Det økende antallet cyberangrep har ført til flere diskusjoner om angrepsvektorer og angrepsflater.
Du lurer forståelig nok på forskjellen mellom de to begrepene. Kan du bruke dem om hverandre? Hva er egentlig en angrepsflate? Og hvordan definerer du en angrepsvektor?
Hva er en angrepsvektor?
En angrepsvektor er en vei eller inngangspunkt som en nettkriminell bruker for å få tilgang til et system. For eksempel kan en gjerningsmann opprett en phishing -e -post som ber folk om å oppgi passordene sine. Når mottakere faller for trikset, gir de en hacker en potensiell angrepsvektor som muliggjør systeminnføring.
Ettersom cybersikkerhetsteam vurderer hva som skjedde under et angrep, finner de imidlertid ofte flere brukte vektorer. En kriminell kan i utgangspunktet bruke et passord for å få tilgang, og finner senere ut at en utdatert serviceterminal lar dem få transaksjonsdata fra kunder.
Når folk kommer inn i diskusjoner om angrepsvektorer og angrepsoverflater, lurer de ofte på hvordan sårbarheter kommer inn i bildet. En sårbarhet er en uadressert risiko som kan bli en angrepsvektor. Et sterkt passord i seg selv er ikke en sårbarhet, men det kan bli et etter å ha blitt avslørt på Dark Web.
Hva er en angrepsflate?
Angrepsflaten representerer alle stedene eller punktene en hacker kan utnytte. De kan inkludere Internet of Things (IoT) -enheter, e -postservere og alt annet som kobles til internett. Tenk på angrepsflaten som alt en hacker kunne lykkes med.
Videre består en angrepsflate av alle kjente, ukjente og potensielle risikoer. Når cybersikkerhetseksperter har som mål å beskytte sine organisasjoner mot trusler på nettet, gjør de det må sette seg i en cyberkriminell posisjon og tenke lenge hvordan gjerningsmannen kan fortsette.
En angrepsflate blir også vanligvis mer kompleks med et selskaps økte avhengighet av teknologi. For eksempel, hvis en bedriftsleder investerer i verktøy for å la folk jobbe hjemmefra, gjør den avgjørelsen angrepsflaten større og det er nødvendig med ytterligere forhåndsregler.
Hvordan utvikler angrepsvektorer og overflater seg?
En effektiv cybersikkerhetsstrategi må redegjøre for hvordan angrepsvektorer og overflater endres med tiden. Folk kan også være potensielle vektorer. Det er spesielt sant når de ikke følger cybersikkerhetsreglene en organisasjon setter.
En studie fant ut at 40 prosent av beslutningstakerne måtte la arbeidere gå etter at de hadde brutt internettpolitikken. Det betyr at hvis en arbeidsstørrelse øker eller det er en større prosentandel av mennesker som ikke overholder reglene, kan angrepsvektorer gå opp.
Cybersecurity -fagfolk har også advart om at 5G -nettverket utvider angrepsflaten. Etter hvert som flere IoT -enheter og smarttelefoner kobles til nettverket, vil hackere ha flere muligheter for å organisere planene sine.
Kriminelle på nett tar også hensyn til samfunnstrender når de velger angrepsvektorer. Phishing -e -post ble først og fremst opprettet for massene. Nå retter mange hackere seg mot ofre mer presist, ofte bare med fokus på mennesker som jobber i en bestemt bedriftsavdeling eller kanskje en person i en ansvarsfull rolle.
Attack Vector vs. Angrepsflate: Ulike, men like viktige
Du vet nå at angrepsvektorer og angrepsflater er separate, men beslektede ting. Det er ikke nok å bare fokusere på det ene eller det andre.
En altomfattende cybersikkerhetsplan minimerer angrepsvektorene en kriminell kan bruke, og den håndterer angrepsflatens risiko.
Hackere som bruker RFID-skannere kan teoretisk stjele penger via telefonens app for å betale. Slik forhindrer du RFID -hacking.
Les neste
- Sikkerhet
- Cybersikkerhet
- Online sikkerhet
Shannon er en innholdsskaper i Philly, PA. Hun har skrevet innen det tekniske feltet i omtrent 5 år etter at hun ble uteksaminert med en IT -grad. Shannon er administrerende redaktør for ReHack Magazine og dekker emner som cybersikkerhet, spill og forretningsteknologi.
Abonner på vårt nyhetsbrev
Bli med i vårt nyhetsbrev for tekniske tips, anmeldelser, gratis ebøker og eksklusive tilbud!
Klikk her for å abonnere