Hackere leter alltid etter nye måter å skjule IP-adresser på. Dette handler ikke bare om å forbli anonym; IP-adresser kan også blokkeres hvis de ser ut til å være kilden til ondsinnet aktivitet.

Et alternativ for å holde IP-adresser skjult er å bruke IP-spoofing. Den kan brukes til å maskere tusenvis av IP-adresser og få et offer til å tro at et angrep kommer fra hvor som helst.

Så hva er egentlig IP-spoofing og hvordan kan du beskytte deg mot det?

Hva er IP-spoofing?

IP-spoofing er et angrep der angriperen skjuler kilden til IP-pakker. Dette får målet for et angrep til å tro at de mottar trafikk fra en annen kilde.

Dette er nyttig ikke bare for å skjule identiteten til angriperen; mange sikkerhetsteknikker er basert på IP-adresser, og IP-spoofing er et nyttig verktøy for å gjøre disse teknikkene ineffektive.

Hvordan fungerer IP-spoofing?

All internettrafikk sendes i pakker. Hver pakke har en IP-header som inkluderer kilde-IP-adressen og destinasjons-IP-adressen.

Under et IP-spoofing-angrep endrer angriperen kildens IP-adresse før pakken sendes. Når den pakken mottas, vil IP-adressen fremstå som legitim, men den har faktisk ingenting med angriperen å gjøre.

Den falske kildens IP-adresse kan være tilfeldig. Tilfeldige IP-adresser kan genereres automatisk, eller den falske IP-adressen kan kopieres fra andre steder.

En kopiert IP-adresse er nyttig fordi den lar angriperen utgi seg for å være en bestemt person. For eksempel kan IP-spoofing brukes til å få offeret til å tro at de snakker med en enhet de allerede stoler på.

Hva brukes IP-spoofing til?

IP-spoofing kan brukes til å få tilgang til enkelte begrensede servere, og utføre både DDoS- og Man-in-the-Middle-angrep.

Unngå IP-autentisering

IP-adresser brukes ofte til autentiseringsformål; for eksempel for å avgjøre om en bestemt bruker har tilgang til en bestemt server eller et bestemt nettverk.

Hvis en angriper har navnet på en pålitelig IP-adresse, kan IP-forfalskning etterligne denne brukeren. Dette vil tillate angriperen å få tilgang til enhver server som kun er beskyttet med IP-autentisering.

Denne teknikken kan brukes til å plante skadelig programvare, stjele data og/eller starte et løsepenge-angrep.

DDoS-angrep

DDoS-angrep er basert på ideen om at en server bare kan håndtere en viss mengde trafikk. De prøver å overvelde servere ved å sende trafikk som er større enn dette beløpet.

DDoS-forebyggingsteknikker er basert på å skille mellom lovlig og ondsinnet trafikk. IP-spoofing kan forhindre at dette skjer.

Et vellykket DDoS-angrep kan gjøre en server ubrukelig, og dermed ta både nettsteder og hele nettverk offline.

Man-in-the-Middle-angrep

I løpet av en Man-in-the-Middle (MITM) angrep, avskjærer en angriper kommunikasjon mellom to parter. Hver tror at de snakker direkte til den andre, men all kommunikasjon blir faktisk rutet gjennom angriperen.

For at et MITM-angrep skal være effektivt, må angriperen åpenbart forbli skjult. IP-spoofing lar dem oppnå dette ved å kopiere IP-adressen til den andre parten.

Et vellykket MITM-angrep lar angriperen stjele informasjon og/eller endre informasjon før den når mottakeren.

Brukes IP-spoofing kun av hackere?

IP-spoofing brukes først og fremst av hackere. Men det kan også brukes til legitime formål. En nettsideeier kan for eksempel bruke denne teknikken for å teste hvordan nettstedet deres presterer under press.

IP-spoofing kan brukes til å simulere ekte besøkende. Dette lar utviklere forstå hvordan et nettsted vil reagere på store mengder trafikk.

Slik beskytter du deg mot IP-spoofing

IP-spoofing er effektivt fordi det ikke alltid er mulig å oppdage at det skjer. Her er noen måter å gjøre IP-spoofing vanskeligere.

Overvåk nettverk for uvanlig aktivitet

IP-spoofing utføres alltid av en grunn. Hvis du ikke kan se at en spesifikk IP-adresse har blitt forfalsket, kan du fortsatt være i stand til å oppdage et IP-forfalskningsangrep ved å overvåke nettverket ditt nøye for andre tegn på ondsinnet oppførsel.

Bruk alternativ bekreftelse

IP-spoofing lar angripere omgå IP-autentisering. Enhver type ekstern tilgang bør derfor kreves for å bruke alternative autentiserings- og verifiseringsmetoder. Et eksempel på dette er å kreve at alle maskiner på et nettverk bruker autentisering basert på nøkkelutveksling.

Bruk IPv6 på nettsteder

IPv6 er den nyeste Internett-protokollen. En av fordelene fremfor IPv4 er at den legger til ekstra kryptering og autentiseringstrinn. Dette gjør IPv6-nettsteder vanskeligere å målrette mot med IP-spoofing.

Bruk en brannmur

En brannmur kan konfigureres slik at den oppdager noen typer IP-spoofing, oppnådd ved bruk av inn- og utgangsfiltrering.

Inngangsfiltrering inspiserer pakker og avviser alt som ikke har en klarert IP-adresse.

Utgangsfiltrering inspiserer utgående pakker og avviser alt som ikke har en kilde-IP fra nettverket. Dette forhindrer utgående IP-spoofing-angrep.

Andre typer forfalskning brukt av hackere

Forfalskning kan grovt sett defineres som handlingen å utgi seg for noe annet. Dette er et nyttig konsept for hackere fordi det lar dem få tilliten til ofrene. Andre eksempler på forfalskning inkluderer:

  • E-postforfalskning: En angriper vil endre meldingshodet til en e-post slik at den ser ut til å komme fra noen andre.
  • ARP-spoofing: Denne teknikken knytter en angripers MAC-adresse til en legitim IP-adresse ved å bruke falske ARP-meldinger.
  • DNS-spoofing: Dette tillater en angriper for å omdirigere trafikk fra et forespurt nettsted til et nettsted som angriperen eier.

Beskytt alle nettverk mot IP-spoofing

IP-spoofing er et eksempel på hvor langt hackere vil gå for å skjule aktivitetene sine. Den viser også at ethvert sikkerhetstiltak basert utelukkende på IP-deteksjon potensielt kan bli slått.

IP-spoofing kan ikke alltid forhindres, men du kan redusere effektiviteten betraktelig. Og dette er et viktig skritt å ta for enhver nettverksadministrator som ønsker å holde hackere ute.

Slik bruker du en falsk IP-adresse og maskerer deg selv på nettet

Noen ganger må du skjule IP-adressen din. Her er noen måter å maskere IP-adressen din og gjøre deg selv anonym på nettet.

Les Neste

DelekvitringE-post
Relaterte temaer
  • Sikkerhet
  • Online sikkerhet
  • Personvern på nett
  • IP adresse
  • Anonymitet
  • DDoS
Om forfatteren
Elliot Nesbo (58 artikler publisert)

Elliot er en freelance teknologiskribent. Han skriver først og fremst om fintech og cybersikkerhet.

Mer fra Elliot Nesbo

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli med i vårt nyhetsbrev for tekniske tips, anmeldelser, gratis e-bøker og eksklusive tilbud!

Klikk her for å abonnere