Hvordan blande musikk: En guide for nybegynnere

Miksing i musikkindustrien pleide å være en eksklusiv praksis som bare lydingeniører med et vell av dyrt studioutstyr kunne utføre. I dag lar digitale lydarbeidsstasjoner (DAW-er) artister og musikkelskere dykke inn i en verden av å mikse seg selv hjemmefra.

Selv om det er enklere enn noen gang for noen å mikse musikk, er miksing en kunstform hvis krav og omfattende verktøysett kan være lett å gå seg vill i. Vi vil gå gjennom de grunnleggende aspektene ved miksing, slik at du kan gå i en god retning i jakten på miksing perfeksjon.

Hva er blanding?

Blanding kan beskrives som praksisen med å generere ren, klar og definert lyd fra flersporsopptak. Med andre ord vil hvert musikalsk element og instrument i en miks ha sitt nivå (volum) og posisjon balansert i forhold til alle de andre lydelementene i et gitt spor.

En god blanding vil gi lytteren en klar idé om plassen hvert musikalsk aspekt opptar; summen av delene skaper en større sammenhengende helhet. En dårlig blanding inkluderer ofte utvaskede lyder og mangel på klarhet ettersom flere instrumenter og effekter konkurrerer om samme plass.

Miksing representerer et av nøkkelstadiene i prosessen med musikkproduksjon. Vanligvis skjer det etter at komposisjon, arrangement og lyddesign/produksjon har funnet sted, men de fleste skapere bruker mikseverktøy gjennom hele produksjonsprosessen.

Nå som vi har en grunnleggende idé om hva miksing innebærer, la oss gå gjennom noen av kjerneverktøyene.

1. Veksle mellom volumfaders og panoreringsskiver

Selv om du kanskje tror at miksing av høy kvalitet først og fremst er avhengig av dyre plugins, må du aldri undervurdere rollen til volumfaders og panoreringsskiver.

Uansett hvordan du kler opp et instrument med fancy plugins, noen ganger er alt du trenger for at et instrument, trommesett eller vokal skal "poppe" den riktige volumbalansen. Enkelte plugins kan deretter brukes til å polere og foredle lyden ytterligere.

På samme måte er en av hovedutfordringene ved miksing å unngå at flere instrumenter konkurrerer om samme plass, for eksempel vokal og gitar. Det finnes en rekke metoder du kan bruke individuelt eller samlet for å løse dette problemet. Noen ganger er imidlertid den enkleste veien den beste; identifiser instrumenter hvis grunnleggende frekvenser er like, og prøv å skille dem i stereofeltet via panorering.

Det er verdt å nevne at noen produsenter liker å forlate panorering for de siste stadiene av mikseprosessen. Dette gir dem utfordringen med å få hvert musikalsk element til å lyde definert mens de alle høres ned i midten. Enten du er egnet til denne teknikken eller ikke, kan den være uvurderlig for å vise deg hvilke instrumenter som kolliderer, siden noen kan bli nesten uhørlige.

2. Bruk equalizere

Blant de første pluginene som blandeingeniører strekker seg etter er equalizere (EQ-er). EQ-er er frekvensredigeringsverktøy som lar deg forme frekvensinnholdet til instrumentene dine. Dette er viktig siden de fleste instrumenter sender ut unødvendige frekvenser i høy- og lavend.

I tillegg produserer de fleste instrumenter, spesielt live-innspilte, harde ringeresonanser. EQ-er er et flott verktøy for kirurgisk fjerning av slike ubehagelige toner. For mer detaljert informasjon om EQ-er, se nærmere hvordan du bruker EQ-er for å forbedre lyden din.

Det kan også være lurt å se nærmere de forskjellige typene EQ-er, da dynamiske EQ-er, for eksempel, kan tillate deg å kutte eller øke visse frekvenser bare når de blir problematiske. Dette betyr at resten av lyden din vil være upåvirket av disse EQ-filtrene.

EQ-er er avgjørende for å redusere plassen instrumentene dine opptar. Et annet verktøy som fungerer på samme måte er kompresjon.

3. Påfør kompresjon

Kompresjonsplugins tjener først og fremst til å redusere forsterkningen til en gitt lydkilde ved å redusere forskjellen mellom dens høyeste og roligste deler (dynamisk kontrast). På en måte strammer de opp lyden de jobber med, og noen kompressorer legger også til ønskelige soniske farger.

Kompressorer kan være ganske skremmende i begynnelsen, spesielt ettersom det er forskjellige typer kompressorer som fungerer på forskjellige måter. Se nærmere på hvordan du bruker komprimeringsplugins for å fjerne mystikken og den tilsynelatende kompleksiteten bak kompressorer.

4. Bruk reverb og andre effekter

Reverberation-plugins, eller reverb for kort, gir rommet der musikkelementene dine lever og puster inn. Uten romklang høres lyd helt unaturlig ut. Å finne den rette typer romklang for ulike instrumenter er en del av utfordringen og gleden ved å mikse.

For effekter som romklang, delay og forvrengning, er det best å sette opp send/aux-spor og sende dine valgte instrumenter til dem. Dette lar deg blande inn effekten etter eget ønske, og plassere andre effekter som EQ for å unngå opphopninger av uønskede frekvenser. Motsatt fungerer EQ-er og kompressorer ofte best som insert-plugins (settes inn direkte på en gitt kanalstrip).

Hvis du føler deg overveldet når du prøver å bestemme deg for hva du skal gjøre med effektene dine og alle deres soniske muligheter, prøv å husk at mindre er mer. Følg instinktene dine, la ulykker inspirere deg, og prøv å ikke legge til flere nye uten god grunn.

Husk at hver tilleggseffekt er et annet element i blandingen din, og det må lages plass til den på en eller annen måte.

5. Bruk automatisering

Automatisering er et av de beste verktøyene for å unngå en statisk blanding og legge til dynamikk til musikken din. Det bidrar til å legge til kontrast som er en av de mest verdifulle og ønskede aspektene ved kunst og musikk i alle dens former.

Selv om automatisering oftest brukes til å dynamisk endre volumnivåer til forskjellige instrumenter, kan du også bruke det for å øke styrken til romklangen din eller forsinke på slutten av en frase, eller kutte opp- eller nedover i en synth i en intro.

Lær å bruke automatisering i din DAW, og du kan automatisere hvilken som helst parameter i miksen din. Begrens deg selv til noen få aspekter til å begynne med, for eksempel volum, panorering og EQ, og bygg sakte opp fokus i henhold til stilen din.

6. Gjør de siste tilpasningene i DAW-en din

Målet med blandingsprosessen er å produsere en endelig feilfri mixdown som er klar for mastering. Det vil du visne alle lydområdene dine for å unngå sprett og klikk, og gå gjennom hvert spor for å sikre at det ikke er unødvendige lyder. Benytt deg fullt ut av DAWs arsenal av redigeringsverktøy for å rydde opp og finjustere alt du kan, for eksempel tonehøyde og timing.

Før du sender miksingen din til en masteringingeniør, eller starter masteringsprosessen selv, sjekk og se om du kan høre hvert soniske element i miksen din. Ikke sett deg fast i perfeksjonisme, og når det er godt nok, er det tid for siste fasen av mestring.

Lag en klar blanding

Miksing er en kreativ og teknisk prosess for å balansere alle dine musikalske elementer til en definert, gripende og sammenhengende helhet. Bruk volumfadere og panoreringshjul for å stille inn nivåbalansen mellom instrumenter og effekter, samt plassere dem i stereofeltet. Deretter kan du stramme opp frekvensinnholdet og den dynamiske kontrasten til lyden din med equalizere og kompressorer.

Legg til effekter som romklang og automatisering for å legge til plass, kontrast og vitalitet til miksen din. Avslutt med finjusterende redigeringer i DAW-en din, og det musikalske arbeidet ditt er klart for den siste fasen av musikkproduksjonen.