10. mars 2021 ble husresolusjon 1735 introdusert i den amerikanske kongressen. Samtidig kommer en lignende regning, S. 673, ble arkivert i det amerikanske senatet. Lovforslaget om Journalism Competition and Preservation Act of 2021 (JCPA) har siden gått frem og tilbake på Hill, og har gått gjennom en rekke endringer og revisjoner.

Men hva er egentlig JCPA, hvorfor trenger vi det, og hvorfor vekker det kontrovers i digitale medier?

Å bringe små nyhetsorganisasjoner sammen

Ifølge Sammendrag av den amerikanske kongressen om H.R. 1735:

Dette lovforslaget skaper en fireårig trygg havn fra antitrustlover for trykte, kringkastede eller digitale nyhetsselskaper som de kollektivt kan forhandle med online innholdsdistributører (f.eks. sosiale medieselskaper) angående vilkårene for nyhetsselskapenes innhold kan distribueres via nettinnhold distributører.

Hvis dette går inn i lov, åpner det for et unntak i antitrustloven for nyhetsorganisasjoner. Det betyr at de kan slå seg sammen og tvinge innholdsplattformer på nettet, som Facebook og Google, til å betale dem for å koble til eller dele utdrag fra deres publiserte innhold.

Hvorfor foreslås JCPA?

En av grunnene til at lovforslaget er foreslått i den amerikanske kongressen og senatet er på grunn av de negative sosiale medieplattformene på nyhetsorganisasjoner. Med publiserte nyheter nå lett lesbare online gratis, mistet mange tradisjonelle nyhetskanaler abonnementet og salgsinntektene.

Dette forsterkes ytterligere av det faktum at nettkilder, spesielt fra store nyhetsorganisasjoner og topp objektive og uavhengige globale nyhetsantrekk, er lett å dele, spesielt på sosiale medier.

Ifølge UNC Hussman School of Journalism and Media, har USA mistet nesten 1800 aviser siden 2004. Det betyr at nesten 200 fylker i USA ikke er dekket av noen medieenhet, og dermed etterlater innbyggerne i mørket, spesielt når det gjelder lokale spørsmål. Likevel noen lokale nyhetsapper lar deg fortsatt streame gratis.

Ved å la mindre nyhetsorganisasjoner slå seg sammen, håper kongressen at de får nok masse og makt til å forhandle med teknologigiganter som Google og Facebook for godtgjørelse når de kobler til deres innhold. Teoretisk sett vil dette tillate disse små medieselskapene å overleve og trives ved å sikre at de får betalt når nettplattformer kobler til innholdet deres.

Dessuten er dette ikke første gang problemer rundt lenkeavgifter for nettjournalistikk dukker opp. I 2021 vedtok den australske regjeringen en lov med lignende fokus som JCPA, noe som førte til en fall-out mellom Microsoft, Google og Facebook.

Støtte for JCPA

JCPA mottar støtte fra News Media Alliance (NMA). De forteller at til tross for økt trafikk til nyhetssider, sliter mange økonomisk. NMA hevder at plattformer tar 70 % av inntektene fra digital annonsering og belaster publisistene «ad-tech-skatt», og dermed etterlater nye utgivere små eller ingen inntekter.

NMA publiserte til og med en whitepaper om hvordan Google misbruker sin markedsledende posisjon til å ha monopol på nyheter. Rapporten anbefaler JCPA som en måte "å adressere denne ekstreme markeds- og juridiske svikten."

Uforutsette konsekvenser

Mens lovens ånd ønsker å gi nytt liv til industrien til små aviser i USA, er journalister på vakt mot utilsiktede konsekvenser. Deres hovedbekymring er at denne loven fundamentalt vil endre amerikansk opphavsrettslov – spesifikt eierskapet til lenker og utdrag.

De sier at hvis nyhetsorganisasjoner begrenser hvem som kan lenke til innholdet deres, kan det kvele den frie flyten av informasjon. Videre kan det å legge til utdrag fra den koblede artikkelen, som vanligvis er tillatt under hensyn til rettferdig bruk, bli forbudt i henhold til den nye loven.

De Electonic Frontier Foundation har til og med påpekt følgende:

...ett utkast krever til og med at selskaper viser visse lenker enten de vil eller ikke, noe som vekker alvorlige bekymringer om ytringsfrihet...

Det er imidlertid uklart om denne bestemmelsen er fjernet fra de siste versjonene av H.R. 1735.

Andre journalistgrupper påpeker også at denne nye loven kan komme store nyhetsselskaper og de største nettplattformene til gode uten betydelige gevinster for mindre nyhetsantrekk. Dermed vil det forankre monopol både i media og internett.

Fri presse påpekte også flere feil i JCPA i et brev, som at loven ikke fokuserer på typen nyhetsorganisasjonssamfunn behovet, forskjellen i hvordan nyhetsorganisasjoner og nettplattformer verdsetter nyheter, og vanskeligheten med å håndheve dem, dersom det skulle bli lov.

JCPA er et tveegget sverd

I følge noen meningsmålinger tror mange amerikanere at store teknologiselskaper utnytter nyhetsorganisasjoner for egen vinning. Derfor ønsker de JCPA velkommen for å holde konkurransen i live samtidig som de hjelper nyhetsorganisasjoner med å overleve og trives.

Andre nyhetsorganisasjoner sier imidlertid at H.R. 1735 bør revideres for å sikre at den ikke går utover gjeldende lov om opphavsrett og til og med overskrider den første endringen. De er også forsiktige med at JCPA kan kvele den frie flyten av informasjon som internett legger til rette for.

Journalism Competition and Preservation Act har som mål å hjelpe nyhetsorganisasjoner til å ha en sjanse mot store teknologiselskaper. Imidlertid kan det uforvarende opprette et nyhetskartell med enekontroll over nyhetsinformasjon på nett. Som sådan bør den amerikanske kongressen og senatet trå varsomt og sikre at JCPA arbeider til det amerikanske folkets beste.