En interessant debatt finner sted om påvirkningen av kunstig intelligens på programvareutvikling.
Noen tror at avanserte AI-systemer som ChatGPT vil erstatte de fleste utvikleres jobber. Andre tror AI vil forbedre utvikleropplevelsene ved å ta seg av grunnleggende oppgaver.
Uansett er AI kommet for å bli. I stedet for å bekymre deg for AI, kan du finpusse ferdighetene dine for å jobbe ved siden av den. Her er noen ferdigheter du kan lære for å holde deg relevant innen programvareutvikling.
1. Programvaredesign
Programvaredesign er prosessen med å designe ulike komponenter i et programvaresystem. Den illustrerer hvordan komponenter vil samhandle og koordinere for å produsere forventede brukeropplevelser.
Programvaredesignprosessen er dynamisk og unik da den varierer fra en applikasjon til en annen.
Programvaredesign lar utviklere undersøke programvareutviklingsprosessen på en omfattende måte. Dette inkluderer å analysere systemarkitekturen, applikasjoner, navigasjon og databasebehandlingssystem.
Etter analyse lager utviklere en blåkopi som konsoliderer alt. Disse inkluderer trinnene, modulene, målene og komponentene. Designet indikerer også markedsføringsstrategier og utrullingstidslinjer for å utvikle programvaren.
Programvaredesign lar utviklere oversette forretningsplaner til programvareprodukter eller tjenester. AI er ennå ikke avansert nok til å håndtere slike konsepter.
2. system arkitektur
Systemarkitektur er den strukturelle utformingen av et system. Dette inkluderer komponentene, deres relasjoner og prinsippene som styrer utformingen. Det er en annen kreativ designprosess som hjelper utviklere med å bygge svært skalerbare apper.
Systemarkitektur fokuserer på den overordnede strukturen. Den forutser valg og beslutninger som opprettholder kvaliteten. Mens programvaredesign fokuserer på funksjonelle krav, adresserer systemarkitektur ikke-funksjonelle krav.
Ikke-funksjonelle krav tar for seg systemets fremtidige levetid. De kan løse problemer som appens vedlikeholdbarhet, skalerbarhet, pålitelighet og systemeffektivitet.
Uten en veldefinert arkitektur tyr utviklere til tradisjonelle systemer som er utfordrende å implementere og skalere. Udesignede arkitekturer resulterer i uorganisert kildekode og dårlige forhold mellom komponenter. Slike systemer er utsatt for feil.
Applikasjoner uten en formell arkitektur er enkle å bryte og vanskelige å skalere. Systemarkitektur gjør det enkelt å bestemme egenskapene til en applikasjon. Det er viktig å forstå komponentene og hele systemet fullt ut.
Arkitektur hjelper deg med å svare på grunnleggende spørsmål om vedlikehold av applikasjonen. Disse inkluderer forespørsler om hva som skal prioriteres og hva som skal trappes ned. Prioritering bidrar til å redusere overprosjektering av unødvendige funksjoner og komponenter. Arkitekturen tar også opp begrensninger. Disse kan være lovlig overholdelse, kostnader, marked og standarder.
3. Databasedesign
Databasedesign er den kreative prosessen med å lage datamodeller. Det inkluderer også å etablere databaserelasjoner og analysere begrensninger. AI gjør det enklere å analysere begrensninger. Men den generelle strukturen og utformingen av databaser varierer fra en applikasjon til en annen.
Databaseingeniører må vedlikeholde og administrere systemdatabaser avhengig av ulike situasjoner for å hjelpe til med å administrere data. Godt strukturerte databaser har følgende fordeler:
- Eliminer overflødige data og spar diskplass.
- Opprettholde dataintegritet og datanøyaktighet.
- Enkel tilgang til data for intern og ekstern deling.
Databasedesignprosessen innebærer å analysere systemkravene. Det innebærer å identifisere formålet med databasen. Konkret etablerer den databasetabellene og deres komponenter. Den analyserer og organiserer også databaserelasjonene.
Alle disse konseptene varierer fra en applikasjon til en annen. Databasestrukturen kan endres over tid ettersom systemet skaleres opp eller ned.
4. Programvarefeilsøking
Å analysere programvare for å finne ut hvor et problem kommer fra er en ferdighet som AI ennå ikke har påtatt seg. Utviklere må fortsatt lære å identifisere og fikse problemer når de oppstår.
AI kan bidra med mulige løsninger under feilsøking. Utviklere kan deretter bestemme hvordan løsningene best skal brukes.
Utviklere må lære å bruke annen programvare og midler for å feilsøke raskt. Å identifisere feil, hevde forventninger og bryte ned systemfeil er viktige ferdigheter.
Du kan finne noen gode tips om hvordan du håndterer feilsøkingsprosessen i dette Udacity Software-utviklingskurset:
Tekstredigerere, IDE-er og operativsystemer har innebygde funksjoner for å hjelpe feilsøking. Utviklere kan håndtere disse komplekse applikasjonsproblemene mens AI tar seg av grunnleggende funksjonalitet.
5. Programvaresikkerhet
Programvaresikkerhet er fortsatt et problem, selv med fremveksten av sikre systemer og praksis. Med bedrifter som distribuerer flere applikasjoner, har antallet cyberangrep økt.
Å bygge programvare som er trygg og sikker er fortsatt en hodepine for utviklere. Kunder investerer mye ressurser for å sikre at systemene deres er trygge. Dette inkluderer ansettelse av erfarne cyberteknikere og anskaffelse av programvare som begrenser angrep på systemer.
Selv om det er lover og bevissthetskampanjer for å takle nettangrep, er de fortsatt vanlige. Cyberkriminelle har også avansert teknologien sin. Det er behov for at utviklere holder kursen og innoverer sikkerheten mot trusler. Et enkelt brudd kan i vesentlig grad påvirke et system og dets komponenter.
Etter hvert som menneskelig avhengighet av programvare vokser, øker også truslene. Hackere har blitt motstandsdyktige i å teste systemsårbarheter. Nå mer enn noen gang er cybersikkerhet en ferdighet som må ha for utviklere. Det er behov for å sikre at alle systemer er sikre mot nye trusler.
6. Programmeringskunnskaper
AI-programmer bruker populære konsepter for å skrive grunnleggende programmer. Programmene deres tar for seg det som allerede eksisterer på nettet. Men når det kommer til kompleks programmering, må AI fortsatt gå videre. Den må generere løsninger for nye problemer innen ingeniørfag.
Dette gir utviklere overtaket hvis de forbedrer sine programmeringsferdigheter. Utviklere kan bruke disse ferdighetene til å varsle problemer og gi løsninger. Dette vil øke kreativiteten i programvareutvikling.
Hvordan kan du imøtekomme AI?
Påvirkningen av AI i programvareutvikling er revolusjonerende. Men kan det erstatte utviklere? Ikke ennå. Utviklere kan imidlertid jobbe sammen med AI i dag.
Mens AI tar seg av grunnleggende repeterende oppgaver, kan utviklere fokusere på komplekse problemer. Dette lar utviklere øke sitt kreative potensial i utviklingsprosessen.
AI kan øke hastigheten på programvareutviklingsprosessen samtidig som driftskostnadene reduseres. Hvis den innlemmes i informatikk, har den potensialet til å fremme teknologien sterkt.
Å lære nye ferdigheter vil være til nytte for utviklere. Å jobbe med AI forbedrer utviklingsopplevelsen deres og forbedrer kvaliteten på produksjonen. Dette er en seier for alle.