Arduino har lenge vært den foretrukne mikrokontrollerplattformen for elektronikkprosjekter, men hvordan sammenligner Raspberry Pi Pico seg?
Blant de beste konkurrentene på mikrokontrollermarkedet i dag, skiller Raspberry Pi Pico og Arduino seg ut som populære valg. Begge tilbyr unike funksjoner og fordeler, som tilfredsstiller ulike behov og ferdighetsnivåer. Riktignok er det kanskje ikke alltid et opplagt valg ved første øyekast - spesielt når du er ny DIY-elektronikk.
Det er derfor vi i dag sammenligner Raspberry Pi Pico og Arduino på tvers av ulike aspekter for å hjelpe deg med å bestemme hvilken mikrokontroller som passer best til dine prosjekter.
Prosessorkraft
Med introduksjonen av Arduino Uno R4 har landskapet av mikrokontrollere tatt et betydelig sprang fremover.
La oss starte med den mest bemerkelsesverdige oppgraderingen, som er den kraftige Renesas RA4M1 (32-bit Arm Cortex-M4) prosessor, som kjører på en imponerende 48MHz. Dette representerer en betydelig 3x til 16x økning i prosessorkraft sammenlignet med den forrige Arduino Uno R3. Cortex-M4-arkitekturen leverer høyere ytelse, raskere klokkehastigheter og mer avanserte instruksjonssett, noe som gjør at Uno R4 kan kjøre kode mer effektivt og i et raskere tempo.
Arduino Unos strømforbruk varierer avhengig av den totale belastningen og klokkehastigheten, men på Uno R4 har hver GPIO-pinne et maksimalt strømtrekk på 8mA - mye lavere enn R3s 20mA. Uno R4 WiFi-kortet kan drives gjennom VIN-pinnen eller fatkontakten ved spenninger fra 6-24V DC, eller bare 5V via USB-C-porten. Uno R4 Minima er kun 5V.
Går videre til Raspberry Pi Pico, har dette mikrokontrollerkortet en dual-core Arm Cortex M0+ som kjører opp til 133MHz. Mens Cortex M0+ er en dyktig prosessor, overgår Uno R4s Cortex-M4 den med en betydelig margin.
Raspberry Pi Picos strømforbruk, vanligvis rundt 40mA totalt, er veldig egnet for lavstrømsapplikasjoner, og inngangsspenningen for mikro-USB-strømporten kan variere fra 1,8-5,5V DC.
Sammenlignet med Uno R4 og Raspberry Pi Pico, står Arduino Portenta H7 som en formidabel (om enn langt dyrere) utfordrer. Portenta H7 har en dual-core Arm Cortex M7 + M4, som kan kjøre på opptil 480MHz. Denne imponerende prosessorkraften, sammen med 2 MB flash-lagring og 1 MB RAM gjør Portenta H7 til et foretrukket valg for mer krevende og ressurskrevende applikasjoner.
Mens den fortsatt faller bak Arduino Portenta H7 når det gjelder råbehandlingsevner, bygger den rimeligere Uno R4 broen over gapet mellom de eldre Arduino-brettene og mer avanserte mikrokontrollere, noe som gjør det til et utmerket valg for et bredt spekter av produsenter prosjekter.
Maskinvaresammenligning
Både Arduino og Raspberry Pi Pico-plattformene tilbyr et utvalg av brettvarianter samt en rekke tilleggsutstyrsskjold og moduler.
Shield-kompatibilitet til Arduino-brett
Arduino-kort har en betydelig fordel når det kommer til maskinvarekompatibilitet. Det enorme Arduino-økosystemet har utallige skjold og moduler, noe som gjør det enklere å utvide prosjektene dine med tilleggsfunksjoner som motorskjold og andre tilpassede plug-and-play oppkoblingskort.
Raspberry Pi Pico har et voksende økosystem av maskinvaretillegg. Som en relativt ny utfordrer kan det ta tid å fange opp de omfattende alternativene Arduino tilbyr.
Styrevarianter
Arduino tilbyr et bredt utvalg av brett skreddersydd for ulike applikasjoner. Fra den nybegynnervennlige Arduino Uno R4 til den mer avanserte Arduino Due, det er et Arduino-brett egnet for nesten alle prosjekter – avhengig av hvor mye prosessorkraft og hvor mange GPIO-pinner du har trenge. I tillegg er Arduino-brett tilgjengelig til forskjellige prisklasser, og imøtekommer forskjellige budsjettbegrensninger.
I kontrast er Raspberry Pi Pico en enkeltkorts mikrokontroller med begrensede varianter: standard Pico, Pico H (med forhåndsloddede GPIO-hoder), og Pico W/WH (med trådløs tilkobling og mulighet for forhåndsloddet overskrifter).
Den kompenserer imidlertid med sine ekstremt lave kostnader, fra bare $4, noe som gjør den til et attraktivt alternativ for hobbyister og lærere som leter etter et rimelig inngangspunkt til mikrokontrollernes verden.
IoT (Internet of Things)
Verden av IoT-utvikling utvides raskt, og både Raspberry Pi Pico og Arduinos pakke med IoT-kort tilbyr imponerende funksjoner for å imøtekomme denne trenden.
Arduino Uno R4 WiFi
Arduino Uno R4 WiFi er bygget rundt Renesas RA4M1 32-bits mikrokontroller og inkluderer en ESP32-modul for Wi-Fi og Bluetooth-tilkobling. Det er ditt go-to-brett fra Uno-basismodellen bare med IoT-støtte.
Raspberry Pi Pico W
Pico W/WH-versjonen av Raspberry Pi Pico integrerer Wi-Fi-funksjoner ved hjelp av Infineon CYW43439-brikken, som også støtter Bluetooth og Bluetooth Low Energy (LE).
For øyeblikket er den trådløse stabelen basert på lwIP TCP/IP-implementeringen, og bruker libcyw43 for å kontrollere den trådløse maskinvaren, og Raspberry Pi har sikret en gratis kommersiell brukslisens for libcyw43, som lar deg bygge kommersiell maskinvare ved å bruke Pico W/WH eller til og med lage tilpassede brett som kombinerer RP2040-brikken og CYW43439. Finn ut mer om hvordan lese sensorverdier ved hjelp av Bluetooth på Raspberry Pi Pico W.
Arduino Nano RP2040 Connect
På den annen side er Arduino Nano RP2040 Connect designet for å passe den populære Nano-formfaktoren samtidig som den pakker en rekke IoT-vennlige funksjoner. Drevet av Raspberry Pi RP2040 silisium, med en dual-core Arm Cortex M0+ som kjører på 133MHz, Nano RP2040 Connect har 264 kB SRAM og 16 MB off-chip flash-minne, noe som gir god plass og prosessorkraft for IoT prosjekter.
Inkluderingen av u-blox NINA-W102 radiomodul muliggjør sømløs og pålitelig trådløs kommunikasjon. Dens kompatibilitet med Arduino Cloud sikrer enkel integrasjon med skytjenester, og forenkler prosessen med å opprette og administrere IoT-prosjekter eksternt.
Dessuten er brettet utstyrt med innebygde sensorer, inkludert en mikrofon og bevegelsessensor, låser opp et vell av muligheter for å lage sensorrike IoT-applikasjoner, alt i en kompakt form faktor.
Arduino Nano ESP32
Arduino Nano ESP32-kortet beriker IoT-økosystemet ytterligere med sine imponerende muligheter. Designet med den populære Nano-formfaktoren i tankene, gjør Nano ESP32s kompakte størrelse den til et utmerket valg for integrering i frittstående IoT-prosjekter.
Ved å utnytte kraften til ESP32-S3-mikrokontrolleren, velkjent i IoT-verdenen, tilbyr den full Arduino-støtte for Wi-Fi og Bluetooth-tilkobling. Dette gjør det enkelt for deg å lage trådløse IoT-prosjekter og utnytte fordelene med ESP32-plattformen. Spesielt støtter Nano ESP32 også både Arduino- og MicroPython-programmering, noe som gir fleksibilitet for utviklere til å velge sitt foretrukne språk.
Dessuten er den Arduino IoT Cloud-kompatibel, noe som muliggjør rask og enkel utvikling av IoT-prosjekter med bare noen få linjer med kode og innebygde sikkerhetsfunksjoner for fjernovervåking og kontroll. Finn ut hvordan Arduino Nano ESP32 gjør IoT-prosjekter til en lek.
Fellesskap og bibliotekstøtte
Et blomstrende fellesskap og omfattende bibliotekstøtte er avgjørende for enhver mikrokontrollerplattform. Arduino har et enormt fellesskap av utviklere og entusiaster over hele verden, noe som resulterer i en enorm samling av biblioteker, opplæringsprogrammer og prosjekter tilgjengelig online. Denne sterke fellesskapsstøtten gjør feilsøking enklere og akselererer læringsprosessen.
Raspberry Pi Pico, selv om den er relativt ny, har raskt fått gjennomslag, takket være omdømmet til Raspberry Pi Foundation. Selv om fellesskapet ikke er så omfattende som Arduinos, har det vokst jevnt og trutt, og det drar nytte av populariteten til andre Raspberry Pi-produkter.
Likevel er det mer sannsynlig at du finner et prosjekt som ligner ditt på internett som bruker Arduino-plattformen i stedet for Raspberry Pi Pico-økosystemet.
IDE (programmeringsøkosystem)
Det integrerte utviklingsmiljøet (IDE) er et kritisk aspekt ved programmeringsopplevelsen. Arduino IDE er kjent for sin enkelhet og brukervennlige grensesnitt, noe som gjør det til et utmerket valg for nybegynnere. Videre støtter Arduino IDE C/C++ programmering, som er mye brukt i de innebygde systemenes domene.
Raspberry Pi Pico kan programmeres med MicroPython, C/C++ og til og med CircuitPython, noe som gir mer fleksibilitet for utviklere med forskjellige programmeringspreferanser. Valget av IDE kan imidlertid være et spørsmål om personlig preferanse, og begge plattformene tilbyr alternativer som VS Code med PlatformIO, noe som gjør overgangen mellom de to relativt jevn.
Raspberry Pi Pico vs. Arduino: Hvilken er bedre?
Å velge riktig mikrokontroller for prosjektene dine avhenger av dine spesifikke krav, ekspertise og budsjett. Hvis du søker rå prosessorkraft, lave kostnader, GPIO-fleksibilitet og et voksende økosystem, er Raspberry Pi Pico et overbevisende valg. På den annen side, hvis maskinvarekompatibilitet, et stort fellesskap og en brukervennlig IDE er dine prioriteter, er Arduino fortsatt et solid alternativ.
