Lesere som deg er med på å støtte MUO. Når du foretar et kjøp ved å bruke lenker på nettstedet vårt, kan vi tjene en tilknyttet provisjon. Les mer.

Programvareselskaper bruker vanligvis en spesifikk teknologistabel for applikasjonene sine. Bedrifter må investere i tekniske stabler for å sikre at utviklingsteamet har de riktige verktøyene for å bygge, analysere og vedlikeholde et produkt.

Men hva er egentlig en teknologisk stack? Hva er hovedkomponentene i en teknologistabel? Og med økningen i antall SaaS-verktøy og tilbud, hvordan har teknologistabler utviklet seg? Her er alt du trenger å vite.

Hva er Tech Stacks?

En teknisk stack er en samling teknologier som fungerer sammen for å lage programvareapplikasjoner. Det inkluderer både front-end-teknologier, som HTML, CSS og JavaScript, og back-end-teknologier som Node.js og Python.

Noen vanlige teknologistabler inkluderer:

  • LAMPE: Linux, Apache, MySQL, PHP/Python/Perl
  • BETYR: MongoDB, Express, Angular, Node.js
  • MERN: MongoDB, Express, React, Node.js
  • WISA: Windows Server, IIS, Microsoft SQL Server, ASP.net
instagram viewer

Hver av disse stablene har sitt eget unike sett med funksjoner som gjør den perfekt for spesifikke typer prosjekter. For eksempel er LAMP ypperlig for å utvikle dynamiske nettsider mens MEAN/MERN er bedre egnet til å utvikle enkeltsideapplikasjoner med komplekse brukerinteraksjoner på grunn av deres bruk av JavaScript-rammeverk som Angular og Reagere.

Back-End vs. Front-End Tech Stacks

Det er viktig å forstå forskjellene mellom front-end og back-end rammeverk og teknologier. En teknisk stack består av to komponenter: front-end og back-end.

Frontend er det brukere ser når de går inn på en applikasjon eller et nettsted. Det inkluderer språk som HTML, CSS – for visuell formatering– og JavaScript. Disse teknologiene definerer hvordan en nettleser presenterer innhold for brukeren.

Back-end er ansvarlig for å administrere data og behandle forespørsler fra brukere. Det inkluderer elementer som databaser (f.eks. MySQL), server-side programmeringsspråk som Python eller Ruby, og APIer (applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt) som lar applikasjonen kommunisere med andre programvarekomponenter.

De 5 hovedelementene i en teknisk stabel

Med fremveksten av SaaS-verktøy har teknologistabler blitt betydelig mer fleksible. Bedrifter kan nå velge hvilke teknologier og rammeverk de ønsker å bruke i stedet for å måtte bygge løsninger fra grunnen av. Imidlertid er det fem hovedelementer som er nøkkelkomponenter i enhver teknisk stack.

1. Brukergrensesnitt/brukeropplevelse (UI/UX)

User Experience (UX) og User Interface (UI) er to begreper som ofte brukes om hverandre, men de har veldig distinkte betydninger. UI er den visuelle designen til et produkt, mens UX er den generelle brukeropplevelsen.

Begge er kritiske for programvareutvikling og spiller en viktig rolle i hvordan kundene bruker og oppfatter produktet. Dette utgjør en del av front-end-rammeverket, da sluttbrukeren vil samhandle med det.

User Interface Design (UI) fokuserer på utseendet til en applikasjon eller et nettsted. Målet med UI-design er å lage et visuelt tiltalende produkt som bruker intuitive kontroller og lar brukere enkelt navigere gjennom funksjonene.

På den annen side tar UX-designere en mer helhetlig tilnærming. UX-designere vurderer alle aspekter ved en brukers interaksjon med en applikasjon, inkludert ikke bare visuelle elementer, men også brukervennlighet og tilgjengelighetsfaktorer som organisering, navigasjonsstruktur, oppgaveflytoptimalisering, innholdsstruktur, tekstforfattertone, stil og annet komponenter.

Bootstrap og Tailwind er to populære CSS-rammeverk for UI-design. De gir deg et visst nivå av fleksibilitet til å transformere estetikken og "følelsen" av elementer i prosjektet ditt.

2. Internett server

En webserver kan referere til både programvare og maskinvare. I programvareforstand er det ganske enkelt et program som mottar forespørsler fra andre datamaskiner, kjent som klienter. Den svarer deretter med riktig innhold.

Når du skriver inn en adresse i nettleserens adresselinje, sender nettleseren ut en forespørsel som ber om siden du vil besøke. Nettserveren vil deretter behandle denne forespørselen og sende tilbake det forespurte innholdet i form av HTML-kode som nettleseren din kan gjengi.

Nettsteder og nettapplikasjoner trenger mer enn bare lagringsplass; de trenger også datakraft for ting som å kjøre databaser eller behandle brukerinndata fra skjemaer på sider. Apache og NGINX er to av de mest brukte webserverne i dag.

3. Programmeringsspråk

Når du designer en applikasjon, er det viktig å bestemme hvilket programmeringsspråk du skal bruke. Et programmeringsspråk lar ganske enkelt utviklere kommunisere med applikasjonen. Ruby, Scala, PHP og Java er vanlige eksempler på programmeringsspråk.

Det finnes mange forskjellige typer programmeringsspråk som du kan kategorisere etter abstraksjonsnivået de gir. C++, for eksempel, er et lavnivå programmeringsspråk, mens Python er et høynivåspråk. Generelt sett, jo høyere nivå et språk er, jo lettere er det å bruke, men jo mindre kraftig er det.

Ulike programmeringsspråk har forskjellige syntakser som du må ha god forståelse for for å effektivt skrive kode.

4. Runtime miljø

Et kjøretidsmiljø er en operasjonell kontekst der et program eller en applikasjon kjører. Dette miljøet gir de nødvendige verktøyene og ressursene for å kjøre applikasjonen, for eksempel biblioteker, utførelsestråder og minneadministrasjon.

Enkelt sagt er det maskinvaren og programvareinfrastrukturen som lar programmerere kjøre koden og kjøre applikasjonen i sanntid. I de fleste tilfeller har runtime-miljøer funksjonalitet på tvers av plattformer, slik at du ikke trenger å utvikle en applikasjon fra grunnen av for hvert operativsystem.

5. Database

En database er ganske enkelt en samling av data organisert i et bestemt strukturert format. Den inneholder vanligvis poster, eller rader med informasjon, lagret i tabeller.

Disse tabellene har kolonner som inneholder ulike deler av data knyttet til hver post. Alle disse dataene lever på en eller flere servere som kobles til internett. Det er i hovedsak navet som inneholder all informasjon relatert til prosjektet ditt.

Populære eksempler på databaser inkluderer MongoDB og MySQL. Ved hjelp av APIer kan bedrifter ofte plugge inn business intelligence (BI)-verktøy for å samle kritisk informasjon fra postene som er lagret i databasen.

Tekniske stabler blir mer fleksible

Tekniske stabler gir flere fordeler i forhold til tradisjonelle kodingsmetoder, inkludert kostnadsbesparelser, skalerbarhet, raske distribusjonstider og fleksibilitet.

Ved å bruke en forhåndskonfigurert teknologistabel kan du spare penger ved å slippe å ansette spesialiserte ingeniører for hver komponent. I stedet trenger du bare én person som vet hvordan du bruker hele stabelen effektivt.

Mange bedrifter velger nå å jobbe med fullstack-utviklere, ettersom de kan jobbe på både back-end og front-end. Den kan også optimere stabelen over tid ettersom forbrukernes behov utvikler seg og virksomheten din endres.