Åpen kildekode vs. Lukket kildeprogramvare: Hva er forskjellen?

Alt du ser på skjermen består av språk. Noen, et sted, har skrevet ned ord som er ment for datamaskinen din å forstå. Disse ordene, dette språket, er kjent som kode.

For at datamaskinen vår skal vite hva den skal gjøre, må den forstå den koden. Hvis den gjør det, kan den handle. Men for at vi skal forstå hva datamaskinen vår faktisk gjør, må vi også lese koden.

Åpen kildekode-programvare lar deg se den koden. Lukket kildekode-programvare gjør det ikke. Så, hva er disse to typene programvare, og hvorfor eksisterer begge tilnærmingene?

Hva er åpen kildekode-programvare?

Gratis og åpen kildekode-programvare er programvare der du ikke bare har tilgang til fritt å bruke et program, men til å se, redigere og dele kildekoden også.

Kildekode refererer til koden som en person (eller, ved noen anledninger, en datamaskin) skrev inn da han opprettet et program. Dette er forskjellig fra binær kode, som er det faktiske språket en datamaskin snakker. Når en programmerer er ferdig med å skrive et program, kompilerer de kildekoden til et binært program.

Et menneske vet hvordan man leser kildekode. En datamaskin vet hvordan man leser binær kode.

Når noen distribuerer et program, gir de deg vanligvis en binær fil som du kan kjøre på datamaskinen din. Det programmet er ikke gratis og åpen kildekode med mindre de også gir deg kildekoden og friheten til å gjøre med begge i stor grad det du ønsker.

Hva er programvare med lukket kildekode?

Lukket kildeprogramvare er programvare hvis bruk kommer med begrensninger, først og fremst manglende evne til å se kildekoden. Du har kun tilgang til den binære filen.

Lukket kildeprogramvare er også kjent som proprietær programvare. Dette er fordi programvareutviklerne ser på kildekoden som privat, proprietær informasjon. Å gi noen tilgang til denne koden, etter deres syn, vil gi andre et konkurransefortrinn: muligheten til fritt å kopiere og redigere et program uten å måtte ansette en utvikler eller et team av utviklere for å gjøre det samme arbeid.

Med mindre du vokste opp med Linux, er det en god sjanse for at det meste av programvaren du kjenner til er lukket kildekode. Denne typen programvare er lettere å tjene penger på, noe som gjør den attraktiv for både små apputviklere og gigantiske selskaper.

Et annet avslørende tegn er om du må godta en sluttbrukerlisensavtale, eller EULA, når du bruker et program for første gang.

EULAer og fri programvarelisenser

En datamaskin er ikke som de fleste verktøy. At du kan flytte en mus eller stryke en pekeplate spiller ikke så stor rolle. At du kan trykke på knapper på et tastatur eller se på en skjerm er nødvendig, men ikke poenget.

Det er koden som betyr noe. Koden kan endres. Koden kan kopieres. Det er ingen iboende begrensning på noens evne til å fikle med og kopiere kode. En datamaskinprodusent trenger ikke å be deg om å ikke lage en kopi av den bærbare datamaskinen, siden det rett og slett ikke er noe folk flest kan gjøre. Men det er ikke spesielt vanskelig å kopiere og redistribuere programvaren som kommer på datamaskinen, så det er der restriktive EULAer kommer inn.

EULA-er er typisk gigantiske vegger av tekst som beskriver, på juridisk språk, hva du kan og ikke kan gjøre med programvaren du skal bruke. De hindrer deg vanligvis i å se koden, anser å lage kopier ulovlig, krever at du kjøper en lisens eller aktiveringsnøkkel, og ofte detaljerte måter å bruke programvaren på som vurderes mot vilkårene i service.

Fri programvarelisenser krever ikke ditt kontraktsmessige samtykke og eksisterer i stedet for å fortelle deg at du for det meste kan gjøre hva du vil med programmet og dets kode. Noen gratis lisenser, som GNU General Public License, er det betraktet som copyleft-lisenser. Deres primære restriksjon på oppførselen din er kravet om at alle programmer du utvikler ved å bruke kode tilgjengelig under GPL også er tilgjengelig under en GPL-lisens.

Andre lisenser, som MIT-lisensen, anses som tillate lisenser og kommer ikke med dette kravet. Du kan ta MIT-lisensiert kode og bruke den til å lage et proprietært program hvis du ønsker det.

Hvordan dette påvirker deg

Programvarelisensen til programvaren du bruker avgjør hva du kan gjøre på datamaskinen.

Hvis et proprietært program har en feil, eller du skulle ønske det hadde en bestemt funksjon, er din eneste utvei å varsle programvareutvikleren og håper de gjør noe med det. Med gratis programvare står du fritt til å gjøre endringen selv, hvis du har den tekniske kunnskapen. Ofte, selv om du mangler en forståelse av koden, er det en god sjanse for at noen på nettet har det ønsket å gjøre det samme, eller la merke til det samme problemet, og ga instruksjoner om hvordan du justerer program.

Men de aller fleste mennesker har ikke noe ønske om å lese kode eller endre programmer. Så betyr det at dette problemet ikke påvirker folk flest? Neppe. Det er noen få hovedområder med økende bekymring der lukket kildekode-programvare og åpen kildekode-programvare behandler deg veldig forskjellig:

Hvilken type programvare bør du bruke?

De fleste datamaskinene du finner i store boksbutikker kommer med programvare med lukket kildekode, og det samme gjelder telefoner. Mer teknisk tilbøyelige personer kan erstatte sitt låste operativsystem med et åpent alternativ. For andre er det fortsatt relativt enkelt å kjøpe en Linux-drevet bærbar datamaskin på nettet eller laste ned apper med åpen kildekode for et hvilket som helst operativsystem.

Men gratis og åpen kildekode-programvare kommer ikke med samme grad av finansiering, og leveres vanligvis «som den er». Mens det er mer enn i stand til mange (om ikke de fleste) brukstilfeller, er det andre der de beste verktøyene for jobben kun er tilgjengelige i proprietær form.

Hva er åpen kildekode-programvare og hva betyr OSS?

Les Neste