Bør lover hindre barn i å bli med i sosiale medier uten foreldrenes samtykke?

Noen amerikanske stater har lover eller vurderer lover som hindrer enkelte mindreårige i å bruke sosiale medier uten samtykke fra foreldrene. Arkansas, Utah, og til og med den føderale amerikanske regjeringen har tatt opp eller implementert denne typen lover, men de har kommet med kontroverser.

Har disse lovene en negativ eller positiv effekt? Er de i det hele tatt effektive?

Den første amerikanske staten som vedtok en lov om foreldres samtykke for sosiale medier var Utah i mars 2023. Loven forhindrer også mindreårige fra å være på sosiale medier på visse sene nattetimer, og krever aldersverifisering, iht. NPR.

Arkansas vedtok en lov som pålegger sosiale medieselskaper å samle inn en bilde-ID av nye brukere for å bestemme deres alder. Personer under 18 år i staten vil trenge foreldrenes samtykke for å opprette en konto på sosiale medier, ifølge Vice.

Ohio, Texas, Louisiana og New Jersey vurderer lignende lover. Og det kan komme flere på føderalt nivå.

Hva er fordelene med disse lovene?

Sikkerhet er den største bekymringen for lover om foreldresamtykke på sosiale medier – ideen er at foreldre kan holde barna sine trygge ved å overvåke bruken av sosiale medier. Foreldres involvering i bruk av sosiale medier kan hjelpe barn med å ta trygge avgjørelser når det gjelder samhandling med andre på nettet.

Det er mange farlige aktører på sosiale medier som kan prøve å utnytte et barn eller sette dem i fare. En involvert voksen kan lære barnet internettsikkerhet og forhindre skade. Mange tror at denne forebyggende fordelen oppveier det negative ved lover om foreldresamtykke på sosiale medier.

Å beskytte barns personvern er en annen fordel med disse lovene. Mange barn forstår ikke vilkårene rundt brukerdata på sosiale medieplattformer. Å legge til foreldresamtykke til disse plattformene betyr at forelderen kan ta en informert beslutning.

For eksempel, TikTok kan være farlig for personvernet. Foreldre kan hjelpe til med å ta informerte avgjørelser om de vil at barnas data skal deles med appen.

Den første ulempen med disse lovene er at det ikke er klart hvordan de skal håndheves. Plattformer som Instagram har krevd at brukere legger til bursdagen sin for å bekrefte alderen deres, men mindreårige barn finner fortsatt en måte å lage kontoer på. Å kreve bilde-ID er en løsning for dette, men hvordan bekrefter plattformen at personen som gir samtykke faktisk er barnets juridiske verge?

I følge NPR, kan disse lovene til og med ta fra barnets privatliv. Selv om barnets personvern kan være beskyttet, trenger mange barn, spesielt tenåringer, en viss grad av personvern på nettet fra foreldrene sine. Noen hevder til og med at disse lovene krenker mindreåriges rett til ytringsfrihet.

De American Psychological Association (APA) bemerker at sosiale medier kan være fordelaktige for barnas evne til å knytte vennskap, spesielt for de i marginaliserte grupper som ikke har et fellesskap der de bor. Sosiale medier lover om foreldresamtykke kan kvele denne utviklingen.

Det vil ta mange år å vite om lover om foreldresamtykke på sosiale medier som disse virkelig er effektive, og hva konsekvensene vil være for barn som blir berørt av lovene når de blir voksne.

Siden lovene ikke har klare metoder for håndhevelse, er effektiviteten begrenset. Barn kan bruke foreldrenes eller en annen voksens konto uten samtykke ved å ta telefonen eller kjenne passordet deres. Mange foreldre kan bare gi samtykke uten å vite hva de registrerer barnet sitt for, og overvinner poenget med foreldres samtykke totalt.

Og med den lange historien med barn som lyver seg inn på sosiale medier, vil de trolig fortsette med det. Det er mange grunner til at folk lyver om alderen deres på nettet.

Til syvende og sist kan disse lovene ha mange fordeler for barns sikkerhet, men de risikerer ytringsfrihet og håndheves ikke godt. Lover som disse med den hensikt å beskytte barn på nettet må vurdere og fikse disse negativene før de virkelig kan anses som effektive og fordelaktige. Slik de står, gjør ikke lovene nok for å balansere mindreåriges autonomi med deres sikkerhet.

Lovgivere bør definitivt gjøre noe for å holde barn trygge på sosiale medier. Disse lovene ser bare ikke ut til å være det rette svaret på problemet de prøver å løse.

Sosiale medier har lenge vært et lovløst land for mindreårige, spesielt tenåringer. Med en smarttelefon kunne de få tilgang til nesten hva de ville.

Sosiale medier lover om foreldresamtykke kan være slutten på dette, på godt og vondt, så lenge de kan klare å være effektive til å beskytte barn og deres tilstedeværelse på nettet.