Kryptoplattformer står som de viktigste kjøretøyene du kan handle, satse, låne ut og låne eiendeler gjennom. Og selv om det er mange pålitelige kryptotjenester der ute, har det også vært tilfeller av falske eller dårlig administrerte prosjekter som har tapt eller stjålet kundenes penger. Her er advarselsskiltene du bør se etter når du bruker en kryptoplattform.
1. Mangler sikkerhetsfunksjoner
Hvis du skal betro en kryptotjeneste med midlene dine, betalingsinformasjon, private nøkler eller annet sensitive data, er det avgjørende at det kan tilby deg tilstrekkelige sikkerhetstiltak for å beskytte deg mot nettkriminelle.
Ta Coinbase, for eksempel. Denne sentraliserte kryptobørsen tilbyr en rekke nyttige sikkerhetsfunksjoner, inkludert to-faktor autentisering, hvitelisting av adresser, kjølelagring av nesten alle eiendeler og bakgrunnssjekker av ansatte. Disse tiltakene kan bedre beskytte deg mot svindel.
Hvis en gitt kryptoplattform nesten ikke tilbyr sikkerhetsfunksjoner, bør dette betraktes som et rødt flagg. Enten er det dårlig drevet, eller det er kontrollert av ondsinnede aktører som ønsker å få tak i midlene eller dataene dine.
2. Løfter som virker for gode til å være sanne
På mange kryptoplattformer kan du tjene litt ekstra penger via dine eiendeler. Dette kan gjøres via via avkastningsoppdrett, satse, spille kryptospill, spare og låne ut eiendelene dine. Mens mange er tiltrukket av ideen om å tjene penger ved å bruke krypto, er det også viktig å merke seg at nettkriminelle vet dette. Og de er villige til å gi store løfter for å lokke ofre inn.
Si at en plattform sier at den kan tilby deg 30 prosent APY-avkastning via yield farming. Dette kan virke bra, men det er et uvanlig høyt tilbud som sannsynligvis ikke ville vært bærekraftig for plattformen. Høye APY-er og renter er ikke uhørt, men de bør tas med en klype salt.
Det samme gjelder formuespriser. Hvis en børs noterer en eiendel til en pris som er merkbart høyere eller lavere enn den nåværende markedsverdien, kan det hende du har å gjøre med en svindel. Det er alltid best å sjekke markedsverdien av en eiendel på et legitimt nettsted, for eksempel CoinGecko, før du kjøper det på en børs.
3. Anonyme grunnleggere
Anonymitet er ganske vanlig i kryptoområdet. Kryptohandlere verdsetter ofte anonymitet, men ting blir litt mer komplisert når det kommer til grunnleggere.
Hvis grunnleggeren av en kryptoplattform er anonym, bør ikke dette umiddelbart anses som en dårlig ting. Noen kryptoutviklere foretrekker å være anonyme for å beskytte identiteten deres. Men en ukjent grunnlegger, eller gruppe av grunnleggere, bør tas i betraktning sammen med andre faktorer.
Selv anonyme kryptogründere har ofte en tilstedeværelse på sosiale medier for markedsføring, kunngjøringer, oppdateringer og promotering. Så hvis du har lagt merke til at grunnleggeren av en kryptoplattform både er anonym og ikke har noen online tilstedeværelse, kan dette være et dårlig tegn. Tross alt vil nettkriminelle prøve å minimere deres digitale fotavtrykk så mye som mulig for å unngå å bli sporet av rettshåndhevelse.
Det er også best å vite litt om en kryptoplattforms grunnlegger, eller grunnleggerne, før du overlater pengene dine til den. Tross alt kan grunnleggeren av en plattform tidligere ha drevet en dårlig administrert eller ulovlig tjeneste eller kan være kjent i hele bransjen som noe av en illevarslende figur. Selvfølgelig er det bedre å vite om dette på forhånd, så det er viktig å gjøre undersøkelser.
4. Null gebyrer over hele linjen
Avgifter er ganske standard på kryptoplattformer, spesielt utvekslinger. Makergebyrer, takergebyrer, innsatsgebyrer, uttaksgebyrer og innskuddsgebyrer er alle vanlig på kryptobørser, noe som åpenbart er frustrerende for brukere som heller vil handle gratis.
Enkelte kryptobørser krever ingen handelsgebyrer, noe som kan virke som et stort pluss. Men noen plattformer tar en litt høyere pris for eiendeler for å kompensere for mangelen på handelsgebyrer. Disse børsene kan være helt legitime, men det er viktig at du er klar over eventuelle forbehold før du begynner å handle.
Men lokket med null gebyrer kan også være et knep brukt av nettkriminelle for å lokke inn ofre. Så det er viktig at du ser etter andre advarselsskilt og leser deg opp på den aktuelle plattformen før du bruker en cent.
5. Uklare likviditetskilder
Kryptoplattformer bruker ofte likviditetsleverandører, eller market makers, for å tilby eiendeler til brukere når de handler. En utlånsplattform kan for eksempel bruke flere likviditetsstrømmer fra en rekke tilbydere for å opprettholde driften. Eksempler på de største markedsaktørene i bransjen inkluderer Wintermute, GSR og Kairon Labs.
Hvis en kryptoplattform ikke gir noen informasjon om likviditetskildene sine, kan dette være et rødt flagg. Hvis en plattform ikke har noen legitime likviditetsleverandører, vil den sannsynligvis ikke at kundene skal være klar over dette. Så sørg for at du sjekker en plattforms tilknyttede market makers før du registrerer deg.
6. Ingen kundebekreftelse
Mange kryptotjenester har en eller annen form for kundeverifisering som en bruker må fullføre når de oppretter en konto. Dette lar plattformen sikre at de har å gjøre med en ekte, legitim person.
Dette er ofte knyttet til KYC, eller Know Your Customer, en retningslinje som finansielle tjenester bør følge for å autentisere identiteten til kundene deres. Dette gjør det mulig for institusjoner å bedre beskytte seg mot svindel og hvitvasking av penger, to populære cyberkriminalitet i kryptoverdenen.
Hvis en kryptoplattform du vil bruke ikke krever noen form for identitetsbekreftelse, er den kanskje ikke særlig godt utstyrt for å redusere kryptobaserte forbrytelser, noe som kan sette eiendelene dine i fare.
7. Plutselig handel og uttak stopper
Noen ganger vil et kryptoselskap stoppe uttak og handelstjenester, noe som betyr at kunder ikke kan sette pengene sine andre steder eller kjøpe og selge eiendeler. Plattformer gjør dette ofte når de står overfor alvorlige likviditetsproblemer, så de kan derfor ikke oppfylle de økonomiske forespørslene fra brukerne.
Selvfølgelig er dette et stort problem. Folk stoler på at disse selskapene holder pengene sine trygge og opprettholder en jevn flyt av likviditet. Når dette ikke er gjort, kan kunder tape hundrevis eller tusenvis av dollar.
Vi så dette skje i QuadrigaCX-svindel. QuadrigaCX var en populær Bitcoin-børs som stoppet alle uttak i 2018 midt i et alvorlig kryptomarkedskrasj. Det viste seg at QuadrigaCX var intet mindre enn en Ponzi-ordning, der administrerende direktør, Gerald Cotten, brukte en kundes penger for å oppfylle uttaksforespørselen til en annen.
Da krasjet i 2018 rammet, begynte folk å ta ut pengene sine massevis fra QuadrigaCX, helt til Cotten kunne ikke lenger oppfylle forespørslene og stoppet dem plutselig før de gikk ut på veien med de resterende penger.
Vi så også FTX pause uttak sent i 2022 kort tid før begjæring om konkurs. Det er klart at en uttakspause ofte kan være et tegn på forestående fall.
Vær på vakt når du handler med krypto
Det er nok av nettkriminelle som ønsker å få tak i kryptomidlene dine. Noen vil gå så langt som å utvikle hele plattformer dedikert til å stjele kundenes penger. Så når du velger en kryptoplattform, sørg for å se etter advarselsskiltene ovenfor, slik at du er sikker på at du kan stole på den med eiendelene dine.
