Når mange maskiner målretter nettstedet eller serverne dine, kan alle systemene dine krasjer. Du trenger en plan.

Distribuert Denial-of-Service (DDoS)-angrep er blant de mer utbredte utfordringene innen nettverkssikkerhet. Disse angrepene fører ofte til økonomiske, omdømme- og tidsmessige tap for både enkeltpersoner og bedrifter.

Selv om mange strategier og løsninger har blitt implementert for å motvirke slike trusler, har de ennå ikke blitt fullstendig utryddet. Derfor er det avgjørende å forstå de grunnleggende forskjellene mellom DoS og DDoS, forstå forebyggende tiltak og kjenne til handlinger etter angrep.

Forstå DoS- og DDoS-konsepter

Denial-of-service (DoS)-angrep fokuserer på å overbelaste et målsystems ressurser for å få det til å ikke reagere. Tenk på det som en folkemengde som prøver å komme inn i et lite rom på en gang. Rommet har ikke plass til alle, så det blir utilgjengelig. Dette er hvordan disse nettangrepene retter seg mot bestemte applikasjoner eller nettsteder, noe som gjør tjenestene utilgjengelige for legitime brukere.

instagram viewer

Hackere kan oversvømme et nettverk med overflødig data for å belaste alle tilgjengelige ressurser, utnytte serversårbarheter eller bruke strategier som refleksjonsforsterkning, der de villeder mål ved å reflektere høyvolum nettverkstrafikk ved bruk av tredjepart servere. Denne tilsløringen gjør det utfordrende å fastslå angrepets sanne opprinnelse.

Når flere maskiner jobber sammen for å starte et slikt angrep, kalles det et DDoS-angrep (Distributed Denial-of-Service). DDoS-angripere kontrollerer ofte botnett. Se for deg disse som hærer av kaprede datamaskiner som jobber sammen for å skape den overveldende mengden.

Denne botnett-hæren kan bestå av følsomme Internet of Things (IoT)-enheter som ofte kjører på standardpassord og har svake sikkerhetsfunksjoner. Slike enheter, når de er under en angripers kontroll, kan bli en del av formidable arsenaler som brukes til omfattende nettangrep. Noen angripere tjener til og med penger på kontrollen ved å tilby botnettene sine til andre i angrep-for-leie-ordninger.

Hva du skal gjøre før et DDoS-angrep

Å være forberedt på DDoS-angrep er avgjørende for å beskytte dine digitale eiendeler. Først må du forstå hvilke av tjenestene dine som er tilgjengelige på nettet og deres sårbarheter. Fokuset ditt bør avhenge av hvor kritiske disse tjenestene er og hvor tilgjengelige de må være. Grunnleggende cybersikkerhetstiltak kan styrke deg mot slike angrep.

Sjekk om din nettapplikasjonsbrannmur (WAF) dekker alle viktige eiendeler. En WAF fungerer som en sikkerhetsvakt, og undersøker besøkende (netttrafikk) for å sikre at det ikke er ondsinnet hensikt før de slipper inn. Å se etter avvik her kan gi deg tidlig intervensjon. Forstå også hvordan brukere kobler til nettverket ditt, enten på stedet eller gjennom virtuelle private nettverk (VPN).

DDoS-beskyttelsestjenester kan redusere angrepsrisikoen. I stedet for å stole utelukkende på en Internett-leverandørs (ISP) beskyttelse, selv om du bruker en av de raskeste Internett-leverandørene, vurder å registrere deg hos en spesialisert DDoS-beskyttelsestjeneste. Slike tjenester kan oppdage angrep, identifisere kilden deres og blokkere ondsinnet trafikk.

Ta kontakt med din nåværende ISP og Cloud Service Provider (CSP) for å forstå DDoS-beskyttelsen de tilbyr. For å unngå et enkelt feilpunkt, se gjennom systemene og nettverket for høy tilgjengelighet og lastbalansering.

Ved å lage en DDoS-responsplan får du et veikart for handlinger under et angrep. Denne planen skal beskrive hvordan du oppdager angrep, reagerer og gjenoppretter etter angrep. Sørg også for kontinuerlig kommunikasjon med en forretningskontinuitetsplan under et DDoS-angrep.

Ved å lage en DDoS-responsplan får du et veikart for handlinger under et angrep. Denne planen skal beskrive hvordan du oppdager angrep, reagerer og gjenoppretter etter angrep. Det som imidlertid er enda viktigere er å forstå hvordan du skal handle når du er midt i et slikt angrep.

Hva du skal gjøre under et DDoS-angrep

Under et DDoS-angrep kan man legge merke til forskjellige tegn som spenner fra uvanlige nettverkslag ved tilgang til filer eller nettsteder til ekstraordinært høy CPU- og minnebruk. Det kan være topper i nettverkstrafikken, eller nettsteder kan bli utilgjengelige. Hvis du mistenker at organisasjonen din er under et DDoS-angrep, er det viktig å få kontakt med tekniske eksperter for veiledning.

Det er fordelaktig å henvende seg til Internett-leverandøren for å finne ut om avbruddet er på slutten eller om nettverket deres er under angrep, noe som kan gjøre deg til et indirekte offer. De kan gi innsikt i et passende handlingsforløp. Samarbeid med tjenesteleverandørene dine for å bedre forstå angrepet.

Forstå IP-adresseområdene som brukes til å starte angrepet, sjekk om det er et spesifikt angrep på bestemte tjenester, og assosier server-CPU/-minnebruk med nettverkstrafikk og applikasjonslogger. Når du forstår angrepets natur, iverksetter du avbøtende tiltak.

Det kan være nødvendig å foreta pakkefangst (PCAP) av DDoS-aktiviteten eller samarbeide med sikkerhets-/nettverksleverandører for å få tak i disse PCAP-ene. Pakkefangst er i hovedsak øyeblikksbilder av data trafikk. Tenk på det som CCTV-opptak for nettverket ditt, slik at du kan se og forstå hva som skjer. Ved å analysere PCAP-er kan du bekrefte om brannmuren blokkerer ondsinnet trafikk og tillater legitim trafikk gjennom. Du kan analyser nettverkstrafikk med et verktøy som Wireshark.

Fortsett å jobbe med tjenesteleverandører for å implementere avbøtende tiltak for å avverge DDoS-angrep. Implementering av konfigurasjonsendringer i det eksisterende miljøet og igangsetting av forretningskontinuitetsplaner er andre tiltak som kan hjelpe til med intervensjon og gjenoppretting. Alle interessenter bør være klar over og forstå deres roller i intervensjon og utvinning.

Det er også viktig å overvåke andre nettverksressurser under et angrep. Trusselaktører har blitt observert å bruke DDoS-angrep for å avlede oppmerksomheten fra sine hovedmål og utnytte muligheter til å starte sekundære angrep på andre tjenester i et nettverk. Vær på vakt for tegn på kompromiss med berørte eiendeler under avbøtende tiltak og når du går tilbake til driftsstatus. Under gjenopprettingsfasen, vær på vakt for andre unormaliteter eller indikatorer på kompromiss, og sørg for at DDoS ikke bare var en distraksjon fra mer ondsinnede pågående aktiviteter i nettverket ditt.

Når angrepet har gått over, er det like viktig å reflektere over ettervirkningene og sikre langsiktig sikkerhet.

Hva du skal gjøre etter et DDoS-angrep

Etter et DDoS-angrep er det avgjørende å være årvåken og kontinuerlig overvåke nettverksressursene dine for ytterligere unormaliteter eller mistenkelige aktiviteter som kan antyde et sekundært angrep. Det er en god praksis å oppdatere DDoS-responsplanen din, og inkludere erfaringer knyttet til kommunikasjon, redusering og gjenoppretting. Regelmessig testing av denne planen sikrer at den forblir effektiv og oppdatert.

Å ta i bruk proaktiv nettverksovervåking kan være avgjørende. Ved å etablere en grunnlinje for regelmessig aktivitet på tvers av organisasjonens nettverk, lagring og datasystemer, kan du lettere oppdage avvik. Denne grunnlinjen bør ta hensyn til både gjennomsnittlig og høytrafikkdager. Å bruke denne grunnlinjen i proaktiv nettverksovervåking kan gi tidlige advarsler om et DDoS-angrep.

Slike varsler kan konfigureres til å varsle administratorer, slik at de kan sette i gang responsteknikker rett ved begynnelsen av et potensielt angrep.

Som du har sett, krever etterspillet både refleksjon og forventning om fremtidige angrep. Det er her det å forstå hvordan man holder seg i forkant av kurven blir sentralt.

Ligge et skritt foran DDoS-trusler

I den digitale tidsalderen har frekvensen og sofistikeringen av DDoS-angrep vokst bemerkelsesverdig. Etter hvert som du har gått gjennom konseptene, forberedelsene og responsive handlingene til disse truslene, blir én ting klart: proaktive tiltak og kontinuerlig årvåkenhet er avgjørende. Selv om det er viktig å forstå mekanikken til et DDoS-angrep, ligger reell beskyttelse i vår kapasitet til å forutse, svare og tilpasse seg.

Ved å holde systemene våre oppdatert, overvåke nettverkene våre flittig og dyrke en kultur med bevissthet om cybersikkerhet, kan vi minimere virkningene av disse angrepene. Det handler ikke bare om å avlede den nåværende trusselen, men å forberede seg på fremtidens nye utfordringer. Husk at i det stadig skiftende landskapet av digitale trusler, er det å holde seg informert og forberedt ditt sterkeste forsvar.