned i MIDI-redigeringsverktøyene dine.

4. Bruk referansespor

En god øvelse du bør bruke under mikse- og masteringsprosessen er å sammenligne musikkarbeidet ditt med referansespor. Et godt referansespor vil møte de høyeste produksjonsstandardene og dele stilistiske trekk med arbeidet ditt; som å være i samme sjanger.

Ideelt sett bør du laste ned en høykvalitets lydfil av referansesporet ditt, og plassere det på et lydspor i DAW-en din. Deretter kan du sammenligne arbeidet ditt med referansen og finne ut hvor din egen skapelse kan forbedres. Bruk for eksempel EQ-er på sporet ditt og referansen, og du bør se en visuell representasjon av hvor sporenes frekvensinnhold kan forbedres.

Mens du kan bruke strømmeplattformer for å høre referansespor, kan nettsteder som f.eks Korpsleir lar deg støtte favorittartistene dine ved å kjøpe og laste ned sporene deres. Det er også noen nettsteder du kan bruke til å laste ned musikk lovlig gratis.

Øv og avgrens musikkproduksjonsferdighetene dine

For å produsere et flott spor, må du starte med solid fundament. Invester tid i å balansere nivåene på sporet ditt for å generere en følelse av dybde. I tillegg kan du legge til litt stereobredde og skille konkurrerende instrumenter ved å bruke panoreringsskivene.

Bruk EQ for å fikse frekvensproblemer som fører til utvaskede lyder, og få mest mulig ut av kompressorer for å stramme opp lyden. Deretter kan du avgrense MIDI-ideene dine med rask eksperimentering, og finne referansespor å sammenligne og lære av. Gjør det, og kvaliteten på produksjonene dine vil forbedres med stormskritt.