Har du noen gang blitt forfalsket? Det har du sannsynligvis, selv om du ikke er klar over det, fordi begrepet "spoofing" refererer til enhver innsats fra en trusselaktør som innebærer at de utgir seg for å være noen eller noe annet.
Så hvis du noen gang har mottatt en e-post som hevdet å være fra Internett-leverandøren din, men som ikke var det, eller besøkt et nettsted som virket legitimt, men som ikke var det, ble du forfalsket. Men det er mye mer komplisert enn som så, og det finnes forskjellige typer spoofing-angrep. Her er de fire vanligste.
1. E-postforfalskning
La oss si at du mottar en e-post som hevder å være fra banken din, og den sier at du må logge inn på nettbankkontoen din og endre passordet ditt. Emnelinjen lyder "Tilbakestill passordet ditt umiddelbart", og e-posten ser helt legitim ut og bruker nøyaktig samme fargevalg som banken din, samt logoen.
Kanskje du glemmer å sjekke adressen meldingen kom fra, eller frykter at bankkontoen din vil bli kompromittert med mindre du endrer passordet ditt, så du klikker på lenken. På dette tidspunktet er det sannsynligvis allerede for sent. Den nettkriminelle som målrettet deg har nå tilgang til bankinformasjonen din og kan gjøre med den som de vil.
Det er omtrent slik e-postforfalskning fungerer, men den gode nyheten er at det finnes måter å forhindre det på.
Først, aldri del e-postadressen din på sosiale medier. Ikke abonner på merkelige nyhetsbrev eller registrer deg på mistenkelige plattformer. Og unngå å fylle ut registreringsskjemaer på skumle nettsteder – dette er først og fremst hvordan trusselaktører høster e-poster.
Når du mottar en e-post, undersøk adressen den kom fra, analyser teksten raskt for stave- og grammatikkfeil, og sjekk om en lenke er trygg før du klikker på den. Dette vil ikke ta mer enn noen få øyeblikk av tiden din, men kan spare deg for mye trøbbel.
2. Nettstedspoofing
Nettstedspoofing, eller domeneforfalskning, skjer når en trusselaktør oppretter et uredelig nettsted som er ment å etterligne en kjent merkevare eller organisasjon.
La oss for eksempel si at du vil sjekke ut de siste sportsnyhetene på espn (dot) com, men du skriver ved et uhell "espm (dot) com" i adressefeltet. Nettstedet kan se nøyaktig ut som ESPNs, og inneholder faktisk de siste sportsnyhetene, komplett med bilder og videoer fra forrige søndags fotballkamp. Kanskje noe virker feil, men du kan ikke helt sette fingeren på det. Du fortsetter å surfe på siden.
I scenariet ovenfor (et hypotetisk eksempel, "espm" er faktisk ikke et registrert domene i skrivende stund), vil du bli offer for det som kalles nettstedspoofing. Nettkriminelle bak nettstedet kan distribuere all slags skadelig programvare på enheten din, stjele dataene dine og generelt sett sette personvernet og sikkerheten din i fare på mange måter.
Dette viser hvor viktig det er å ha anti-malware installert på enheten din. Takket være en funksjon kalt sanntidsbeskyttelse, vil et godt antivirus blokkere et falskt nettsted fra å laste og forsvare deg mot angrep. Likevel, hver gang et nettsted virker tvilsomt eller et tilbud er for godt til å være sant, sørg for at du dobbeltsjekker at du er på rett sted.
3. IP-spoofing
En IP-adresse (Internet Protocol) er en tallstreng som identifiserer enheten din på internett, noe som gjør den unik blant millioner av andre enheter på nettet. Begrepet IP-spoofing refererer i mellomtiden til en teknikk der nettkriminelle stjeler og misbruker en IP-adresse.
Til forstå hvordan IP-spoofing fungerer, må du først vite hvordan Internett-trafikk beveger seg fra et nettområde til et annet. Enkelt sagt går internetttrafikken i såkalte pakker, eller dataenheter, som inneholder informasjon om avsenderen av trafikken.
For å utføre et IP-spoofing-angrep, endrer en nettkriminell en pakkes opprinnelige IP-adresse. Med andre ord, de får det til å virke som trafikk kommer fra en legitim og pålitelig kilde når den ikke er det, dermed skape en åpning for å distribuere skadelig programvare, eller hacke seg inn i kommunikasjon mellom målet og et annet Emne.
Heldigvis er det ting du kan gjøre for å forhindre IP-spoofing-angrep. Å ha sterk anti-malware-beskyttelse på plass er selvsagt et must i alle fall, men du kan også bruke en VPN som krypterer trafikken din, og sørg for at du kun besøker sikre nettsteder som bruker HTTPS-tilkobling, i motsetning til bruker HTTP.
4. DNS-spoofing
Når du vil besøke MUO, skriver du "makeuseof.com" i adressefeltet, i motsetning til å skrive inn nettstedets IP-adresse. Tenk deg å måtte huske en haug med tilfeldige tall i stedet for domenenavn – høres ikke det ut som et mareritt? Hovedgrunnen til at du ikke trenger å gjøre det er Domain Name System (DNS). Så DNS gjør i utgangspunktet domenenavn til IP-adresser.
Hvordan fungerer DNS-spoofing da? I et DNS-spoofing-angrep erstatter en trusselaktør domenets virkelige IP-adresse med en falsk. Hvis en nettkriminell skulle utføre et slikt angrep mot MUO, vil du bli omdirigert til et annet nettsted etter å ha skrevet "makeuseof.com" i adressefeltet.
Gjennom denne uredelige nettsiden vil trusselaktøren kunne infisere datamaskinen din med farlig skadelig programvare, stjele informasjonen din og starte forskjellige nettangrep.
Naturligvis vil dyktig antivirusprogramvare etter all sannsynlighet forhindre et slikt angrep, men det er alltid en mulighet for at systemet ditt blir penetrert. Dette er grunnen til at du alltid bør legge merke til eventuelle endringer i URL-en du skrev inn, umiddelbart avslutte et nettsted hvis du blir omdirigert, og stoler generelt på instinktene dine: hvis et nettsted virker falskt eller søppelpost, hold deg unna den.
Spoofing-angrep er vanlige: Beskytt deg selv
Du har mest sannsynlig støtt på minst ett av disse falske angrepene på et tidspunkt. Og hvis du ikke har det, vil du sannsynligvis gjøre det. I tillegg er det flere andre mindre vanlige trusler vi ikke har dekket her, for eksempel GPS-spoofing, nabo-spoofing og URL-spoofing.
Ingenting av dette betyr at du uunngåelig vil bli et offer for nettkriminalitet og få din personlige informasjon kompromittert. Så lenge du følger grunnleggende sikkerhetsprotokoller, unngår usikre nettsteder og holder deg på vakt, bør du være i stand til å beskytte deg selv. Med det sagt, må du absolutt ha antivirusbeskyttelse installert på alle enhetene dine.
