Det største problemet for Linux-system- og serveradministratorer er å feilsøke feilene som oppstår. Å fikse disse problemene, håndtere sikkerhetsproblemer og analysere hovedårsaken bak slike problemer fra kommandoskjermen kan noen ganger utgjøre alvorlige utfordringer.

Linux i seg selv er et kommandolinjeunivers. Det er ikke lett å lære alle kommandoene og deres parametere, enn si bruke dem til å feilsøke feil.

Det er derfor det finnes Linux-administrasjonsgrensesnitt for å holde alt i sikte. De fleste system- og serveradministratorer foretrekker disse administrative grensesnittene for å administrere Linux-systemene i stedet. Her er grunnen til at du bør vurdere å bruke et admin-grensesnitt for å administrere en Linux-server.

Hvorfor bruke et administrasjonsgrensesnitt for Linux-administrasjon?

For Linux-systemadministratorer er det viktig å lære hvordan disse grensesnittene fungerer i tillegg til å vite hvordan man bruker administrasjonsgrensesnittene riktig. For å oppsummere dette kan du tenke på administrasjonsgrensesnitt som verktøy du vil bruke mellom nettverksadministrasjonsstasjonen og objektet eller verktøyet du vil administrere, i dette tilfellet en Linux-maskin.

Slik at du kan forestille deg det bedre, kan du tenke på det på denne måten. Tenk deg at du har en Linux-server. For å administrere denne serveren og få tilgang til ulike objekter, må du bruke en eller annen administrasjonsprotokoll. Det er mulig å overvåke forholdet mellom disse administrasjonsprotokollene og objektet som skal administreres med administrasjonsgrensesnitt.

Det er ganske vanskelig å gjøre all denne sporingen fra kommandoskjermen. Du må bruke mye tid på kommandoskjermen og mestre Linux-nettverkskommandoene. Dessuten, selv om du gjør alle disse, er det en økt mulighet for å gjøre feil. Som et resultat vil det være risikabelt og vanskelig å administrere et system manuelt ved hjelp av kommandoer.

Bruke et webgrensesnitt for Linux-administrasjon

Nettgrensesnitt er tilgjengelige og enkle å bruke. Hvis du administrerer et system ved hjelp av et webgrensesnitt, kan du ofte finne databaser, kundeinformasjon, brukeravtaler, opplastede filer, IP-adresser og til og med feillogger, alt på ett sted. Siden alt vil være foran øynene dine, kan du utføre administrasjonsoperasjonene dine med bare noen få museklikk.

Hva er Webmin?

Det er veldig praktisk å administrere nettbaserte systemer med Webmin. Hvis du har brukt miljøer som cPanel og Plesk før, vil du aldri være ukjent når du bruker Webmin. Dessuten er Webmin åpen kildekode og har mange funksjoner.

Webmin lar deg administrere kontoene til alle registrerte brukere i systemet fra ett sted. Videre kreves ingen kodeevner. Du trenger heller ikke skall kommandoer for å konfigurere nettverket ditt eller endre nettverksfiler, siden Webmin også kan hjelpe deg med nettverkskonfigurasjoner.

Et annet administrasjonsproblem som Linux-brukere er godt kjent med er diskpartisjonering. Webmin kommer med partisjonering og automatiske sikkerhetskopieringsfunksjoner. Den tar også vare på sikkerhetsprotokoller slik at du ikke trenger å bekymre deg for SSL-fornyelse. I tillegg er det en kommandoskallfunksjon som du kan bruke til å utstede Linux- og Unix-kommandoer i Webmin.

I dag fortsetter skyteknologien å vokse i et veldig raskt tempo. Hvis du vurderer å bruke en cloud computing-tjeneste eller ønsker å bygge systemet ditt på en sky, har Webmin også en skyinstallasjonsfunksjon.

En annen veldig nyttig funksjon i Webmin er at den har forskjellige moduler. Siden det er åpen kildekode, kan du skrive dine egne moduler og kan til og med dra nytte av ferdige moduler på internett. Ved å bruke Virtualmin GPL-modulen kan du for eksempel kontrollere vertstjenesten din. Dessuten er det mulig å administrere virtuelle verter og DNS herfra.

Hvis du har mer enn én virtuell server, oppretter Virtualmin GPL en Webmin-bruker for hver virtuell server. Hver server administrerer kun sin egen virtuelle server med Webmin. Dermed er det mulig å ha uavhengige postbokser, nettsteder, applikasjoner, databaseservere og programvare i hver av disse virtuelle serverne.

Pakkekonfigurasjon i Linux System Management

Et annet emne som Linux-systemadministratorer bør være kjent med er pakkekonfigurasjon og -administrasjon. Når du installerer en pakke på systemet ditt, følger du bare hva som skjer på kommandoskjermen. Nedlastingsprosessen finner sted, den skriver hva de installerte filene er, og du får informasjon om installasjonen. Dette eventyret er imidlertid ikke så enkelt.

Når du vil installere en pakke, må den konfigureres for hele systemet. For å gi et eksempel fra Debian- og Ubuntu-systemer, er konfigurasjonsverktøyet som gjør dette debconf. Den konfigurerer pakken du vil installere, i henhold til innstillingene i dpkg-reconfigure fil.

Det ville være fornuftig å undersøke det gjennom et eksempel for å bedre forstå hvorfor du bør vurdere å bruke debconf i administrasjonsgrensesnittene. Du kan spørre etter pakkene som er tilgjengelige i din debconf-database ved å bruke en enkel kommando. Under debconf-show kommandoen lar deg spørre hele databasen og --listowners parameter returnerer bare eiere:

sudo debconf-forestilling--listowners

Prøv nå å rekonfigurere et element du ønsker ved å bruke dpkg-reconfigure:

sudo dpkg-reconfigure wireshark-common

Som du kan se, et konfigurasjonsgrensesnitt for wirehai-vanlig vil åpne. Nå vil konfigurasjonsoperasjonene bli enklere ved å bruke debconf-grensesnittet. Det er imidlertid ingen debconf-kommando på kommandolinjen. Dette er fordi debconf allerede er integrert i dpkg.

Hvis du skal skrive dine egne Linux-pakker og bruke dem i systemadministrasjon, vil det være nyttig å være kjent med debconf. Fordi det gir et grensesnitt for å snakke med brukere som vil installere pakken din og få litt input fra dem. For dette må du bruke frontend- og backend-API-ene som debconf gir.

Viktigheten av administrasjonsgrensesnitt i Linux System Management

Det er mange kommandoer du kan bruke når du administrerer Linux-systemer og servere. Hver av disse kommandoene har dusinvis av forskjellige parametere. Selvfølgelig er det veldig verdifullt for deg å bli kjent med og lære om dem. Du kan imidlertid ikke ignorere bekvemmeligheten og tilgjengeligheten som tilbys av administrasjonsgrensesnitt.

Selv bare for å endre en grunnleggende konfigurasjonsinnstilling, må du gjøre noen endringer i filene. Dessuten kan disse endringene skade systemet ditt. I et storstilt prosjekt kan slike konfigurasjonsproblemer forårsake enorme problemer både med tanke på utgifter og sikkerhet. Imidlertid vil administrasjonsgrensesnittene redde deg fra hele denne bunken med kommandoer og parametere.

Hovedhensikten her er å redusere arbeidsmengden og spare tid. Webmin og debconf er bare eksempler. Det kan også være lurt å lære seg teknologier som f.eks Cockpit og Nagios. Dette er kraftige Linux-system- og serveradministratorverktøy som brukes ofte og vil være nyttige for deg.