Supernetting er det motsatte av subnetting, men hvordan fungerer det, og hva er forskjellen?
Etter hvert som teknologien utvikler seg, fortsetter etterspørselen etter raskere og mer effektive kommunikasjonsnettverk å vokse. En løsning som dekker disse behovene er supernett, et nettverk av nettverk. Det er et høyytende system som kobler sammen ulike nettverk og lar dem fungere som ett.
Men hva er egentlig et supernett, og hvordan fungerer det? Først, la oss utforske konseptet med et supernett, dets underliggende teknologi, og dets fordeler og ulemper for datanettverk og blokkjeder.
Hva er et supernett?
Et supernett, også kjent som et supernettverk, er et nettverk som slår sammen ulike IP-nettverk (Internet Protocol) for å fungere som ett. Denne typen nettverk øker interoperabilitet og krysskommunikasjon mellom nettverk, noe som gjør det til en effektiv løsning for store bedrifts- og tjenesteleverandørnettverk.
Supernett ble utviklet for å løse problemer med det begrensede antallet verter og
IP-adresser i "Classful"-systemet for adressering. Ved å kombinere forskjellige IP-nettverk gjør et supernett det mulig for store bedrifter å tilpasse størrelsen og takle nettverksutmattelse.Datasentre kan også dra nytte av supernett ved å koble sammen forskjellige servere og lagringsenheter for å fungere sammen som et enhetlig system. Med høyhastighetskommunikasjon og effektiv ruting er supernett avgjørende for å møte den økende etterspørselen etter raskere og mer effektive kommunikasjonsnettverk.
Supernetting forklart
Supernetting er en praktisk måte å redusere etterspørselen etter nettverksrutingsutstyr. Det samler seg annerledes ruter for å håndtere trafikken effektivt og fungerer som et klasseløst adresseringssystem, også kjent som klasseløs interdomene-ruting eller CIDR. I stedet for forhåndsbestemte IP-adressegrupper eller -blokker, skaper supernetting en pool av små undernettverk og fungerer som et stort nettverk.
Videre kan supernetting forbedre interoperabilitet mellom blokkjedenettverk, gi dem et paraplynettverk for å lette kommunikasjonen mellom ulike nettverk og muliggjøre enkel overføring av data og eiendeler.
Hvordan Supernetting fungerer
Så hvordan fungerer et supernett? Et supernett er avhengig av ruteoppsummeringsmetoden. Tallrike nettverk med lignende prefikser er koblet for å danne en enkelt ruteoppføring som omfatter alle nettverkene for å lage et supernett. Denne prosessen kan redusere rutingstabellstørrelsen betydelig og forhindre utmattelse av nettverket.
Imidlertid må visse betingelser for supernettingsprosessen være oppfylt for å slå sammen nettverk til ett enkelt. For det første må alle nettverk være sammenhengende, noe som betyr at nettverks-ID-ene skal være i en serie. Hvis du legger til 1 til nettverks-IDen til det første nettverket, bør du få den nestes ID. For det andre må alle nettverk ha samme størrelse for å støtte like mange verter. Til slutt skal den første IP-adressen være delelig med hele størrelsen på supernettverket.
Supernett vs. Subnett: Hvordan skiller de seg?
For å forstå subnetting og supernetting fullt ut, er det avgjørende å forstå forskjellene deres. Subnetting er prosessen med å dele et stort nettverk inn i mindre, mer håndterbare enheter kalt subnett. Subnett forbedrer nettverksinfrastrukturen og gjør den sikrere ved å opprette nettverk innenfor et nettverk som kan håndteres uavhengig.
På den annen side gjør supernetting det motsatte ved å smelte sammen mindre nettverksenheter for å lage et supernett, som er et mye større nettverk. Dette skaper en infrastruktur som gjør det mulig å håndtere alle nettverk fra ett sted, og tilbyr interoperabilitet og krysskommunikasjon mellom nettverk.
Begge metodene tar sikte på å forbedre nettverkseffektiviteten og redusere utmattelse av IP-adresser. Likevel har de forskjellige tilnærminger, fordeler og begrensninger. For eksempel gir subnetting bedre sikkerhet og fleksibilitet for å administrere hvert nettverk, mens supernetting gir interoperabilitet og krysskommunikasjon mellom nettverk.
En annen primær forskjell mellom subnett og supernett er IP-adresser. Når et nettverk er delt inn i undernett, tildeles de en unik IP-adresse. Supernett får imidlertid IP-adressene sine ved å integrere IP-adressene til forskjellige nettverk.
Hva er fordelene med Supernetting?
Her er seks fordeler med supernetting i nettverk:
1. Forbedrer ruteeffektiviteten
Den viktigste grunnen til å velge supernett er at det gir rutingeffektivitet. Supernett forbedrer effektiviteten ettersom de reduserer rutetabelloppføringer som sparer nettverkslagring og nødvendig prosessorkraft.
2. Minimerer utarming av IP-adresser
Hvert nettverk har vanligvis en unik IP-adresse som kan forårsake uttømming av IP-adressen. Supernetting kan bidra til å unngå dette problemet ved å tilby ett enkelt økosystem for flere IP-adresser.
3. Interoperabilitet
En av de viktigste egenskapene til et supernett er dets interoperabilitet og krysskommunikasjon med ulike nettverk. Det skaper en enhetlig plattform som muliggjør enkel dataoverføring mellom nettverkene til et supernett.
4. Skalerbarhet
Supernetting kan forbedre skalerbarheten og effektiviteten til et nettverk. Det gir en tilpassbar infrastruktur som kan trekkes sammen eller utvides i henhold til dine behov når som helst.
5. Forbedrer sikkerheten
Supernetting kan forbedre nettverkssikkerheten ved å strømlinjeforme prosedyrer og redusere angrepsoverflaten for hackere. Dette hjelper ofte med å forhindre potensielle brudd. Det er imidlertid avgjørende å implementere supernetting riktig for å sikre maksimal sikkerhet.
6. Én plattform for å administrere alle nettverk
Supernett forenkler nettverksadministrasjon ved å tilby ett enkelt økosystem for å administrere alle nettverk. Dette gjør nettverksadministrasjonen mer håndterlig og effektiv.
3 potensielle ulemper med Supernetting
La oss nå ta en titt på tre ulemper med supernetting.
1. Komplisert infrastruktur
Selv om supernetting kan strømlinjeforme nettverksadministrasjonen, har det også potensial til å gjøre nettverksinfrastrukturen ganske komplisert. Som et resultat er avansert kunnskap om IP-adresser og nettverkskonfigurasjoner nødvendig for å administrere det riktig.
2. Potensielle sikkerhetsrisikoer
Supernetting kommer med noen potensielle sikkerhetsrisikoer, siden håndtering av flere nettverk kan øke eksponeringen din for sikkerhetstrusler. Derfor er det avgjørende å implementere tilstrekkelige sikkerhetstiltak for å sikre supernettets sikkerhet.
3. Begrenser din evne til å administrere nettverk separat
Selv om supernettverk kan forenkle nettverksadministrasjonen, kan det hende du må administrere nettverk separat for å finjustere ytelsen. Et supernett tillater imidlertid ikke separat nettverkstilpasning, noe som kan skape komplikasjoner i noen tilfeller.
Supernett muliggjør interoperabilitet på tvers av nettverk
Supernetting er en kraftig nettverksteknologi som muliggjør interoperabilitet mellom ulike nettverk, slik at de kan fungere som et enhetlig system. Dette forenkler rutingprosessen, øker nettverkets skalerbarhet og forbedrer kommunikasjonseffektiviteten og hastigheten.
Supernett hjelper organisasjoner med å etablere et sømløst nettverksmiljø som kobler sammen ulike systemer og enheter, uavhengig av deres plattform eller plassering. Ved å bruke supernett kan bedrifter skape en mer tilpasningsdyktig og skalerbar nettverksinfrastruktur for å holde tritt med endrede forretningsbehov og teknologiske fremskritt.