4 måter å forkorte Linux-kommandoer og spare tid

Linux-kommandoer er ofte kjent for å være for lange, og med overdreven lengde kommer økt kompleksitet og forståelsesproblemer. Men det er alltid en måte å forkorte Linux-kommandoene dine og gjøre dem om til de ryddige, konsise strengene som alle elsker.

Her er fire måter å forkorte lengden på kommandoene dine slik at du kan skrive mindre og gjøre mer i Linux-terminalen.

1. Erstatt absolutte baner med relative baner

Alle som er kjent med det grunnleggende om å sende argumenter til Linux-programmer vil vite at det er to forskjellige baneuttrykk i Linux: relative og absolutte veier.

Bortsett fra å være behagelig å se på, har relative baneuttrykk en annen fordel, og det vil si at de kan gjøre mer med færre tegn. Du kan erstatte absolutte baner i kommandoene dine med relative baneuttrykk, og det alene vil spare deg for problemer med å skrive inn unødvendige tegn når du spesifiserer en fil- eller katalogbane.

Dessuten har absolutte baneuttrykk et iboende krav knyttet til seg. du trenger å vite om hele Linux-katalogstrukturen i detalj for å bruke absolutte banenavn på riktig måte.

Tenk på at du er inne for øyeblikket mappe2 i følgende katalogstruktur:

/etc/folder1/folder2/folder3

Nå, hvis du vil navigere til mappe3 katalog på slutten av hierarkiet ved å bruke absolutt bane, skriver du:

cd /etc/folder1/folder2/folder3

På den annen side, for å peke på mappe3 mens du er inne mappe2 ved å bruke relative baner, skriver du:

cd ./mappe3

Ved å bruke relative baneuttrykk alene sparte du kreftene og tiden du ellers ville kaste bort på å skrive 19 tegn. Selv om besparelsene kanskje ikke virker betydelige i begynnelsen, vil det være nyttig i det lange løp.

2. Bruk kommandolinjealiaser

En annen stor fordel med å bruke kommandolinjegrensesnittet i stedet for GUI er at de fleste Linux-skall lar deg gjøre det angi kommandolinjealiaser, som er variabler som fungerer som en referanse til en annen kommando når de kalles i et skall.

Aliaser er som strengvariabler i programmeringsspråk. Variabelnavnet er vanligvis kort, men når du skriver ut verdien, kan det skrives ut hundre eller tusenvis av ord samtidig.

Derfor, hvis det er en lang kommando som du kjører ganske ofte, kan du angi et mye kortere alias for den for å spare tid.

Tenk på at du jobber med et nettskrapingprosjekt og må ofte navigere til prosjektkatalogen din ved å bruke følgende cd-kommando:

cd /home/username/project/python/scraper/myscraper

Å skrive det en gang er garantert en enkel sak. Men hva om du trenger å skrive inn den samme kommandoen på nytt et dusin ganger? Kanskje 20, 30 eller 50 ganger? Det smartere valget ville være å sette et alias som fungerer som en erstatning for den nevnte kommandoen. Du kan gjøre det ved å bruke alias-kommandoen som følger:

alias cdproj="cd /home/brukernavn/project/python/scraper/myscraper"

Nå når du skriver cdproj i terminalen ville skallet endre den nåværende arbeidskatalogen til prosjektmappen.

For å lagre aliaset permanent, legg til kommandoen ovenfor i skallkonfigurasjonsfilen din, dvs. .bashrc, .zshrc, etc.

3. Bruk Shell Auto-Complete-funksjonen

De fleste Linux-skall gjør det lettere for deg å skrive ut kommandoer ved å tilby deg en automatisk fullføringsfunksjon, lik det du har på smarttelefonene dine.

Når du spesifiserer banen til en fil eller katalog, kan du mesteparten av tiden trykke Tab for å autofullføre baneuttrykket. Avhengig av skallet du bruker, kan du til og med autofullføre andre Linux-kommandoer ved å trykke Tab.

Vurder /etc/folder1/folder2/folder3 katalogstruktur som et eksempel. Hvis du er inne mappe1 og ønsker å endre katalogen til mappe2, kan du skrive "cd fold" og trykk deretter umiddelbart Tab for å la skallet fullføre kommandoen for deg.

4. Lag Shell-skript for repeterende operasjoner

Å skrive dine egne shell-skript for repeterende oppgaver kan være nyttig hvis du har en rekke kommandoer som du kjører ofte. Det er en livredder spesielt for programmerere, som ofte trenger å kompilere og kjøre et program ved å bruke en rekke kommandoer som opererer på kildefilen.

La oss anta at du må kjøre en gruppe kommandoer flere ganger i løpet av dagen. Dette kan inkludere kommandoer for å foreta endringer til prosjektets sentrale Git-depot, flytte noen filer fra ett sted til et annet, eller bare endre navnet på den sist endrede filen i en bestemt mappe.

I stedet for å skrive kommandoene manuelt i terminalen, kan du skrive et skallskript som automatiserer denne prosessen for deg. Tenk på at du må legge til og forplikte endringer som er gjort i et prosjekts kildekode ved hjelp av Git. Du kan bruke følgende shell-skript for å automatisere dette:

#!/bin/bash
cd /home/username/project/directory/
git add --alle
git begå -m "En annen endring"
ekko "Alle endringer ble gjennomført"

Lagre filen som "endringer.sh" og kjør den deretter med følgende kommando, når du vil foreta endringer i depotet:

./endringer.sh

Før du kjører skriptet, sørg for å gi utføringstillatelser til filen ved å bruke chmod:

sudochmod +XEndringer.sh

Bonustips: Få tilgang til kommandohistorikk på Linux

Linux prøver sitt beste for å minimere tiden og kreftene du bruker på å jobbe med kommandolinjen. Skallaliaser, skript og funksjonen for automatisk fullføring gjør skrivekommandoer praktiske for terminalbeboere, slik at de kan glede seg over å jobbe i skallet.

En annen slik funksjon er muligheten til få tilgang til tidligere angitte kommandoer ved hjelp av kommandohistorikk. Når du er inne i en terminal, kan du bruke Opp tasten for å navigere gjennom kommandohistorikken og trykk Tast inn å gi kommandoen.

La oss anta at du endret din nåværende arbeidskatalog til prosjektmappen to timer tidligere. Du kan fortsette å trykke Opp til du finner kommandoen du trenger. Deretter er det bare å trykke på Tast inn for å gi kommandoen på nytt.

Du kan bare vise og utføre kommandoene du kjørte i den gjeldende terminaløkten på nytt.

Linux-terminalen gjort enkelt for nybegynnere

Selv om kommandolinjen kan være skremmende for nykommere i begynnelsen, innser de raskt at den er fordelaktig å bruke terminalen for å utføre både enkle og komplekse operasjoner, da den gir dem mer kontroll over systemet sitt.

Du kan enten velge å bruke Linux-skrivebordet helt ved å bruke det grafiske grensesnittet eller lære mer om operativsystemet og datamaskinene ved å gjøre deg kjent med kommandolinjen og dens applikasjoner. Valget er ditt!