Ja, det er også en av mine største irritasjonsmomenter. Spesielt når bildet på lysbildefremvisningen knapt samsvarer med tekstbeskrivelsen. Kan ikke bli mye mer åpenlyst enn det i dine forsøk på å øke annonsevisningene.
la meg finne det for deg:
Definisjon av sensur på engelsk:
substantiv
1 Undertrykkelse eller forbud mot deler av bøker, filmer, nyheter osv. som anses som uanstendig, politisk uakseptabelt eller som en trussel mot sikkerheten:
Forskriften pålegger alle medier sensur
[AS MODIFIER]: vi har strenge sensurlover
Det var ikke internett... det var mobiltelefonen. Tekstmeldinger pleide å være begrenset til 60 tegn eller mindre, og når du måtte betale per tekst, vel, du vil prøve å få alt inn i så få meldinger som mulig. Dermed ble en ny dialekt født. Ikke-store bokstaver, ingen tegnsetting og forkortelser ble brukt mye fordi... har du noen gang prøvd å skrive en melding med et talltastatur?
Deretter begynte de samme mobiltelefonbrukerne å bruke samme slang på IM-programmer fordi de var kjent med det, og det var lettere å snakke/svare mye raskere.
Men nå med ubegrenset tekstmelding og iPhones iMessage-app, sammen med utvidede internettmuligheter, blir riktig grammatikk/formatering mye mer utbredt. Saken er imidlertid at internetttale fortsatt er divergerende. Internett-dialekten er nå mindre fokusert på å kondensere ordene som brukes, og mer fokusert på hvordan man kommuniserer følelser.
I vanlig samtale er kroppsspråk og tonefall like viktig som det som blir sagt. Problemet er at disse ordene er nettopp det: ord. Det er ingen følelser i dem. Jeg kan skrike dem, ansiktet mitt er ødelagt av sinne, og du vet aldri. Selvsagt kan måten ting er formulert på indikere tonen, men det er ingen sikker måte å vite det på. I tillegg er det en følelse av formell vs. tilfeldig når du bruker "du er" eller "u r"... Dessverre er det mange mennesker (ikke bare millennials) som ikke helt vet når de skal bruke det formelle i stedet for det tilfeldige i riktige situasjoner. Men hvis du ser i mange nettsamfunn, vil du ofte se dem bruke de forskjellige skjemaene på forskjellige måter, for å vise hvordan foredragsholderen ser på publikum eller samtalepartner.
Med respekt ber jeg om å avvike. Jeg har brukt PC-er siden før Internett, da folk drev sine egne BBS-er (Bulletin Board Services) som var som mini-onlinetjenester. Jeg kan huske at LOL og ROFL ble brukt ganske ofte selv den gang. Jeg er enig i at mobiltelefonen definitivt bidro til det, men det hele begynte med Internett.
Noen mennesker tror det startet på Internett (så langt tilbake som BBS), men de tar feil å tro at det fanget på grunn av et latterlig lite utvalg av nerder.
Kostnaden for å sende tekstmeldinger til noen kan ha mye å gjøre med det, men IMO den største bidragsyteren var at for mange, mange år for å sende teksten "u r" måtte du trykke "88, 777", men for å skrive "du er" måtte du trykke "999, 666, 88, 2, 777, 33"... For selv om smarttelefoner ble populære, var det mange som ikke hadde QWERTY-tastatur på telefonene på flere år.
LOL og så videre er forkortelser, så ikke akkurat en grammatikkfeil, som "u r". Tenk om du måtte si Federal Bureau of Investigation hver gang du måtte nevne, vel, FBI.
