OFFSET-funksjonen lar deg indirekte referere til en celle eller et celleområde i Excel. Med OFFSET kan du velge et startreferansepunkt og deretter legge inn en adresse til målcellene i stedet for å referere direkte til dem.
Dette gjør OFFSET-funksjonen ekstremt nyttig i dynamiske Excel-regneark. Du kan bruke OFFSET-funksjonen alene, men dens sanne potensial kommer først ut når du legger den inn i andre funksjoner i Excel. Les videre for å lære alt om OFFSET i Excel med tre eksempler.
Hva er OFFSET-funksjonen i Excel?
OFFSET-funksjonen returnerer en referanse til en celle eller et celleområde. OFFSET tar fem parametere, og syntaksen er som nedenfor:
=OFFSET(referanse, rader, farger, høyde, bredde)OFFSET vil ta i posisjonen til henvisning celle, og flytt deretter derfra med antall rader og cols, og returner deretter referansen til målcellen.
Hvis høyde og bredde parametere er satt til større enn én, så vil en rekke celler i det området returneres. Høyde og bredde er to valgfrie parametere. Hvis du lar dem stå tomme, vil OFFSET lese dem som 1 og returnere en enkelt cellereferanse.
Hvordan bruke OFFSET-funksjonen i Excel
For å bruke OFFSET i Excel, må du angi de tre nødvendige parameterne. Når du har angitt referansecellen, vil OFFSET flytte fra den cellen til cellene under med nummeret på rader parameter. Den vil flyttes til høyre med nummeret på cols parameter.
Derfra vil OFFSET returnere en referanse til destinasjonscellen. Hvis du angir parametere for høyde og bredde I tillegg vil OFFSET returnere referanser til et celleområde, der den opprinnelige destinasjonscellen vil være cellen øverst til venstre.
Dette høres kanskje komplisert ut på papiret, men det er mye lettere å forstå i handling. La oss se hvordan OFFSET-funksjonen fungerer med et par eksempler.
1. OFFSET-funksjonseksempel: Refererer til en enkelt celle
For å komme i gang, la oss bruke OFFSET-funksjonen alene for å få en forståelse av hvordan den navigerer i regnearket. I dette eksemplet har vi en haug med tall i et Excel-regneark. Vi skal bruke OFFSET-funksjonen for å referere til C4.
Når OFFSET-funksjonen brukes enkelt, vil den sende ut innholdet i målcellen. Så vi bør få innholdet i celle C4, som er tallet fem, når vi har skrevet inn formelen. La oss komme i gang.
- Velg en celle for å legge inn formelen. Vi skal bruke celle G1.
- Skriv inn formelen nedenfor i formellinjen:
Denne formelen kaller på OFFSET funksjon for å ta i posisjonen til cellen A1, og flytt deretter ned 3 celler, og flytt deretter rett forbi 2 celler for å nå celle C4.=OFFSET(A1; 3; 2) - trykk Tast inn.
Når du trykker Tast inn og formelen er vedtatt, vil cellen returnere 5. Dette er tallet fra celle C4, så formelen din fungerte! Du kan også bruke evalueringsfunksjonen for å bedre forstå Excel-formler, for eksempel OFFSET.
2. OFFSET-funksjonseksempel: Refererer til et celleområde
Ved å bruke de to valgfrie parameterne, høyde og bredde, kan du også returnere en rekke celler med OFFSET-funksjonen i Excel. La oss fortsette der vi slapp fra det siste eksemplet.
Denne gangen skal vi returnere cellene C4 til D9 ved å bruke OFFSET i Excel. Akkurat som før kommer vi til å bruke A1 som vårt utgangspunkt.
- Velg cellen der du vil legge inn formelen. Vi skal bruke celle G1 en gang til.
- Skriv inn formelen nedenfor i formellinjen:
Denne formelen fungerer omtrent som den forrige, bortsett fra at når den når målcellen (C4) vil den ta inn 6 rader og 2 kolonner i stedet for målcellen alene. C4 blir den første cellen i det nye området.=OFFSET(A1; 3; 2; 6; 2) - trykk Tast inn.
Nå skal celleområdet C4 til D9 vises der du legger inn formelen. Utgangen vil være en matrise.
3. OFFSET-funksjonseksempel: Sammensatte formler
De to eksemplene før dette var en oppvarming for å se hvordan OFFSET fungerer i Excel. OFFSET er vanligvis nestet med andre Excel-funksjoner i praktiske scenarier. La oss demonstrere dette med et nytt eksempel.
I dette eksemplet har vi inntektene til et sideprosjekt gjennom årene 2017 til 2021. På oversiden har vi en celle som skal vise den totale inntekten i gitte år fra og med 2021.
Målet her er å lage et dynamisk regneark ved hjelp av OFFSET i Excel. Når du endrer antall år for totalen, bør formelen som beregner denne verdien også oppdateres.
For å oppnå dette målet, skal vi bruke OFFSET-funksjonen sammen med SUM-funksjonen. I stedet for å referere til cellene direkte, skal vi bruke OFFSET. På denne måten kan vi dynamisk få celleområdet som vil bli innlemmet i SUM.
I dette eksemplet er året 2021 i celle H5, og antall år for totalen er i celle C1. Vi har brukt tilpasset formatering i cellen som inneholder årene. Den faktiske verdien er antall år, og teksten År er et suffiks. La oss starte med å lage en formel for å beregne totalen. Vi skal bruke SUM-funksjonen i Excel.
- Velg cellen der du vil beregne totalen.
- Skriv inn formelen nedenfor i formellinjen:
Denne formelen består av OFFSET og SUM. I det første trinnet vil OFFSET gå til celle H5. Derfra vil det bevege seg forbi 0 rader og 0 kolonner, og deretter returnerer den et celleområde fra H5. Dette utvalget blir 1 celle i høyden, og -C1 celler i bredden. Dette betyr at OFFSET vil returnere et område som starter fra H5 og beveger seg til venstre ved C1 celler.=SUM(OFFSET(H5;0; 0; 1; -C1)) - I det siste trinnet vil SUM-funksjonen legge sammen tallene i området og sende dem ut.
- trykk Tast inn.
Antallet du får som total nå avhenger av antall år du har lagt inn. Hvis antall år er satt til 1, får du kun totalen for året 2021.
Legg merke til at totalen oppdateres umiddelbart når du endrer antall år. Hvis du endrer antall år til 7, vil SUM-funksjonen beregne summen fra 2015 til 2021.
Dynamiske regneark med OFFSET
OFFSET-funksjonen i Excel har mange parametere, og det kan forårsake forvirring alene, men én gang du får bruke det, vil du lære at, som mange andre Excel-funksjoner, er OFFSET en vennlig funksjon.
Selv om det ikke er mye bruk for OFFSET alene, når det kombineres med andre Excel-funksjoner, gir OFFSET deg muligheten til å lage dynamiske og sofistikerte regneark.
