Nye Ubuntu-brukere kommer over ukjente terminologier nesten hver dag. Her er noen vanlige Ubuntu-termer og sjargong forklart.
Ubuntu er lett det mest populære valget for et operativsystem hvis du planlegger å bytte til Linux. Og hvis du vil gjøre overgangen enklere, er det en god idé å vite betydningen av noen vanlige begreper som sudo, pakkebehandling, LTS og APT.
Å forstå Ubuntus terminologi vil hjelpe deg å få kunnskap om hvordan det fungerer, og hjelpe deg å utnytte operativsystemet til dets fulle potensial. Dessuten, hvis du bytter til Linux, vil du sannsynligvis bli en superbruker. Å kjenne betydningen av disse begrepene er det første trinnet for å bli det.
Så la oss se på noen vanlige Ubuntu-termer, sjargong og lingo som du bør vite om.
1. APT
APT, eller Advanced Package Tool, er et kommandolinjeverktøy som lar deg samhandle med programvarepakker. Du kan bruke den til å installere, fjerne og oppdatere pakker på Ubuntu.
APT gir en brukervennlig og enkel måte å administrere appene dine på. Det sparer deg for bryet med å manuelt bygge et program fra kilden.
2. dpkg
dpkg er også en pakkebehandling som APT. Den gir samme funksjonalitet for å installere, fjerne og administrere pakker. Men i motsetning til APT, kan det bare fungere på én pakke om gangen.
Det er den eldre pakkebehandleren av de to, men er fortsatt ganske nyttig og mye brukt på Debian-baserte systemer som Ubuntu. APT er faktisk en front-end wrapper for dpkg, som fungerer bak kulissene.
3. GNOME
GNOME er et grafisk brukergrensesnitt (GUI) eller skrivebordsmiljø (DE) for Linux. Den driver Ubuntu-skrivebordet, og gir det nyttige funksjoner, apper og utseende og design.
GNOME har som mål å gjøre Linux brukervennlig ved å tilby et visuelt tiltalende grensesnitt. Hvis du er ny på Linux, vil denne DE hjelpe deg med å navigere i systemet enkelt.
4. DET ER
LTS står for langsiktig støtte, og det er en av versjonene av Ubuntu. Ubuntu LTS utgis annethvert år og har gratis støtte i fem år. Denne versjonen er mer stabil sammenlignet med andre versjoner, noe som gjør den egnet for bruk som daglig sjåfør.
Oppdateringene du får er også svært stabile, og det er grunnen til at du ikke får for mange av dem. Hvis du leter etter banebrytende funksjoner, vil du sannsynligvis gå for en mindre stabil versjon som de daglige byggene eller midlertidige utgivelsene.
5. Pakkebehandler
En pakkebehandling er et verktøy som er ansvarlig for å installere, fjerne og oppdatere apper på Ubuntu. Programvare eller apper kommer samlet som pakker, så du trenger en pakkebehandling som APT eller dpkg for å håndtere disse pakkene.
6. GDM og LightDM
GDM (GNOME Display Manager) og LightDM er skjermbehandlere for Ubuntu, som gir GUI-en du bruker til å logge på Ubuntu-enheten og starte økter på den.
GDM er standard skjermbehandler for GNOME og er penere, mens LightDM, som navnet antyder, er den lettere versjonen av den som har stort sett den samme grunnleggende funksjonaliteten.
7. sudo
Du har kanskje allerede brukt sudo i Ubuntu-terminalen, spesielt når du konfigurerer systemet ditt for første gang. sudo er et kommandolinjeverktøy som gir deg tilgang til operasjoner på systemnivå.
Disse operasjonene krever administrative rettigheter, så du må være administrator for systemet for å bruke denne kommandoen. Den hjelper deg med å utføre pakkeadministrasjonsoperasjoner, konfigurere viktige systemfunksjoner og mer.
8. Oppbevaringssted
Et repository er en slags lagring med mange konfigurasjonsfiler samlet i forskjellige pakker eller mapper. På Ubuntu kan du få tilgang til programvarepakker og installere dem på datamaskinen din ved hjelp av et programvarelager.
Mest Debian-basert programvare for Ubuntu er pakket med en DEB-utvidelse i de offisielle Ubuntu-depotene. Du får forskjellige CLI- og GUI-verktøy for å få tilgang til programvaren fra disse depotene, som APT.
9. Shell
Shell er en kommandolinjetolk for Linux og er sannsynligvis det kraftigste verktøyet i Linux-systemet. Den er ansvarlig for å utføre kommandoer du skriver i terminalen, og fungerer som en kommunikasjonsbro mellom operativsystemet og brukeren. Den tar disse kommandoene og sender dem til operativsystemet for å utføre handlinger som å kjøre programmer.
10. Terminal
En terminal er et tekstbasert grensesnitt som hjelper deg å samhandle med skallet. Det er et input-output-miljø der du gir tekstbaserte kommandoer, og det viser utdataene fra skallet.
Du kan bruke standardterminalen på Ubuntu eller sjekke ut disse andre terminalemulatorene tilgjengelig for Linux. Den grunnleggende funksjonaliteten er stort sett den samme, men utseendet og følelsen kan være annerledes.
11. Ubuntu-smaker
Ubuntu er en Linux-distro som har et bredt spekter av variasjoner eller smaker. Siden Linux er et åpen kildekode-system, kan utviklere tilpasse det og lage forskjellige nye versjoner i prosessen.
Hovedforskjellen mellom Ubuntu-smakene er standard DE som hver bruker. For eksempel bruker Lubuntu LXQt, Xubuntu har Xfce, og Kubuntu bruker KDE Plasma. Sjekk ut de beste Linux-skrivebordsmiljøene for å lære mer om funksjonene deres og finne ut hvilken du skal gå for.
12. Snap
Snap er et populært programvarepakke- og distribusjonssystem av Canonical, utvikleren av Ubuntu. Den lar deg installere, fjerne og oppdatere apper på Ubuntu-enheten din. Snap-pakker kommer fullpakket med sine avhengigheter, noe som gjør dem praktiske å installere på hvilken som helst Linux-maskin, uavhengig av distroen som kjører.
Snap lar deg få tilgang til pakkene fra enten kommandolinjen eller Snap Store.
13. Flatpak
Flatpak er et annet verktøy for pakkeadministrasjon og programvaredistribusjon, som egentlig er et system der du kan bygge og distribuere skrivebordsapper på Linux. Det er et alternativ til snap-pakker på Ubuntu.
Du kan installere Flatpak-apper via kommandolinjen ved å bruke flatpak-kommandoen. Du trenger ikke å bekymre deg for noen avhengigheter, siden flatpak tar seg av alt dette for deg.
14. oppdatere, oppgradere og autofjerne
oppdatering, oppgradering og autofjern er blant de vanligste kommandoene på Ubuntu, så det er viktig å forstå forskjellen mellom dem. Oppdateringskommandoen sjekker om oppdateringer er tilgjengelige på systemet ditt. Til sammenligning vil du bruke oppgraderingskommandoen til å laste ned disse oppdateringene og utføre oppgraderinger på systemnivå utgitt av Ubuntu.
Når du har oppdatert appene og systemet, er det en god idé å kjøre autoremove-kommandoen for automatisk å fjerne eventuelle uønskede pakker eller avhengigheter.
15. GRUB
GRUB, eller Grand Unified Bootloader, er en bootloader for Ubuntu-enheten din. Det er det første som laster når du starter systemet.
GRUB er ansvarlig for å laste Linux-kjernen. Og når enheten starter opp, ser den etter tilgjengelige operativsystemer. Dens fremtredende funksjon er at den fungerer som en dual bootloader slik at du kan bruke Ubuntu og Windows eller andre operativsystemer side ved side.
Nyt Ubuntu-opplevelsen til det fulle
Du kan dra nytte av å forstå Ubuntu-terminologien på mange måter. Det kan spare deg for mye tid og redusere sjansene for feil. Begrepene som er oppført ovenfor er de vanligste du kommer over, så neste gang du laster Ubuntu, vil du forstå ting mye bedre.
Hvis du vil prøve andre Linux-distroer enn Ubuntu, bør du gjøre deg kjent med flere Linux-relaterte termer, sjargong og lingo.
