Det er mange Linux-distribusjoner, og mange har andre distroer basert på dem. SparkyLinux er en slik distro, som er et forsøk på å pakke Debian på en mer brukervennlig måte. Lykkes det? La oss finne det ut.
Hva er SparkyLinux?
SparkyLinux er en Linux-distro basert på Debian som har som mål å tilby et lett, men funksjonelt skrivebord med noen nyttige apper inkludert, som Firefox og LibreOffice. Den har også flere utgaver, som vil bli nevnt i detalj nedenfor.
SparkyLinux begynte livet som en Ubuntu-versjon basert på Enlightenment-skrivebordet i 2011 kalt ue17r for Ubuntu Enlightenment Remix, men endret til slutt navn til SparkyLinux. Fellesskapet endret seg også fra å være basert på Ubuntu til Debian.
SparkyLinux-utgaver
SparkyLinux gir deg mange valg i utgavene du kan laste ned fra nedlastingssiden. Først har du valget mellom Stable eller det de kaller "(Semi-) Rolling" distroer. Sistnevnte har nyere pakker og anbefales for avanserte brukere.
Går du lenger ned, har du også et valg av standard skrivebordsmiljøer: LXQt, XFCE og KDE. Du kan også laste ned MinimalGUI- og MinimalCLI-variantene for å redde en ødelagt installasjon eller bare bygge et tilpasset system, som ligner på en basisinstallasjon av Gentoo eller Arch.
Du kan også få den spillfokuserte GameOver- eller Multimedia-versjonen for lyd- og videoredigering eller webutvikling.
SparkyLinux-installasjon
Å installere SparkyLinux er mye som å installere andre moderne stasjonære Linux-distroer. Du laster ned installasjons-ISO og pakker den ut til installasjonsmediet ditt.
SparkyLinux er tilgjengelig for 32-biters og 64-biters Intel- og AMD-prosessorer. Det absolutte minimum på RAM er 128MB for CLI-utgaven. 512 MB er minimum for XFCE-skrivebordet, og 1 GB kreves for å kjøre Sparky Installer.
SparkyLinux fungerer på både BIOS og UEFI-baserte maskiner. Du starter opp i et live-miljø for å sjekke om du liker det og det liker maskinvaren din, og start deretter opp et grafisk installasjonsprogram hvis alt går bra.
Dette installasjonsprogrammet vil lede deg gjennom de vanlige delene av installasjonsprosessen, som å partisjonere stasjonene og sette opp brukerkontoer, og installere bootloaderen.
Snart nok vil du ha et fungerende Linux-skrivebordssystem.
SparkyLinux skrivebord(er)
Som nevnt tidligere har du et utvalg av stasjonære datamaskiner med SparkyLinux. Flaggskipet er en tilpasset versjon av XFCE, men versjoner basert på KDE og LXQt er også tilgjengelige.
De inkluderte appene er også ganske standard på Linux-stasjonære datamaskiner. Du har Mozilla Firefox som nettleser og LibreOffice som produktivitetspakke. Firefoxs standardhjemmeside er en tilpasset side som søker i DuckDuckGo. Thunderbird er standard e-postklient, for de som fortsatt bruker lokale e-postklienter.
Du kan få tilgang til mange vanlige filformater direkte fra esken. Den inkluderer også VLC for medieavspilling og Exaile for å lytte til lydfiler. Altri lar deg vise PDF-filer.
SparkyLinux inkluderer en brannmur, noe som mange stasjonære Linux-systemer ikke bryr seg med.
Pakkebehandling i SparkyLinux
Siden SparkyLinux henter sine røtter fra Debian, bruker den APT-pakkebehandlingssystemet. SparkyLinux er på forhånd om dette: når du kjører systemoppdateringsverktøyet, åpner det et terminalvindu for å vise at APT kjører.
Hvis du er komfortabel med å bruke APT på Ubuntu eller Debian, bør du føle deg hjemme på SparkyLinux. Du bruker de samme kommandoene på kommandolinjen som du ville gjort på de andre systemene.
For de som leter etter en grafisk frontend til APT, er APTus AppCenter tilgjengelig. Dette programmet lar deg bla gjennom pakker etter kategorier hvis du ikke vet hva du vil installere. Du vil kanskje bruke det fordi standardsystemet, selv med de inkluderte appene, fortsatt er ganske grunnleggende.
SparkyLinux eller Standard Debian?
Du lurer kanskje på om SparkyLinux er bedre enn en standard Debian- eller Ubuntu-installasjon.
SparkyLinux er attraktivt for de som liker lettere distros. SparkyLinux fakturerer seg selv som en "mellomvekt" distro, men systemdesignet ser ut til å bære dette ut. XFCE har ganske lave systemkrav, men andre skrivebord er enda lavere. De medfølgende appene er i full vekt, og selve systemet bruker systemd under panseret.
En fordel SparkyLinux tilbyr fremfor lager-Debian er den større mengden håndhold du får med systemet. Installasjonsbildet er en live distro, som lar deg teste den før installasjon, mens Debian bare tilbyr en separat live-versjon.
SparkyLinux vil også spørre deg når nye pakker er tilgjengelige. Debian, som er rettet mot mer erfarne Linux-brukere, ser ut til å overlate det til dem å bestemme når de skal oppgradere.
Du vil også kunne håndtere flere mediefiler enn med en standard Debian-installasjon. Siden Debian er mer forpliktet til gratis programvare, kan du bare spille MP3-filer og andre proprietære formater med andre pakker.
Selv om det er en spillutgave, hvis du liker AAA-spill, kan du ha det bedre med Ubuntu, siden den har offisiell støtte fra Steam for nedlasting av Linux-spill.
Bruk av SparkyLinux vil sannsynligvis spare deg for litt tid ved oppsett siden du kan bruke det rett etter installasjonen uten å måtte installere ekstra pakker.
SparkyLinux kan være et godt valg for de som vil ha en skrivebordsopplevelse som er mer standard enn Ubuntu og lett enn Ubuntus standard GNOME-miljø. Den bruker også APT i stedet for hybrid APT/Snap-miljøet i den nyeste Ubuntu-versjonen. Hvis du ikke liker måten Ubuntu har gått på, kan SparkyLinux være et godt alternativ.
SparkyLinux tilbyr stabiliteten til Debian i en mer brukervennlig pakke. Det er ikke mye spennende, men du får et brukbart system umiddelbart etter installasjon. Det ville være et godt alternativ for gjenopplive en eldre datamaskin som ikke lenger får Windows-oppdateringer.
SparkyLinux: En solid Debian-basert Linux-distro
Hvis du vil ha et grunnleggende brukervennlig Linux-skrivebord, spesielt hvis du har erfaring med Debian-baserte distros, bør du seriøst vurdere SparkyLinux. Det er en ung distro med mye potensial.
SparkyLinux er også et godt alternativ til Debian. Debians fleksibilitet gjør den til en god base for andre distroer. Derfor er det mange Debian-avleggere å velge mellom, inkludert Ubuntu.
