GNU/Linux-distribusjoner trenger oppstartslastere under installasjonen. Disse bootloaderne er ansvarlige for å laste systemfiler som kjører når du installerer en hvilken som helst GNU/Linux-distro. Hvis du utvikler en GNU/Linux-distribusjon, må du kanskje jobbe med oppstartslastere slik at brukere kan installere den på systemene sine.

En slik bootloader er Syslinux. Det finnes flere typer Syslinux, hver dedikert til et spesifikt filsystem. Her er alt du trenger å vite om Syslinux bootloaders, inkludert hvordan du installerer dem.

1. SYSLINUX

SYSLINUX er Syslinux sin variant for FAT filsystemer. Dette er også den eldste typen Syslinux bootloader. Den støtter FAT12, FAT16 og FAT32 filsystemer. Hvis du bruker Windows eller DOS, er SYSLINUX den du bør gå for.

Strukturen til SYSLINUX

Hvis du laster ned SYSLINUX ved hjelp av speilkoblinger, vil du få et komprimert arkiv. Når du åpner denne mappen, vil du se bios katalog inne. Under denne mappen er det mbr og kjerne kataloger.

På oppstartssektorstadiet på disken trenger du

instagram viewer
mbr.bin filen som ligger i /bios/mbr katalog. Inne i /bios/core katalogen, kan du se ldlinux.sys fil, som er kjernefilen til SYSLINUX.

ldlinux.sys trenger ldlinux.c32 fil til å fungere. Derfor, ldlinux.c32 og ldlinux.sys må være i samme katalog.

Andre filer må også være i den gjeldende katalogbanen eller underkatalogene til den gjeldende katalogbanen. Du kan ta en titt på syslinux.cfg konfigurasjonsfil for dette. Den må være i gjeldende katalogbane, og du må lage denne filen selv.

Eventuelt kan du finne plugins, hjelpefiler og andre konfigurasjonsfiler under overordnet katalog.

Installerer SYSLINUX

Du kan se plasseringen av SYSLINUX-installasjonsfilene i henhold til systemene i tabellen nedenfor:

Windows Linux DOS
  • Syslinux.exe-filen under vinn32 katalogen er for 32-biters Windows
  • Syslinux64.exe-filen under vinn64 katalogen er for 64-bits Windows
  • Syslinux-filen som ligger i linux katalog
  • Syslinux-filen som ligger i dos katalog

Standardkommandoene du kan bruke for å installere SYSLINUX på en disk er som følger:

# For 32-biters Windows med DOS
syslinux -m -a -d <katalog><skillevegg>
# For 64-biters Windows
syslinux64 -m -a -d <katalog><skillevegg>
# For Linux
syslinux -i <skillevegg>

2. EXTLINUX

EXTLINUX bootloader støtter filsystemer ext2, ext3, ext4, btrfs, FAT12, FAT16, FAT32, NTFS, XFS, HFS og UFS. Arbeidslogikken og filstrukturen til EXTLINUX er nøyaktig det samme som SYSLINUX. Det er bare mer avansert når det gjelder filsystemstøtte og har noen få tilleggsfunksjoner.

EXTLINUX er et godt valg hvis du ønsker å installere GNU/Linux-kjernen på datamaskinen din. Du kan installere EXTLINUX først og umiddelbart plassere GNU/Linux-kjernen på toppen av denne partisjonen.

Andre detaljer du bør vite, EXTLINUX har vært tilgjengelig siden versjon 3.00 av Syslinux. Dessuten bør de som bruker forskjellige versjoner vite at støtte for ext4, btrfs, FAT12, FAT16 og FAT32 kom til EXTLINUX i versjon 4.00, NTFS-støtte i versjon 4.05, XFS-støtte i versjon 5.00, og UFS-støtte med HFS kom i versjon 5.00.

Strukturen til EXTLINUX

Akkurat som SYSLINUX, er EXTLINUX sin kjernefil ldlinux.sys. Reglene spesifisert i SYSLINUX angående katalogen til kjernefilen gjelder også her. I motsetning til SYSLINUX, er konfigurasjonsfilen for EXTLINUX extlinux.conf.

Installerer EXTLINUX

Hvis du lastet ned den nyeste versjonen av Syslinux, kan du finne en oppsettfil i /bios/extlinux mappe. Du kan bruke denne filen med visse kommandolinjealternativer.

Du kan bruke følgende kommando for å installere bootloader:

extlinux --installer <gjeldende-katalog-bane>

Andre parametere du kan bruke er også:

# For å oppdatere et installert volum
extlinux --oppdatering <gjeldende-katalog-bane>
# For å installere på RAID-partisjonen
extlinux --raid --installer <gjeldende-katalog-bane>
# For å oppdatere en installert RAID-partisjon
extlinux --en gang /initrd.img root=/dev/sda0 initrd=initrd.img vga=794 /boot/extlinux

I EXTLINUX kan du enkelt lage en hvilken som helst innledende spesifikasjon fra kommandolinjen. Dette systemet kalles Hjelpedatavektor (ADV). Du kan se hvordan du bruker det i følgende eksempler:

# Eksempel - en gang bruk
extlinux --en gang /initrd.img root=/dev/sda0 initrd=initrd.img vga=794 /boot/extlinux
# Enkel innledende spesifikasjon er laget og du vil fjerne denne statusen
extlinux --clear-en gang <gjeldende-katalog-bane>
# Hvis EXTLINUX er installert på en RAID-1 (anbefalt) partisjon, må du tilbakestille ADV for å slette den opprinnelige spesifikasjonen
extlinux --reset-adv <gjeldende-katalog-bane>

Noen funksjoner i EXTLINUX

I motsetning til SYSLINUX kan EXTLINUX få tilgang til hvilken som helst katalog på lagringsenheten. Navngivningen av katalogstier er den samme som i GNU/Linux. Hvis det ikke er noen "/" tegn, EXTLINUX bruker gjeldende katalog. Du kan bruke en katalogbane på opptil 511 tegn.

EXTLINUX støtter også aliaser. Du bør imidlertid ikke beholde disse aliasene for lenge, fordi du kan bli sittende fast i stiblokken. Når du bruker aliaser, trenger du bare å navngi kataloger av Linux-type.

3. ISOLINUX

Hvis du skal bruke Syslinux for CDer og DVDer, bør du være kjent med ISOLINUX. Men i dag er USB-er mer utbredt enn CD-er og DVD-er. Derfor er ISOLINUX-bruken mindre enn andre Syslinux-typer.

Hva du trenger for å installere ISOLINUX

For å installere ISOLINUX må du først laste ned Syslinux. Du trenger programvare som en CD- eller DVD-brenner for å installere ISOLINUX. Dessuten, hvis du skal bruke DVDer, må DVD-brenneren støtte oppretting av oppstartsplater. Merk at hvis du brenner ISOLINUX til en ikke-overskrivbar CD eller DVD, kan det hende du ikke kan bruke CDen igjen. Derfor er det fornuftig å bruke en overskrivbar CD til dette.

Strukturen til ISOLINUX

De kjerne katalogen lagrer isolinux.bin fil. Hvis du skal lage et bilde, trenger du også boot.cat fil.

Den gjeldende katalogen må inneholde ISOLINUX-konfigurasjonsfilene, nemlig isolinux.cfg eller syslinux.cfg. Denne filen blir ikke opprettet eller kopiert under installasjonsprosessen, så du må manuelt gjøre de nødvendige justeringene. Hvis denne filen ikke blir funnet, prøver ISOLINUX å åpne et bilde kalt Linux uten parametere og gir en feilmelding om at bildet ikke ble funnet.

ISOLINUX vs. mkisofs

For å lage et ISOLINUX CD-bilde kan du bruke programmet mkisofs. Sørg for å bruke den siste stabile versjonen av verktøyet.

Eksempel på bruk av mkisofs er som følger:

mkisofs -o <iso-image-to-create> -b <gjeldende katalog>/isolinux.bin -c <gjeldende katalog>/boot.cat -no-emul-boot -boot-load-størrelse 4 -boot-info-table <katalog-over-filer-og-katalog-som-blir-sett-i-bildet>

Som åpenbart trenger du ikke bruke den nevnte kommandoen som den er. Du kan også bruke disse parameterne separat.

Filnavn støttes av ISOLINUX

I ISOLINUX er skilletegnet i katalogbanene i UNIX-formatet og bruker skråstrek (/) karakter. En eneste / indikerer gjeldende katalog for ISOLINUX. I ISOLINUX må katalogstier være på maksimalt 255 tegn. Den bruker bare ISO 9660 filnavn og det er nødvendig å bruke nivå én (8,3 tegn) eller nivå to (31 tegn) av ISO 9660.

I tillegg er det noen ting du bør huske på:

  • ISOLINUX diskrete filer, mellomromstype, logisk blokk og sektorer støttet størrelse er bare 2048 byte
  • Når du monterer et ISOLINUX installert bilde i GNU/Linux, må du legge til norock, nojoliet egenskapen til -o parameter til monteringskommandoen
  • Hvis datamaskinen har problemer med å åpne ISOLINUX, bruk isolinux-debug.bin i stedet for isolinux.bin når du installerer ISOLINUX. På denne måten kan du se feilmeldingene.

ISOLINUX for harddisker

ISOLINUX støtter flere ISO-bilder siden versjon 3.72. Du kan bruke isohybrid verktøy for å lage flere ISO-bilder fra et CD- eller DVD-bilde med ISOLINUX installert.

Bruken er som følger:

isohybrid <navn-på-bilde-fil>

Med denne prosessen øker imidlertid størrelsen på bildefilen med i gjennomsnitt 1 MB.

4. PXELINUX

PXELINUX er en type Syslinux som brukes til å laste operativsystemet fra en TFTP-server. Det er for arbeidsstasjoner som opererer uten et diskvolum. Det hjelper når du installerer nettverkskort PXE (Pre Execution Environment) fra en server som bruker BOOTP- eller TFTP-protokoller med DHCP.

For å bruke PXELINUX, trenger du en BOOTP- eller TFTP-server og en oppstartbar datamaskin fra et annet nettverk eller virtualiseringsprogramvare.

Strukturen til Pxelinux

I BOOTP- eller TFTP-serverkatalogen, kjernefilen pxelinux.0 må ligge i rotkatalogen. Hvis du lastet ned den nyeste versjonen, er denne filen i /bios/core. PXELINUXs konfigurasjonsfil er også pxelinux.cfg. Du kan finne valgfrie plugins, hjelpefiler, bilder og andre konfigurasjonsfiler under gjeldende katalog.

Syslinux Bootloader-typen avhenger av dine mål

For å kunne bruke GNU/Linux-distribusjonen din på andre enheter og bære den komfortabelt rundt, trenger du en bootloader. Syslinux er bare en av disse bootloaderne. Du kan velge en av Syslinux-variantene avhengig av din tiltenkte brukssituasjon og målmiljøer.

Dessuten vil disse Syslinux-typene variere avhengig av hvor og hvordan du flytter din GNU/Linux-distribusjon eller kjerne. Bortsett fra Syslinux, kan du også bruke andre bootloadere som et alternativ.