Kjernene i datamaskinens CPU har utviklet seg jevnt over årene. Vi hadde først én-kjerne-CPU-er, men det utviklet seg raskt til multithreading, og derfra, multi-core oppsett, som startet med dual-core design før lansering til quad-core, octa-core og videre.
Intels 12. generasjons CPUer ga oss en uventet, men likevel behagelig vri: to forskjellige typer kjerner i én CPU-pakke: E-Cores og P-Cores.
Men hva er en Intel E-Core og en P-Core? Og enda viktigere, hvorfor skulle du bry deg?
Hvorfor kommer Intel CPUer med forskjellige kjerner nå?
Frem til dette tidspunktet har x86-datamaskiner brukt kjerneoppsett som består av kjerner som for det meste er identiske med hverandre. Hver kjerne har samme prosesseringskapasitet og klokkehastighet, til tross for silisiumlotteri. Siden hensikten med design med flere kjerner er å spre oppgaver mellom alle kjerner for å knase gjennom ting raskere, er det et design som gir mening.
Men på ARM-siden bestemte de seg for å bytte opp ting litt med det som er kjent som en stor. LITE arkitektur
. I utgangspunktet har du nå to sett med kjerner som gjør forskjellige oppgaver. De større, ytelsesfokuserte kjernene håndterer de tyngre oppgavene, mens de mindre, effektivitetsorienterte kjernene tar opp bakgrunnsoppgaver mens de bruker mye mindre energi. Kombinasjonen tillot ARM å øke chipytelsen samtidig som strømforbruket holdt lavt.Det er akkurat det Intel gjør her. Du har to sett med kjerner som gjør forskjellige ting. Selskapet gjorde et første eksperiment med denne utformingen med sine mobile Lakefield-brikker, Intel Core i5-L16G7 og Core i3-L13G4. Disse brikkene kom med en P-kjerne og fire E-kjerner. Mens den første inkarnasjonen var en blandet pose når det gjaldt ytelse, gjorde selskapet det igjen med sin hovedserie av sjetonger, Alder Lake, hvor det ble mye hyllet.
Hele brikkeoppsettet fungerer nesten identisk med det ARM har gjort i årevis med store. LITT, og så langt ser det ut som en verdig oppgradering fra dagens x86-kjerneoppsett. Til og med AMD er satt til å replikere den med sine nye "Strix Point" CPUer én gang Zen 4 kommer i 2023.
Hva er en Intel P-Core?
La oss starte med å finne ut hva en P-Core er. På Intels sett med to forskjellige kjerneoppsett er P-kjerner de sterkeste kjernene på brikken. Dette er de som vil sluke mest energi, kjøre med de høyeste klokkehastighetene og totalt sett knuse instruksjoner og oppgaver. Dette er "hoved"-kjernene i brikken som gjør det meste av det harde arbeidet, og løfter den tyngre vekten. På Intels 12. generasjons CPUer, P-kjerner er basert på Intels Golden Cove-mikroarkitektur, og etterfølger de eldre Cypress Cove-kjernene som brukes i Rocket Lake (11th Gen)-brikker.
P-Cores vil typisk ta seg av tyngre oppgaver, som spill eller heftigere prosesseringsbelastninger, samt andre arbeidsbelastninger som drar nytte av enkeltkjerneytelse generelt. Tidligere, da alle kjerner på Intel-brikker var identiske, ble alle PC-instruksjonene fordelt likt mellom alle kjerner. I tillegg tilbyr P-Cores også hyperthreading, noe som betyr at hver kjerne vil ha to behandlingstråder for å takle belastninger bedre.
Hva er en Intel E-Core?
P-kjerner er egentlig de samme kjernene vi har kjent i årevis. Den virkelige stjernen i showet her er imidlertid Intel E-Cores, som er den sanne nye store tingen i Alder Lake. Mens P-kjerner får alle overskriftene og all oppmerksomheten, tar e-kjernene et skritt tilbake for å takle andre typer hverdagslige oppgaver.
E-kjerner er mindre og svakere enn P-kjerner, men samtidig sluker de mindre kraft. Faktisk er hele fokuset deres strømeffektivitet og å oppnå den beste ytelsen per watt. Så, hva gjør egentlig en E-Core? Vel, i kombinasjon med P-Core-konfigurasjonen tar den seg av multi-core arbeidsbelastninger og andre typer bakgrunnsoppgaver, samtidig som P-Cores stort sett ikke er opptatt for tyngre arbeidsbelastninger.
På Intels 12. generasjonsbrikker er E-Cores basert på Intels Gracemont-mikroarkitektur. Det er en etterfølger til Tremont, som driver noen Pentium Gold og Celeron bærbare brikker. Vi tipper du får ideen om hvor de kommer fra – de er hovedsakelig laveffektkjerner som kjører med lave klokkehastigheter (så lave som 700 MHz i enkelte mobilbrikker). Til tross for at de er kjerner med lav effekt, liker Intel å vise frem ytelsen deres sammenlignet med kjerner fra tidligere generasjoner.
Hvor godt fungerer P-Cores og E-Cores sammen?
I et nøtteskall, ganske bra. P-kjernene i 12. Gen-brikker gir 19 % bedre ytelse enn kjernene på Intels 11. Gen-brikker, ifølge Intel selv. I tillegg er ikke E-kjernene sløve heller. De gir 40 % bedre ytelse med samme kraft som Skylake-brikker. Skylake-arkitekturen ble lansert i 2015, men den er fortsatt mye brukt i noen eldre spilldatamaskiner i dag, så for kjerner som skal ha lav effekt, er det slett ikke ille.
Med Alder Lake og det nye hybridkjerneoppsettet klarte Intel å posisjonere seg tilbake på toppen av CPU-ytelsesspillet, en krone som for en kort stund ble snappet av AMD med sin Ryzen 5000-serie med CPUer. Ikke bare er de fantastiske for spill, men de er også gode for produktivitetsformål, delvis på grunn av kombinasjonen av E-Cores og P-kjerner.
På benchmarks viser det seg at de nye Intel-brikkene ikke bare har fantastisk enkeltkjernesytelse, men også utrolige flerkjerneresultater, som viser deres overraskende nyvunne allsidighet. Intel-brikker var kjent for sin fantastiske enkeltkjerne-ytelse, men ble ofte skjelt ut for å ligge bak AMD i multi-core. Det tidevannet endret seg med Alder Lake og dens nye kjernelayout.
Og som vi sa før, er AMD godt klar over at det er en vinnende formel. Det ryktes at Ryzen 8000-brikker kommer med en lignende hybrid CPU-arkitektur. AMD kommer for sent til den festen, ettersom Ryzen 7000 kommer med et oppsett med helt identiske Zen 4-kjerner, men vi bør se AMDs første hybridbrikker innen slutten av 2023 eller tidlig i 2024.
Hybrid CPU-oppsett er fremtiden
Selv om konseptet med P-Cores og E-Cores ikke er nytt for teknologiverdenen, er det nytt for x86-arkitekturen, og Intel ser fantastiske resultater av å bruke det. Kjernetellingen på sjetongene har økt, og med dem også ytelsen.
De er en av de viktigste utviklingene innen PC-er på mange år, selv i den første iterasjonen, og vi gleder oss til å se hvordan de forbedrer seg i fremtiden.
