Begrepet "IP-svartelisting" er sannsynligvis kjent for deg hvis du er nettadministrator eller driver et nettsted. IP-adresser er svartelistet for å hindre ondsinnet trafikk fra å få tilgang til nettverk og systemer.
For å blokkere tilgangen til nettstedet deres fra en spesifikk IP, kan nettstedadministratorer legge til denne IP-en på en svarteliste. I noen tilfeller kan dette brukes til å effektivt forhindre eller stoppe et angrep før det i det hele tatt begynner.
Å vite hva IP-svartelisting er, hvordan du bruker det på nettstedet ditt, og vanskelighetene forbundet med å gjøre det, er avgjørende for å holde nettstedet ditt trygt mot uønskede trusler.
Hva er IP-svartelisting?
IP-svartelisting er prosessen med å blokkere IP-adresser som har blitt identifisert som å sende spam eller utføre annen uønsket aktivitet. Når en IP-adresse legges til på en "svarteliste", kan ikke datamaskiner tilknyttet den IP-adressen lenger sende e-post eller få tilgang til bestemte nettsteder.
Det er to utfall av å legge til en IP-adresse til en svarteliste. Den primære funksjonen er å forhindre skade på systemet. Som en annen fordel forhindrer det levering av spam. Arbeidet til en nett- eller nettverksadministrator kan bli forenklet som et resultat. Uten det ville de måtte bruke manuelle tiltak for å forhindre skadelig trafikk eller sile ut uønskede meldinger.
IP-svartelisting kan være midlertidig (som bare varer en viss tid) eller permanent (i en lengre periode). Dessuten kan det utføres enten manuelt eller automatisk.
Husk at IP-svartelisting ikke er en jernbelagt teknikk for beskyttelse. Selv om en angripers IP-adresse kan være svartelistet, kan de fortsatt få tilgang til et system via en annen IP-adresse eller ved å bruke andre tiltak.
Hvordan IP-svartelisting fungerer
IP-svartelisting fungerer ved å identifisere potensielt ondsinnede IP-adresser, overvåke dem for mistenkelige handlinger og til slutt blokkere disse adressene fra å få tilgang til nettverket. Hvis en IP-adresse er inkludert i en "svarteliste", vil all trafikk til og fra den adressen være forbudt. Dette innebærer alt fra å sende og motta e-poster til å surfe på nettet.
De fleste systemene bruker én eller flere svartelister for å filtrere innkommende og utgående trafikk fra nettverket.
Her er en mer detaljert oversikt over prosessen.
Trinn 1: Identifiser en mistenkelig IP-adresse
IP-svartelisting starter med å finne mistenkelig aktivitet som kommer fra en IP-adresse. Dette kan gjøres ved å holde øye med nettverkstrafikken og se etter mønstre eller handlinger som ikke gir mening. For eksempel kan en plutselig økning i antall e-poster sendt fra en bestemt IP-adresse bety at den brukes til å sende spam.
Trinn 2: Overvåk IP-adressen
Når en mistenkelig IP-adresse er identifisert, bør den overvåkes for videre aktivitet. Dette kan innebære å spore antall forespørsler sendt til eller gjort fra IP-adressen over en viss tidsperiode og sjekke om det sendes ondsinnet trafikk gjennom den.
Trinn 3: Blokker IP-adressen
Så snart det er fastslått at en bestemt Internett-protokolladresse brukes til ondsinnede formål, bør den adressen nektes tilgang. IP-adressen kan legges til en svarteliste manuelt eller automatisk av et system designet for å identifisere og blokkere ondsinnede IP-adresser.
Trinn 4: Ta flere trinn
Når en IP har blitt blokkert, bør andre tiltak iverksettes for å sikre at den ondsinnede aktiviteten ikke gjenopptas. Dette kan innebære å sjekke for eventuelle sårbare systemer som kan ha blitt målrettet, tilbakestille passord og sørge for at alle systemer er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene.
Slik implementerer du IP-svartelisting for nettstedet ditt
IP-svartelisting for et nettsted kan implementeres på flere forskjellige måter.
Å bruke en tredjepartsløsning som Symantecs Safe Web er en vanlig praksis. Slike plattformer gjør det enkelt å administrere databaser med forbudte IP-adresser og andre svartelisteregler.
Det er også mulig å lage din egen IP-svartelistemekanisme. For å gjøre dette må du først kompilere en liste over problematiske IP-adresser og deretter sette opp serverne og annet nettverksutstyr for å håndheve denne svartelisten strengt. Husk å holde denne listen jevnlig oppdatert med de siste mistenkelige IP-adressene.
Til slutt kan du bruke et automatisert system, som f.eks programvare, maskinvare eller skybasert brannmur, for å filtrere ut potensielt skadelige dataoverføringer. Siden systemet kan se etter eventuelle avvik eller skadelig aktivitet før de når nettverket eller nettstedet ditt, kan dette være nyttig som et ekstra lag med forsvar.
Typer IP-svartelister
IP-svartelister kan kategoriseres i følgende hovedtyper:
- Svartelister på nettverksnivå: For å hindre tilgang fra spesifikke nettverk eller Internett-leverandører, kan svartelister opprettes på nettverksnivå. En Internett-leverandør (ISP) kan for eksempel svarteliste potensielt skadelige nettverk fra å bruke infrastrukturen.
- Svartelister på organisasjonsnivå: Svartelister på organisasjonsnivå lar IT-avdelinger begrense tilgangen til tjenestene sine basert på kriterier fastsatt av bedriften. Et firma kan for eksempel opprettholde en svarteliste over skadelige IP-adresser og nettverk som de ønsker å hindre tilgang til systemene deres.
- IP-omdømmesvartelister: For å spore opp potensielt ondsinnede IP-adresser oppdaterer tredjepartsleverandører regelmessig svartelister for IP-omdømme. Når de bestemmer seg for å begrense en IP-adresse eller ikke, vil IP-omdømmesystemer se på informasjon fra en rekke kilder.
- Dynamiske svartelister: Dynamiske svartelister brukes til å blokkere IP-adresser i farten basert på visse forhåndsdefinerte kriterier. For eksempel kan en Internett-leverandør ha en dynamisk svarteliste som blokkerer enhver IP-adresse som sender ut store mengder spam-e-poster.
- Malware-baserte svartelister: Disse svartelistene brukes til å blokkere ondsinnede IP-adresser som er kjent for å være involvert i distribusjon av skadelig programvare eller andre ondsinnede aktiviteter.
Utfordringer i IP-svartelisting
IP-svartelisting er et effektivt verktøy for å forhindre ondsinnet aktivitet, men det kommer med visse utfordringer. Her er de vanligste:
IP-spoofing
Angripere kan bruke IP-spoofing-teknikker for å få deres ondsinnede trafikk til å se ut som om den kommer fra en legitim kilde. Dette gjør det vanskelig for svartelistebaserte systemer å oppdage og blokkere ondsinnet aktivitet.
Falske positive
Svartelistesystemer er ikke feilfrie og kan av og til blokkere gyldig trafikk eller brukere ved en feiltakelse. Vanligvis skaper utdaterte eller dårlig konfigurerte svartelister dette problemet.
Endre IP-adresser
Angripere kan endre IP-adressen deres å unngå svartelistebaserte systemer, selv om dette vanligvis krever mye innsats. Dette gjelder spesielt hvis angriperen bruker dynamiske IP-adresser fra en Internett-leverandør (ISP).
Botnett
Botnett er nettverk av infiserte datamaskiner som kan brukes til å starte store distribuerte angrep. Disse typer angrep kan omgå svartelistesystemer, ettersom ondsinnede IP-adresser kommer fra en rekke kilder.
Sikre nettverket ditt ved hjelp av IP-svartelisting
IP-svartelisting er en integrert del av nettverkssikkerhet. Det kan hjelpe til med å skjerme infrastruktur fra nettangrep og datalekkasjer. Det tjener også til å verifisere at bare godkjente brukere har tilgang til begrensede deler av nettverket.
Men det er viktig å huske at ikke alle systemer er 100 % effektive. Det er noen utfordringer med å implementere IP-svartelisting. Ved å være oppmerksom på disse problemene og ta de nødvendige skritt for å redusere dem, kan organisasjoner sikre at de har en effektiv sikkerhetsstrategi på plass.
