Hvorfor er rapportering av sikkerhetshendelser viktig?

Hendelsesrapportering er en del av mange organisasjoners sikkerhetsprogram, og gir dem en strukturert måte å dokumentere, svare på og lære av nettangrep.

En tilsynelatende mindre sikkerhetshendelse kan raskt bli en alvorlig trussel med vidtrekkende effekter, inkludert å ødelegge organisasjonen din. Derfor er det avgjørende å forstå viktigheten av rapportering av sikkerhetshendelser, typer sikkerhetshendelser og hvordan man kan forhindre dem.

Hva er en sikkerhetshendelse?

En sikkerhetshendelse refererer til ethvert forsøk på eller faktisk uautorisert tilgang, ødeleggelse eller avsløring av sensitive personopplysninger eller konfidensiell informasjon. Dette inkluderer ethvert sikkerhetsbrudd, faktisk eller potensielt, som kan undergrave konfidensialiteten og tilgjengeligheten til data.

Hvorfor bør du rapportere sikkerhetshendelser?

Sikkerhetshendelsesrapporter gir vanligvis spesifikk informasjon om hendelsen, som dens omfang, tidspunkt for hendelsen og innvirkning på enkeltpersoner eller systemer. Nedenfor er de viktigste grunnene til å rapportere sikkerhetshendelser.

1. Tilrettelegger for klarhet i ansvar ved håndtering av sikkerhetshendelser

Hendelsesrapportering ber organisasjoner om å etablere effektive prosesser for å redusere og rette opp sikkerhetshendelser.

Når en hendelse oppdages, er det avgjørende å raskt sette i gang responsplaner for hendelser som skisserer rapporteringsprosessen. Dette bør inkludere implementering av en hendelsesrapporteringsinfrastruktur som støtter automatiserte arbeidsflyter for å varsle riktig personell for effektiv eskalering og avbøtende tiltak.

Det er også viktig for organisasjoner å etablere retningslinjer for forebygging av datatap som fungerer som en guide for innsidere. Disse retningslinjene bør gi innsidere et klart veikart som beskriver deres roller og ansvar når de håndterer bedriftsdata.

Mange hendelser krever umiddelbar oppdagelse og rask handling. Organisasjoner som ikke rapporterer sikkerhetshendelser risikerer å utsette hele økosystemet, inkludert tredjeparter, for nettangrep.

Opplæring av ansatte om virkningene av potensielle cybersikkerhetshendelser, som datainnbrudd og fjerne barrierer for rapportering av hendelser, kan forvandle dem til proaktive allierte i kampen mot nettangrep.

Økt hendelsesrapportering øker bevisstheten og oppmuntrer enkeltpersoner til å forbedre sine cybersikkerhetsstrategier. I tillegg fungerer hendelsesrapporter som en blåkopi for organisasjoner for å hente ut verdifull innsikt og forbedre deres risikoreduserende praksis.

3. Sikrer overholdelse av forskrifter

Tungt regulerte sektorer, inkludert helsetjenester og finans, krever at cyberhendelser rapporteres, og manglende overholdelse resulterer vanligvis i kostbare straffer. Kritiske infrastrukturselskaper er også bundet av regulatoriske lover, som f.eks Cyber ​​Incident Reporting for Critical Infrastructure Act (CIRCIA) og GDPR, som krever at de rapporterer hendelser innen 72 timer.

4. Beskytter omdømmet til en organisasjon

For å effektivt svare på og komme seg fra sikkerhetshendelser, må responsplaner inkludere alle interessenter og holde dem oppdatert om fremdriften. Interessenter og kunder har en tendens til å stole på organisasjoner som rapporterer hendelser. Dette er fordi slik rapportering oppfattes som bevis på organisasjonens kompetanse, forpliktelse til sikkerhet og proaktiv innsats for å håndtere hendelser.

4 typer sikkerhetshendelser og hvordan du kan forhindre dem

Å kjenne til de ulike typene sikkerhetshendelser er nøkkelen til å minimere deres skader og styrke en organisasjons motstandskraft mot deres påvirkning. Her er de vanlige typene sikkerhetshendelser og hvordan du kan forhindre dem.

1. Insidertrussel

Insidertrussel refererer til utilsiktede eller tilsiktede trusler mot et firmas sikkerhet og data. Det er ofte knyttet til tidligere eller nåværende ansatte og tredjeparter, inkludert kunder, leverandører og kontraktører.

For å motvirke innsidetrusler, gi ansatte og underleverandører opplæring i sikkerhetsbevissthet som en forutsetning for å få tilgang til organisasjonens nettverk. Etabler også og overhold strenge rutiner for sikkerhetskopiering og arkivering av data, og skann alltid systemene dine med anti-spyware-programvare som Norton eller Bitdefender.

I tillegg implementere loggovervåking for alle systemer og enheter. Identifiser og spor privilegerte brukerkontoer for alt, inkludert servere, nettsteder og apper. Hvis du oppdager en konto med uvanlig oppførsel, kan det bety at noen bruker den til å infiltrere organisasjonens nettverk.

2. Phishing-angrep

Phishing er en type nettangrep der en gjerningsperson som utgir seg for å være en anerkjent person eller organisasjon, lurer et offer til å dele sensitive data. For å oppnå dette sender den ondsinnede aktøren målet en e-post eller melding som inneholder ondsinnede lenker, som, når de er klikket, kan stjele deres konfidensielle data, inkludert påloggingsinformasjon og kredittkort detaljer.

Som en generell retningslinje, når du er usikker på ektheten til en e-post, er det best å kontakte den legitime personen eller selskapet direkte, og avstå fra å klikke på koblingene i e-posten.

Organisasjoner kan redusere phishing-angrep ved å styrke e-postsikkerheten. Dette kan oppnås ved å implementere e-postsikkerhetsprotokoller, spesielt ved å innlemme anti-spoofing-kontroller som DMARC, SPF og DKIM for domenene dine.

3. Mann-i-midten angrep

Et man-in-the-middle-angrep (MITM) skjer når en ondsinnet aktør i hemmelighet avskjærer, endrer eller sletter data som utveksles mellom to parter som tror de kommuniserer direkte med hver av dem annen.

MITM-angrep retter seg først og fremst mot e-handelsbutikker, nettbanksider og åpne offentlige Wi-Fi-hotspots. Disse angrepene kan forebygges ved sjekke sikkerheten til nettstedet du er i ferd med å besøke og unngå offentlige Wi-Fi-nettverk (hvis mulig) eller bruke en VPN for å beskytte dine offentlige Wi-Fi-tilkoblinger.

Ved å bruke en VPN krypterer du internettforbindelsen din, og beskytter de private dataene du deler, inkludert passord og kredittkortdetaljer mens du bruker offentlig Wi-Fi.

Du kan også redusere risiko ved å implementere beste fremgangsmåter for endepunktsikkerhet, som å installere ESET Endpoint Security for å filtrere uønskede e-postmeldinger. ESET kan konfigureres til automatisk å skanne mistenkelige e-poster og nettsteder for å forsvare enhetene og nettverkene dine mot cyberangrep og skadelig programvare.

4. Denial-of-Service angrep

I tjenestenektangrep (DoS) målretter nettkriminelle maskiner eller nettverk, og hindrer legitime brukere i å få tilgang til dem. Hovedmålet med dette nettangrepet er å gjøre tjenester utilgjengelige. Dette oppnås vanligvis ved å overvelde målsystemet eller tjenesten med trafikk til den slutter å reagere eller krasjer.

Et DoS-angrep bruker vanligvis et lite antall angripende maskiner, muligens én datamaskin, for å overvelde målet. Når flere datamaskiner eller relaterte enheter brukes til å utføre angrepet, blir det et distribuert denial-of-service (DDoS) angrep.

DoS-angrep kan med hell lanseres mot ulike systemer, inkludert industrielle kontrollsystemer som støtter kritiske prosesser. Selv om risikoen for disse angrepene ikke helt kan elimineres, kjenne til DoS-angrepstypene som kan kompromittere systemene og maskinene dine, og å ha en responsplan kan utgjøre en forskjell.

Mens et enkelt server-krasj DoS-angrep kan fikses med en omstart av systemet, kan det kreve ekstra innsats å løse mer intrikate angrep. Du kan for eksempel styrke sikkerheten til webservere ved å konfigurere dem til å forsvare seg mot HTTP- og SYN-flomforespørsler.

For å forbedre forsvaret ytterligere, bruk pålitelig sikkerhetsprogramvare og DoS-angrepsverktøy som kan analysere innkommende datapakker, klassifiser dem som vanlige eller farlige, og blokker data som kan skade din nettsted.

Oppdater også rutere og brannmurer med de nyeste sikkerhetsoppdateringene for å blokkere illegitim trafikk, og vurder å samarbeide med Internett-leverandøren din under et angrep for å blokkere angriperens IP-adresser.

Gjør hendelsesrapportering til normen for å bekjempe cyberangrep

I dagens digitale verden bør organisasjoner inkludere rapportering av sikkerhetshendelser som en del av sine standardprosedyrer. Årsaken bak dette er utbredelsen av sikkerhetshendelser, som phishing-e-poster, innsidetrusler og MITM-angrep, som kan kompromittere en organisasjons systemer eller data.

Å ta proaktive tiltak for å forhindre et angrep er mye bedre enn å prøve å fikse skaden forårsaket av et angrep. Men først må organisasjoner identifisere potensielle risikoer for å proaktivt håndtere dem og forhindre gjentakelse av lignende hendelser i fremtiden.