Linux har en overflod av programvare, men når du først bytter, kan du bli frustrert over mangelen på navn du er kjent med. Hvis du har brukt Linux en stund, kan du også bli desillusjonert av det som kan føles som en relativt langsom endringshastighet eller den vedvarende mangelen på visse typer programvare.
Hvorfor er enkelte apper ennå ikke kommet til Linux, og hva er det som holder samfunnet tilbake fra å produsere flere alternativer? La oss finne det ut.
1. Det er så mange versjoner av Linux
Når du utvikler programvare for Windows, trenger du bare å teste programvaren på en håndfull systemer: den nyeste versjonen av Windows, den forrige, og kanskje, avhengig av om programmet ditt er rettet mot svært saktegående virksomheter, versjonen før det. Det er relativt enkelt.
På Linux finnes det et hav av forskjellige versjoner, kjent som distribusjoner. Selv om du begrenser deg til de mest fremtredende, kan det fortsatt bety å støtte et halvt dusin distroer.
La oss si at du bestemmer deg for kun å støtte Ubuntu, den mest populære versjonen på personlige datamaskiner. Med Ubuntus utgivelsesplan som betyr en oppgradering hver sjette måned, kan selv det være mer arbeid enn det høres ut til.
Universelle pakkeformater har forbedret situasjonen, men det er fortsatt flere alternativer. Hvis du retter deg mot Ubuntu, er det fornuftig å gå med Snap-formatet, men de fleste andre distroer har mer tilhørighet for Flatpak i stedet. Noen få har avgjort på AppImage.
I teorien kan apper i alle disse tre formatene kjøre på hvilken som helst distro. Men la oss si at distroen din sender en eldre versjon av bakgrunnskomponentene Flatpaks trenger for å kjøre. Det betyr at en app kan mangle funksjonaliteten som utvikleren forventer at du skal ha. Situasjonen er i bedring, men Linux har fortsatt veier å gå for å gjøre landskapet enklere for apputviklere.
2. Linux har en uklar finansieringsmodell
Linux er like mye en filosofi som det er et operativsystem. Teknisk sett er ikke Linux engang et operativsystem, men en kjerne, det aspektet av datamaskinen din som gjør at knappene du trykker på faktisk kan gjøre noe og skjermen viser hva som blir gjort.
Skrivebordsgrensesnittene og appene vi bruker har egentlig ingenting med Linux å gjøre. Du kan kjøre mye av den samme programvaren på FreeBSD, som ikke bruker Linux-kjernen – og du kan ikke kjøre de fleste av disse programmene på Chromebook eller Android, som gjør det.
Filosofien som ligger til grunn for desktop Linux er konseptet programvarefrihet, at koden skal være synlig og fritt delt. Dette er den eneste kjente måten å sikre at programmer ikke gjør noe lyssky og faktisk gi folk eierskap over enhetene deres.
Et resultat av dette er at det er vanskelig å ta direkte betalt for programvare. Du kan selge et program under en gratis programvarelisens, men siden koden er fritt tilgjengelig, er det ingenting hindrer noen andre i å kompilere og distribuere en annen kopi av programmet ditt som ikke koster penger.
Som sådan har folk som utvikler Linux og relatert programvare måttet eksperimentere med forskjellige måter å finansiere arbeidet på. Mange er frivillige som finansierer arbeidet med en annen heltidsjobb. Mange frivillige er studenter. Noen mennesker får jobber der de får betalt for å utvikle ett aspekt av Linux, men på fritiden bidrar de til et annet. Bare noen få utviklere er i stand til å bringe inn nok donasjoner til å kompensere for innsatsen deres.
Det er ikke en klar finansieringsmodell for noen som ønsker å leve av å lage apper for Linux slik de kan for andre plattformer med mindre disse appene er proprietære, en type programvare som mange Linux-brukere ikke vil ha noe å gjøre med.
En Linux-distro, elementært OS har en betal-hva-du-kan-tilnærming for gratis og åpen kildekode-apper utgitt i AppCenter (bildet over), men så langt har folk ikke betalt nok til at apputviklere kan vurdere dette som heltid jobb.
3. Det er mangel på penger å gå rundt
Denne uklare finansieringsmodellen er en del av grunnen til at mange Linux-miljøer ikke har tilgang til nok penger til å utføre den typen arbeid de ønsker å gjøre. Folk som jobber på et bestemt skrivebordsmiljø vil kanskje designe en full pakke med apper som integreres med grensesnittet deres, men mangler ressursene til å betale folk for å gjøre jobben.
Denne mangelen på ressurser betyr at gratis programvaresamfunn først og fremst er avhengige av frivillige for å trappe opp. Hvis det ikke er en frivillig med interessen, tiden og ferdighetene, blir det ofte ikke laget den ønskede programvaren.
I slekt: Hvorfor Linux er gratis: Hvordan åpen kildekode-verden tjener penger
Dette får også frivillige til å samarbeide om visse programmer. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Men hvis du lurer på hvorfor det ikke finnes flere åpen kildekode-alternativer til LibreOffice, er det delvis fordi det ofte er mer fornuftig å frivillige, og til og med selskaper som ansetter en håndfull utviklere, for å bidra med funksjonaliteten de ønsker til LibreOffice enn å lage en annen suite fra bunnen av.
4. Åpen dialog kommer med uenigheter
Med frivillige som gjør så mye av utviklingen på Linux, og med både åpen kildekode-filosofi og økonomisk begrensninger som presser folk til å jobbe sammen, er mye kommunikasjon nødvendig for at alle bitene skal komme sammen.
Siden folk ofte ikke kan tiltrekke seg betalte utviklere, må de overbevise folk om å melde seg frivillig av etiske eller praktiske årsaker. Dette betyr blogginnlegg eller personlige taler som kan ha effekten av å inspirere noen og utsette andre.
Åpen kildekode-utvikling har også en tendens til å skje ute i det åpne, over e-postlister og slike som GitHub og GitLab. Disse samtalene involverer ofte meningsforskjeller. Rifter kan dannes, noe som får utviklere til å utvikle sitt eget grensesnitt fra bunnen av, og duplisere arbeid som noen andre allerede har gjort.
Dette er en del av grunnen til at Linux har så mange grensesnitt som teknisk sett gjør det samme, bare på forskjellige måter.
Alt dette er før de som bruker all denne programvaren blir involvert. Brukere kan ha lidenskaper som er enda sterkere enn utviklerne, spesielt når de føler seg maktesløse over at et elsket program endrer utseende eller en funksjon de er avhengig av forsvinner helt. Noen utviklere møter så mye fiendtlighet at de slutter med gratis programvareutvikling på grunn av utbrenthet.
5. Linux-skrivebordet har lav markedsandel
Selvfølgelig er det ikke bare programvare utviklet spesielt for Linux som folk ønsker. Mange vil ha tilgang til den samme programvaren de bruker på Windows og macOS, som Photoshop. Noen av disse programmene går til Linux, for eksempel Steam, men mange gjør det ikke.
Linuxs relativt små markedsandel er en stor grunn til det. Mens Linux er dominerende på servere og superdatamaskiner, er det bare en relativt liten andel som bruker Linux på sine personlige datamaskiner. Dette oversettes fortsatt til millioner av mennesker, men mange selskaper fastslår at det ikke er verdt det å betale utviklere for å opprettholde støtte for et tredje operativsystem når de tjener nok penger allerede.
6. Bedrifter har Copyleft-lisensieringsproblemer
Noen selskaper har forbehold om copyleft-lisensiering som de fleste programvare på Linux bruker. Disse organisasjonene vil kanskje utvikle programvare eller integrere visse komponenter, men de frykter å bli lovpålagt å åpne all koden i deres proprietære program som et resultat.
Mange selskaper har en aversjon mot GNU Public License, som krever at all programvare som bruker kode som deles under GPL, er åpen kildekode.
Selskaper som bruker gratis programvare foretrekker ofte kode tilgjengelig under tillatende lisenser, som MIT og Apache, som tillater folk å bruke koden uten krav om at det resulterende programmet blir gratis og åpen kildekode seg selv.
I slekt: Copyleft vs. Copyright: Nøkkelbegreper du trenger å vite
For et selskap hvis forretningsmodell dreier seg om salg av lukket kildekode, feillesing av en gratis programvarelisens og åpne seg for rettslige rettssaker kan være en trussel mot selskapets bunn linje.
Ikke desto mindre fortsetter Linux-apputviklingen!
Til tross for disse utfordringene, fortsetter Linux å tiltrekke seg programvareutviklere. Den frie og åpne naturen til Linux gjør det til et flott sted for en student å lære. Åpen kode gjør det også mulig for folk å bruke eksisterende apper som grunnlag for nye, fremfor å starte fra bunnen av.
Så er det folk som er enige i Linux-verdier, som ikke kan få seg selv til å hjelpe Microsoft, Apple eller Google med å tjene mer penger. Dette holder økosystemet levende og aktivt, selv om du må være villig til å prøve ut apper hvis navn du aldri har hørt før.
Enten du er ny på Linux eller er en erfaren bruker, her er den beste Linux-programvaren og appene du bør bruke i dag.
Les Neste
- Linux
- Linux-apper
- Åpen kilde
Bertel er en digital minimalist som jobber fra en hånd-me-down bærbar datamaskin som kjører elementært OS og bærer rundt på en Light Phone II. Han gleder seg over å hjelpe andre med å bestemme hvilken teknologi de skal ta inn i livene deres... og hvilken teknologi man kan klare seg uten.
Abonner på vårt nyhetsbrev
Bli med i vårt nyhetsbrev for tekniske tips, anmeldelser, gratis e-bøker og eksklusive tilbud!
Klikk her for å abonnere
