Hva er CBDC-er og hvordan fungerer de?

Ideen om sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) har brygget de siste årene. CBDC-er er virtuelle valutaer autorisert av sentralbanker som potensielt kan revolusjonere verdensøkonomien. Selv om CBDC-er ikke er allment adoptert, har mange land tatt betydelige skritt for å innføre CBDC-er.

Hovedårsaken bak det er viktigheten av CBDC-er for kryptoregulering. Regjeringer tror at digitaliserte fiat-valutaer kan være pengenes fremtid. Imidlertid er regjeringers innblanding i CBDC-er i konflikt med blokkjedens desentraliseringskarakter.

Så, hva er CBDC-er, og hvordan fungerer de?

Hva er CBDCs?

Til å begynne med står "CBDC" for "central bank digital currency." CBDC-er er en type digital eiendel som representerer fiat-valutaen til et land. Digital valuta kan tilby ulike fordeler. For eksempel gir det finansiell sikkerhet til investorer og bidrar til å eliminere kryptovolatilitet.

En CBDC ligner på en

kryptovaluta stablecoin. Den er avhengig av en pinne for å opprettholde verdien, med hvert token knyttet til en fiat-valuta i forholdet 1:1. Derimot, disse er ikke algoritmiske tokens. I stedet har en sentralbank landets fiat-valutareserver for å sikre at det digitale tokenet ikke mister koblingen.

Det er flere forskjeller mellom CBDC og kryptovalutaer. I motsetning til kryptovalutaer, er en bemerkelsesverdig forskjell at en CBDC har en enkelt myndighet som administrerer dem. Dette fjerner den desentraliserte kjernefunksjonen til kryptovaluta og blokkjedeteknologi fra en CBDC.

Denne typen digital valuta kan fortsatt spille en rolle i fremtidens finans. Det kan for eksempel lage et økonomisystem som er helt kontantfritt. Det kan også spille en rolle i å fremme masseadopsjon av digitale eiendeler, og gi brukere fra ulike sosioøkonomisk bakgrunn, de som kan ha vært ansett som «ubanked» før, tilgang til finansiell Produkter.

Hvordan fungerer en CBDC?

Sentralbankstøttede virtuelle valutaer fungerer på samme måte som konvensjonell fiat-valuta. Det er som et digitalt betalingssystem som lar brukere sende og motta penger umiddelbart hvor som helst. En CBDC er imidlertid ikke bare et betalingsmiddel, men lagrer også verdien av fiat-valuta.

Hva skiller dem fra digitale betalingsmåter? Vel, det er forholdet mellom CBDCs og blokkjedeteknologi. Sentralbanker utnytter distribuert hovedbok-teknologi for å lage et digitalisert token som representerer fiat-pengenes verdi.

Den bruker pegging-metoden, som knytter tokenet til fiat-penger på 1:1. Som et resultat viser hver CBDC verdien av en enkelt fiat-valutaenhet. Siden disse myntene er avhengige av fiat-valuta, avhenger verdien av landets pengepolitikk.

CBDCs og utfordringen med kryptoregulering

Siden oppstarten, distribuert reskontroteknologi (DLT) har styrket massene økonomisk. Det har åpnet porten til finansielle produkter og tjenester og gjort dem mer inkluderende. Teknologiens desentraliserte natur gjør den imidlertid sårbar for kriminelle. Cyberangrep og svindelprosjekter innen krypto har stjålet millioner av investormidler, og det er mange problemer med brukbarheten til krypto. Sende kryptoen din til feil adresse? Vel, det er borte for alltid, og det er det.

Av disse grunnene er regjeringer opptatt av å regulere kryptomarkedet. Finansielle myndigheter over hele verden har tatt flere skritt, som KYC-verifisering, lisensiering, gransking av kryptofirmaer og andre. De siste årene har fokuset til kryptoregulatorer vært på introduksjonen av CBDC.

Selv om CBDC kanskje ikke bruker konvensjonell DLT, vil den ta i bruk noen av funksjonene, som transaksjonshistorikk. Det vil fungere som en digital fiat-valuta som tilbyr enkelhet som en kryptovaluta. Dessuten er det fullstendig regulert av myndighetene og kan brukes som fysiske penger. På denne måten blander den krypto- og papirpengefunksjoner og opprettholder sentraliseringen.

En CBDC kan hjelpe myndigheter med å overvåke landets makroøkonomiske situasjon gjennom hovedboken. Dessuten kan det lette transaksjoner ved å senke kostnader og begrense likviditetsrisiko. Sentralisert valuta tillater også en sikker vei for pengeoverføringer over landegrensene.

Derfor, ved å ta i bruk CBDC-er, kan myndigheter bedre regulere markedet og gi økonomisk sikkerhet til forbrukerne.

En oversikt over CBDC-lanseringer rundt om i verden

Atlanterhavsrådet rapporterer at 11 land har vellykket lansert CBDCs, inkludert Bahamas, Nigeria, Jamaica og åtte andre karibiske land.

De Bahamian Sand Dollar, lansert i oktober 2020, var blant de første. Den ble designet for å nå den underbankede eller ubankede befolkningen på Bahamas, med CBDC rettet mot bruk på over 30 Bahamian-øyer.

Videre er 17 land i CBDC-pilotfasen. Disse landene inkluderer Kina, Saudi-Arabia, Russland, Iran, India, Australia og andre. I mellomtiden er de 33 landene for tiden på utviklingsstadiet av sine sentralbankstøttede mynter. USA er et av landene planlegger lanseringen av CBDC.

På den annen side har trenden også inspirert mange andre land til å begynne sin forskning for CBDC. Per nå har 39 land begynt å utforske teknologi.

Hvorfor er regjeringer opptatt av å lansere CBDC-er?

Det er mange fordeler med CBDC for regjeringer over hele verden. Slik kan CBDC hjelpe myndigheter:

Øker bruken av Fiat-valutaer

For det første, ettersom kulturen med papirløse penger og kryptovaluta er utbredt i samfunnet, kan fysiske fiat-valutaer bli foreldet. Det er derfor den primære årsaken bak bruken av CBDC-er er å gi inklusivitet og brukervennlighet. Det vil også hjelpe myndigheter til å gjøre finansielle produkter mer inkluderende.

Gir mer autoritet over markedet for digitale eiendeler

For det andre kan myndigheter få autoritet over det digitale aktivamarkedet. Å oppmuntre CBDCs masseadopsjon vil tillate regjeringer å overvåke og spore transaksjoner, regulere digitale aktivafirmaer og tilby flere økonomiske verktøy. På denne måten kan myndigheter forme et sikkert og effektivt økosystem der digitalisert fiat spiller en vesentlig rolle.

Dessuten vil det skape et friksjonsfritt og effektivt økosystem for grenseoverskridende overføringer. Dessuten kan samarbeid mellom myndigheter bidra til å transformere det globale markedet.

Hjelper med å implementere pengepolitikken

Å ta i bruk blokkjedeteknologi for digitale penger vil tillate regjeringer å implementere pengepolitikk raskt. I tillegg vil det tillate dem å bygge et finansielt system der sentralbanken direkte kan underholde innbyggerne.

Eliminerer likviditets- og volatilitetsproblemer

Regjeringer kan også bruke dem til å tilby økonomisk sikkerhet til kryptoinvestorer. Imidlertid er kryptovalutaer svært volatile, noe som resulterer i økonomiske tap for mange kryptobrukere. I tillegg er markedet også utsatt for likviditetsproblemer.

Å introdusere en pålitelig digital eiendel støttet av sentralbankreservene kan tilby prisstabilitet og forbedre likviditetsproblemer. I tillegg kan det oppmuntre flere brukere til å utforske det digitale aktivamarkedet.

Ulemper med CBDC-er for brukere

Det er to store ulemper med CBDC.

Kontroll og personvern

CBDC-er utstedes og administreres av sentralbanker. Det gir myndighetene myndighet til å overvåke og spore brukertransaksjoner, noe som begrenser brukernes kontroll over sine eiendeler. Av denne grunn kan mange brukere være på vakt mot myndighetenes overvåking og nøle med å ta i bruk CBDC-er.

Sårbar for cyberangrep

Som alle digitale eiendeler kan CBDC-er være sårbare for nettangrep. Det er derfor sentralbanker må sørge for robuste sikkerhetstiltak for å forhindre cybertyverier. Ethvert smutthull i sikkerheten kan potensielt sette brukernes midler i fare og kan påvirke omdømmet til en sentralbank.

Hva vil fremtiden bringe for CBDCs?

Det er flere potensielle utfordringer og muligheter for CBDCs. For politikere kan digital fiat motvirke populariteten til kryptovalutaer ved å integrere blokkjedeteknologi på en kontrollert måte. Det kan også hjelpe regjeringer med å designe et finansielt økosystem som hjelper til med implementering av finanspolitikken. Videre har det potensial til å bringe inkludering til det finansielle systemet.

Konseptet med sentralisert digital valuta er imidlertid fortsatt i sin spede begynnelse. Som et resultat er mange land fortsatt i ferd med å utforske hvordan de kan integrere CBDC i sine økonomier. I tillegg er det mangel på klarhet om hvilken form for blokkjedeteknologi de vil ta i bruk.

CBDCs vil også møte motstand fra evangelistene av desentralisering, noe som kan påvirke masseadopsjon og forhindre CBDC fra å bli "pengenes fremtid." Til slutt vil CBDCs også møter sterk motstand fra de som ikke ønsker tettere myndighetskontroll over penger, spesielt når det gjelder CBDC-personvern, blokkering og sporing, sammen med å tvinge samfunnet til et rent kontantløs modell.

CBDC-er kan potensielt revolusjonere hvordan vi tenker på penger og betalinger. Men deres suksess vil avhenge av ulike faktorer, inkludert teknologi, cybersikkerhet, regulering og offentlig aksept. Bare tiden vil vise hvordan CBDCs vil forme fremtidens finans. Det er fortsatt et tema som vil fortsette å skape interesse og diskusjon i fremtiden.