For mange mennesker i USA og i utlandet kom den første smaken av vidunderet som er nettverdenen takket være AOL. Det var en av de første ekte internettgigantene, og var på sin topp popularitet et av verdens høyest verdsatte selskaper. Men hva skjedde med AOL, og hvem eier AOL i dag?
Hva var AOL, og hvorfor var det så viktig?
America Online (AOL) ble født som Quantum Link i 1985 - lenge før HTTP, HTML, nettlesere og World Wide Web til og med eksisterte – og tilbød e-post, nettprat, nyheter, fildeling og direktemeldinger sammen med et utvalg nettspill.
Rebranded som AOL i 1989, var selskapet ideelt plassert for å tilby tjenester til amerikanere som var ivrige etter å komme på nett da nettet – i mer eller mindre samme form som det er i dag – gjorde sin offentlige debut i 1991.
Du vil legge merke til at vi har brukt ordet "nett" i stedet for "internett" så langt. Dette er fordi World Wide Web er det du bruker akkurat nå. Du får tilgang til den gjennom nettlesere, skriver inn URL-er som begynner med HTTP eller HTTPS, og klikker på lenker for enkelt å navigere fra en side eller et nettsted til det neste.
Internett er en underliggende system som gjør nettet mulig. Det er et stort nettverk av sammenkoblede datanettverk som dateres tilbake til 1970-tallet og bruker Internett-protokollpakken (TCP/IP) for å kommunisere.
Internett gjorde det enkelt å bruke internett til å kommunisere med venner, surfe fra ett nettsted til et annet, eller til og med sette opp din egen server hjemme. Du trengte ikke være spesielt teknisk for å få tilgang til det nettet tilbød – det bare fungerte.
Nettet, og AOL, sammen med det, var klare til å forandre verden.
AOLs raske utvidelse
De tekniske barrierene for inntreden i den nye og ballongfylte nettverdenen var lave, men de økonomiske kravene var det ikke. Du trengte en datamaskin av noe slag, en kobbertelefonlinje og et modem (en teknologi som hadde eksistert siden 1920-tallet).
Et av de billigste modemene da var CompuCom SpeedModem Champ, som ble solgt til $169 - tilsvarende rundt $350 i 2022.
Prisene falt raskt etter hvert som etterspørselen og produksjonsevnen vokste, og i 1993 startet AOL en massiv kampanje for – som navnet tilsier – å få Amerika på nett.
Kampanjen, som varte i flere år, fikk AOL til å sende CDer til alle husholdninger i USA, og senere Storbritannia, Europa og enda lenger unna.
Ideen var enkel: AOL gjorde det enda enklere å komme på nett enn før – bare sett inn platen i maskinen, følg instruksjonene for å fysisk koble datamaskinen til ruter og telefonlinjen, og det er det, du er online.
For brukere som ikke helt visste hva de skulle gjøre med internett hjemme, utviklet AOL en nettportal for å vise dem det beste denne modige nye verdenen hadde å tilby – inkludert partnerskap med kunnskap baser som National Geographic og Smithsonian, chat-klienter for å snakke med vennene sine, en spesiell barneversjon av AOL, sammen med lister og kategorier av kuraterte nettsteder – alt til en lav timepris avgift.
AOL tilbød gratis 100, 500, 750 eller 1000 timers prøveversjoner for å få potensielle kunder om bord, og hvis det ikke fungerte, ville de sende deg en ny CD neste uke også. Og uken etter, og uken etter det også. Hvis du var den typen person som nektet å omfavne den moderne tidsalder og fortsatte å kjøpe aviser, var det uunngåelig at det ville være en AOL-CD gjemt i sportsdelen.
I et intervju med TechCrunchJan Brandt, AOLs tidligere markedssjef, avslørte: "På et tidspunkt hadde 50 % av CD-ene produsert over hele verden en AOL-logo på den." Det er mye CDS, og i mange husholdninger ble overskuddet brukt som dalbaner, fugleskremmer, klokker og bursdager kort.
Med dette metningsnivået kunne AOL ikke annet enn å lykkes, og i 1997 hadde AOL 34 millioner abonnenter.
AOL laget mye penger og ekspanderer raskt. I løpet av de neste årene kjøpte det Netscape (en slags stor avtale), MapQuest (en moderat stor avtale) og en dominerende eierandel i Time Warner (en stor avtale). Dette ga AOL Time Warner-bedriften en samlet verdi på 360 milliarder dollar (rundt 600 milliarder dollar i 2022 justert for inflasjon). For referanse er Amazon for tiden verdsatt til rundt 1100 milliarder dollar.
Nedgang og fall av et online imperium
Tidlig på 2000-tallet var en vanskelig tid for internettselskaper; dot-com-boblen sprakk nådde en topp i løpet av en periode som dekket slutten av 2001 og begynnelsen av 2002 og så internettbaserte selskaper miste opptil 75 % av verdien. Til tross for at AOL kontinuerlig presset nye produkter gjennom årene, kunngjorde Google – den nye kongen av internettbakken – i 2005 planer om å kjøpe en eierandel i AOL.
I et forsøk på å styrke virksomheten deres, begynte AOL å gi bort e-postkontoer, gratis lagringsplass og tilpassede domenenavn til ikke-AOL-kunder. Samtidig hevet de prisene for kundene og flyttet kundesentrene sine offshore.
I 2007 var det bare 10 millioner AOL-abonnenter over hele verden – selskapet begynte å stenge sine fysiske eiendommer, avskaffe ikke-kjernevirksomheter og foreta stadig mer bisarre kjøp – slik som Bebo-social Nettverk.
Til slutt skilte AOL seg fra Time Warner og begynte en langvarig periode med kjøp og salg av andre medieselskaper, distribusjonsnettverk og tvilsomme teknologiske virksomheter. Verizon kjøpte AOL for 4,4 milliarder dollar i 2015 og en annen skrantende nettgigant, Yahoo!, for 4,5 milliarder dollar i 2017.
Sammen ble selskapene rebranded som "Oath", med løftet om relansering som "en av de mest forstyrrende merkevarene" selskaper i digitalt." Det er rimelig å si at AOL, som en del av Oath, ikke klarte å oppnå noe som er verdt å merke seg pr. skriving.
De to selskapene ble solgt sammen til private equity-selskapet Apollo Global Management for 5 milliarder dollar i 2021, og mens Yahoo! ble gjenoppstått, droppet det AOL-navnet helt.
End of the Line for AOL
AOL hadde en lang og kronglete reise, fra sin spede begynnelse i en tid da ingen noen gang hadde sett en nettleser til å bli synonymt med nettet. Men så hadde det også et massivt fall – fra å være et teknologiimperium på 350 milliarder dollar til å bli et kjøp-en-få-ett-gratis selskap i private equity-rabattbeholderen.
Selskapets nye eiere har sett det nødvendig å samle begge sine nye eiendeler under navnet "Yahoo!", og med mindre Apollo ser et presserende behov for å gjenbruke merkenavnet, det ser ut til at AOL har blitt sendt til søppelhaugen på internett historie.
Men de CD-ene? Det er fortsatt mange rundt.
