Bygge sikker programvare: Hvordan integrere sikkerhet i utviklingslivssykluser

Software Development Life Cycle (SDLC) er en metodisk tilnærming designet for å hjelpe deg med å lage programvare av høy kvalitet raskt og effektivt. Du får et veikart som veileder deg i utviklingsprosessen, fra unnfangelse til vedlikehold.

Men det er viktig å integrere beste praksiser for cybersikkerhet hele veien. Du kan ikke overse stedet for sikkerhet i prosessen din, da du risikerer å ha sårbarheter i programvaren din eller oppdage feil hvis du ikke implementerer riktige cybersikkerhetstiltak.

Hvorfor er det viktig å integrere cybersikkerhet i utviklingssyklusen din?

Å bygge sikker programvare gir mange fordeler. Ikke bare ivaretar den kritiske data som f.eks personlig identifiserbar informasjon eller beskyttet helseinformasjon, men det avverger også trusler som skadelig programvare og phishing. Ved å følge beste praksis for sikkerhet kan du omgå store fallgruver, som kan svekke et selskaps omdømme.

Videre øker overholdelse av industristandarder kundens tillit, reduserer forsyningskjederisikoen og fremmer en kultur som legger vekt på konsekvent vekst og sikkerhetsbevissthet.

Hvordan integrere cybersikkerhet i utvikling av programvare

Det finnes ulike tilnærminger til programvareutvikling livssyklus (SDLC), inkludert fossefall, V-formede, big bang, iterative og inkrementelle modeller, for å nevne noen. Søkelyset her er imidlertid på den smidige modellen, ofte et toppvalg for bedrifter.

Ved å segmentere prosjektet i små biter og levere i kontinuerlige sykluser, kan denne modellen skryte av rask utvikling, fleksibilitet til skiftende behov, optimal ressursutnyttelse og konsekvent målbare resultater.

1. Behovsanalyse

For å levere et godt produkt, bør du ha detaljert innsamling, undersøkelse og effektiv dokumentasjon av kravene.

Denne innsamlingsprosessen, også kalt elicitation, er der du samler tydelig og korrekt klient spesifikasjoner – la klienten på en adekvat måte beskrive hva de ønsker, og involverer formelle møter med tilstedeværende interessenter. Under analysen brainstormer interessentene for å bestemme gjennomførbarheten av prosjektet.

Sikkerhet krever at du dekker aspekter som tilgangskontroller, databeskyttelse, autentiserings- og autorisasjonsmekanismer, sikre kommunikasjonsprotokoller og kryptering. Du må også gjennomføre en grundig risikovurdering, identifisere sannsynligheten for trusler og sårbarheter i systemet ditt mens sikre at du oppfyller alle bransjespesifikke krav knyttet til personvern, som Payment Card Industry Data Security Standard (PCI) DSS) eller Health Insurance Portability and Accountability Act av 1996 (HIPAA).

Det er viktig å identifisere sikkerhetsmål som stemmer overens med det overordnede prosjektets mål før du går videre til neste trinn.

2. Design og arkitektur

Dette stadiet innebærer å utvikle en designplan basert på Design Document Specification (DDS) som involverer arkitekturen til programvaren – programmeringsspråket, databaser, APIer, operativsystem, grensesnitt, etc. Det innebærer også å lage en funksjonsliste, UI-design, sikkerhetstiltak og infrastrukturkrav.

Bruker sikkerhet involverer "defense-in-depth"-strategien, som sikrer at hvis en trusselaktør skalerer over ett lag, er det andre sikkerhetstiltak på plass for å beskytte programvaren, for eksempel brannmurer, inntrengningsdeteksjonssystemer og kryptering. Det er også viktig å implementere sikkert utformede applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API), for å motvirke uautorisert tilgang og manipulering av data.

I tillegg må du sørge for at du sikkert konfigurerer programvarekomponentene dine innenfor retningslinjene gitt av bransjesikkerhetsrammer samtidig som du reduserer antall funksjonalitet og tjenester du eksponerer for online trusler.

3. Utvikling

Dette stadiet er selve produktutviklingen, og setter kravene inn i koden for å produsere produktet. Hvis det er delt inn i handlingsbare deler, bør dette ta så kort tid som mulig samtidig som det gir høyest verdi og kvalitet.

Det er best å innlemme sikker kodingspraksis som inndatavalidering, utdatakoding og sikker feilhåndtering for å forhindre sårbarheter som SQL-injeksjon og Cross-Site Scripting (XSS). Det er også viktig å implementere prinsippet om minste privilegium, der programvarekomponenter og personer kun er kjent med data og systemer som lar dem utføre sine funksjoner, samtidig som de begrenser virkningen av et mulig sikkerhetsbrudd.

Andre sikkerhetsprinsipper innebærer bruk av sikre kommunikasjonsprotokoller som HTTPS når du kommuniserer sensitiv informasjon (dvs. krypteringsteknikker for å beskytte sensitive data), og unngå hardkodingsinformasjon som passord, API-nøkler og kryptografiske nøkler til kildekode.

4. Testing og kvalitetssikring

Før du presenterer den ferdige programvaren for kunden din, må kvalitetssikringsteamet ditt utføre valideringstesting for å sikre at alt fungerer som det skal. Det finnes ulike typer testing – ytelsestesting, funksjonstesting, sikkerhetstesting, enhetstesting, brukervennlighetstesting og aksepttesting.

Det finnes også typer sikkerhetstesting: penetrasjonstesting, sårbarhetsskanning og sikkerhetsfokusert regresjonstesting.

Du bør fokusere på å sette opp et sikkert testmiljø, etterligne produksjonsstadiet, men sikre at du ikke eksponerer sensitiv eller viktig informasjon. Du kan bruke tilgangskontroller og nettverkssegmentering for å redusere risikoen.

I tillegg bør du innlemme kodingsgjennomganger for å oppdage sikkerhetsrelaterte problemer; sørg for at dataene du bruker under testingen ikke inneholder ekte brukerdata, produksjonsdata eller sensitiv informasjon, for å forhindre utilsiktet eksponering.

5. Distribusjons- og konfigurasjonsadministrasjon

Du kan nå gi ut produktet til allmennheten (eller spesifikke brukere hvis omfanget av programvaren din er mer begrenset). Noen ganger kan dette skje i etapper, avhengig av bedriftens forretningsstrategi. Du kan imidlertid fortsatt gjøre oppgraderinger til produksjonen.

Den sikre utviklingsprosessen involverer automatisert distribusjon, sikker kommunikasjon og tilbakerullingsplaner for å gå tilbake til en tidligere kjent tilstand hvis sikkerhetstrusler eller hendelser oppstår. Med sikker konfigurasjonsadministrasjon må du standardisere konfigurasjoner, utføre regelmessige konfigurasjonsrevisjoner, bruke versjonskontrollsystemer for å spore endringer og uautoriserte modifikasjoner, og sikkert lagre og administrere sensitive legitimasjon.

Det er også viktig å utføre sikkerhetsoppdateringsadministrasjon ved å overvåke sårbarheter, ta i bruk sikkerhetsoppdateringer umiddelbart og teste dem i et oppsamlingsmiljø før distribusjon.

6. Drift og vedlikehold

Denne siste fasen involverer rettidig vedlikehold av programvaren, det vil si å fikse feil, legge til nye funksjoner og oppgradere (for det meste basert på tilbakemeldinger fra brukere eller når teamet oppdager en feil).

Innlemming av sikkerhet innebærer å etablere en responsplan for hendelser og definere rollene og ansvaret til hvert teammedlem. Kontinuerlig overvåking av programvaren og dens infrastruktur hjelper til med å oppdage mulige brudd eller trusler.

I tillegg må du sørge for sikkerhetskopiering og gjenoppretting av data i tilfelle løsepengevareangrep; og gi sikkerhetsbevissthetstrening til alle teammedlemmene dine for å hindre dem i å falle for vanlige sosiale ingeniørangrep. Det er viktig å sikre at programvaren din alltid er i samsvar med sikkerhetsstandarder og regulatoriske krav, så utfør regelmessige interne og eksterne revisjoner.

På tide å pensjonere programvaren din?

Når du har brukt SDLC-modellen din, og integrert sikkerhetsprotokoller og -praksis i hvert trinn, kan programvaren din fortsatt leve ut sin nytte til slutt.

I dette tilfellet er det viktig å effektivt disponere alle ressursene som kan kompromittere sikkerheten din hvis den faller i feil hender. Ikke glem å informere brukerne dine om slutten av programvaren, samt eventuelle erstatninger du kan ha opprettet.