Bootloaderen er programvaren som laster operativsystemet når datamaskinen starter opp. En bootloader kan også gi brukeren et lite interaktivt grensesnitt og verktøy. Samtidig bestemmer oppstartslasteren oppstartsalternativene for operativsystemet. Programvare som GRUB, LILO og Das U-boot er noen eksempler på oppstartslastere.
Syslinux er en samling oppstartslastere som brukes av Linux-brukere globalt. Her er alt du trenger å vite om Syslinux og dens katalogstruktur.
Hva er Syslinux?
Syslinux har to betydninger. Den første er operativsystem bootloader, som bruker Linux-kjernen på IBM-kompatible datamaskiner. Den andre er SYSLINUX bootloader som brukes i FAT-filsystemet. Mesteparten av tiden kan du se både Syslinux og SYSLINUX brukt om hverandre. Det er en misforståelse her. For å presisere er Syslinux for IBM-kompatible systemer, mens SYSLINUX er for FAT-filsystemet.
Syslinux er for maskiner som bruker x86 CPU-arkitekturen. Når datamaskinen starter, lastes operativsystemet enten fra harddisken, USB, minnekortet eller nettverket. Med Syslinux er det også mulig å åpne filer som kjører direkte fra prosessoren. Du kan installere den på hvilken som helst lagringsenhet og justere hver av dens konfigurasjoner i henhold til dine preferanser.
Det er fire forskjellige typer Syslinux-oppstartslastere:
- SYSLINUX: Installeres på FAT-filsystemer
- EXTLINUX: Installeres på filsystemer ext, btrfs, FAT, NTFS, XFS, UFS og HFS
- ISOLINUX: Installeres på CDer og DVDer
- PXELINUX: En type nettverksoppstartslaster
Hvor får du Syslinux
Syslinux er en GNU GPL-lisensiert bootloader. Derfor kan du skaffe deg Syslinux gratis, reprodusere den, endre kildekoden og distribuere den til andre.
Å laste ned og installere Syslinux er ganske enkelt. Du kan bruk speillenker for å få den mest oppdaterte versjonen av Syslinux. Den er tilgjengelig i formater som ZIP, TAR og TAR.GZ. Dekomprimer disse filene umiddelbart etter at du har lastet dem ned for å begynne å bruke dem.
Syslinux-arkivkatalogstrukturen
Det komprimerte arkivet du nettopp lastet ned inneholder noen filer og kataloger. Nedenfor finner du en informativ tabell over filene i den.
Kataloger | Beskrivelse |
kodeside | Informasjon om ulike tegnsett |
com32 | .c32-filer inkludert i Syslinux |
kjerne | Syslinux kjernefiler |
dok | Syslinux-dokumentasjon og SYSLINUX sin logo |
diag | Syslinux diagnoseverktøy |
dos | Installasjonsfilen til Syslinux for DOS |
dosutil | Noen verktøy for DOS |
extlinux | EXTLINUX oppsettfil for Linux |
linux | SYSLINUX oppsettfil for Linux |
mbr | Oppstartssektorer |
memdisk | MEMDISK-plugin |
prøve | Eksempelfiler |
tekst | Beskrivelser for Syslinux |
utils | Verktøy for Linux |
vinn32 | 32-biters installasjons Syslinux-filen for Windows |
vinn64 | 64-biters installasjonsfilen til Syslinux for Windows |
Forstå filene som finnes i Syslinux-arkivet
Filene du finner når du laster ned og pakker ut Syslinux inkluderer installasjonsfiler, bibliotekfiler, oppstartsfiler, kjernefiler og plugins.
Installasjonsfiler
Som alltid trenger du kommandolinjen og noen parametere når du bruker installasjonsfilene. Når du kjører disse filene, foregår installasjonsprosessen på ønsket lagringsenhet. De nevnte parameterne er et sett med kommandoer som spesifiserer hvor og hvordan installasjonsprosessen vil skje.
Oppstart av filer
Det finnes oppstartsfiler for å installere Syslinux på USB, CD eller nettverk. Disse filene er for medier som kreves for installasjon, for eksempel USB eller CD. Det finnes forskjellige typer Syslinux og oppstartsfilene varierer i alle typer. For eksempel krever PXELINUX manuell installasjon. Derfor ville det ikke være riktig å generalisere arbeidslogikken til oppstartsfilene.
Bibliotekfiler
Bibliotekfiler, som i mange programmer, beskriver bibliotekene og kjernefilene som kreves for programvaresystemet. Den har vært tilgjengelig siden den femte versjonen av Syslinux.
I tillegg er det veldig nyttig å ha disse filene i en enkelt mappe, spesielt med tanke på plass- og ytelsesstyring. Mange plugins ønsker å bruke de samme filene og bibliotekene, så det er en god idé å gi felles kode på ett sted, i stedet for å kopiere disse filene og øke plassen som brukes.
Kjernefiler
System- og kjernefiler lagres i lagringsenheten der Syslinux er. Du trenger ikke å installere en kopi av den relevante kjernefilen. Dette skjer automatisk under installasjonen. Men du må kopiere andre filer som utgjør Syslinux til gjeldende katalog selv. Hvis disse filene ikke eksisterer og du starter datamaskinen med den disken, vil en oppstartsfeilmelding dukke opp.
Plugins
Syslinux-plugins er et sett med filer som legger til flere funksjoner til programmet. Og som med åpen kildekode-programvare, kan du bruke disse pluginene til å tilpasse Syslinux og gjøre det mer praktisk for deg å bruke. Du kan til og med utvikle Syslinux-plugins selv hvis du er en utvikler.
Nedenfor vil du se noen plugins for Syslinux:
Plugg inn | Fil | Sti |
Kjedelaster | kjede.c32 |
|
MEMDISK | memdisk |
|
Åpningsmeny på tekstdisplay | menu.c32 |
|
Åpningsmeny på grafisk display | vesamenu.c32 |
|
Maskinvaredeteksjonsverktøy | hdt.c32 |
|
Multi-boot installasjonsprogram | mboot.c32 |
|
Seriell grensesnitt | sysdump.c32 |
|
Datamaskin omstarter | reboot.c32 |
|
Slå av datamaskinen | poweroff.c32 |
|
Syslinux Bootloader forklart!
Hvis du skal jobbe med FAT-filsystemet, er Syslinux en av de beste måtene å undersøke Linux bootloader-alternativer på. Syslinux vil hjelpe deg spesielt hvis du bruker FAT i innebygde system Linux-distribusjoner eller i søket etter små og raske distribusjoner.
Siden det fungerer enkelt på MS-DOS/Windows, er det dessuten et godt alternativ for de som retter seg mot virtuelle maskiner eller de som skal installere Linux på Windows. Syslinux kan håndtere mange ting på egen hånd, og du trenger ikke engang en ekstra oppstartslaster. Alt du trenger å gjøre er å lære Syslinux-filstrukturen og -typene.
Etterpå vil det ikke være vanskelig for deg å få stabile Linux-bilder med en riktig og riktig konfigurasjon. Det kan også være lurt å sjekke ut en bootloader som GRUB i stedet for Syslinux.