Mens du installerte programvare på Ubuntu ved hjelp av kommandolinjen, har du kanskje lagt merke til ordet "depot" som ofte brukes i utdataene. Hvis du er ny i hele Linux-universet, kan dette være et nytt begrep for deg. Hva betyr det, og hvorfor trenger systemet ditt disse arkivene?
Denne artikkelen vil introdusere deg for konseptet repositories i Ubuntu, sammen med en kort beskrivelse av de forskjellige typene repositories som er tilgjengelige å bruke.
En introduksjon til arkiver
Generelt sett er et depot en samling av flere elementer lagret sammen i enorme mengder. På Ubuntu og andre Unix-baserte operativsystemer refererer et depot til en enorm samling programvare og pakker som du kan installere på systemet ditt.
I motsetning til Windows og macOS, gir Linux programvare til brukerne i et godt pakket format, som er forskjellig på tvers av forskjellige distribusjoner. For eksempel er Debian-baserte distribusjoner avhengige av DEB-pakker. På samme måte finner du RPM-pakker på Fedora, CentOS og andre RHEL-baserte distribusjoner.
I slekt: Ting som Ubuntu gjør bedre enn Windows
Siden repositories er en samling av slike pakker, kan brukere henvise til disse repositoriene for å finne og laste ned pakken de trenger. Du kan finne nesten alle verktøyene du trenger i dem.
Ulike Linux-distroer har også sitt eget sett med repositorier. På Ubuntu vil standardene tilhøre Ubuntu selv. Bortsett fra disse, kan brukerne også legge til hvilket som helst av deres valg ved å bruke add-apt-repository kommando.
Den anbefalte måten å installere pakker på Ubuntu er å bruke de offisielle arkivene. Dette er fordi pakkene du finner i disse arkivene er spesielt utviklet for Ubuntu. Også, regelmessige oppdateringer presset av utviklerne sørger for at programvaren fungerer som den skal.
Typer repositories i Ubuntu
Ubuntu leveres med fire forskjellige typer arkiver. Disse er nemlig Main, Restricted, Universe og Multiverse. Noen, som Main, er åpne som standard. Men for andre må du aktivere universet og multiverset før du kan begynne å hente pakker fra dem.
1. Hoved
Main inkluderer programvare og pakker som støttes fullt ut av Ubuntu-teamet. Hvis du har installert programvare fra hovedregisteret, vil Ubuntu regelmessig gi deg sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger for disse pakkene.
Dette depotet består av open source-pakker som er gratis å bruke og distribuere. Du vil også oppdage at Ubuntu kommer med de fleste pakkene i hovedregisteret, ettersom de er viktige verktøy som kreves av systemet så vel som brukeren.
2. Begrenset
Selv om du kan bruke programvaren som er tilgjengelig i begrensede arkiver uten kostnad under en gratis lisens, kan du ikke distribuere disse pakkene på nytt. Det begrensede depotet inneholder verktøy og drivere som er nødvendige for at operativsystemet fungerer korrekt.
Ubuntu-teamet gir ikke støtte for slike programmer da de tilhører en annen forfatter. Canonical, selskapet som er ansvarlig for administrering av Ubuntu, kan heller ikke endre pakken ettersom det meste av programvaren som er inkludert i det begrensede databasen, er proprietær.
3. Univers
Som navnet antyder, inneholder Universe hver åpen kildekode-pakke utviklet for Linux-operativsystemet. Disse pakkene administreres ikke direkte av Ubuntu-teamet. Samfunnet av utviklere som jobber med en pakke er eneansvarlig for å presse oppdateringer og sikkerhetsoppdateringer.
Imidlertid kan Ubuntu flytte pakken fra Universe til Main hvis utviklerne godtar å følge de spesifikke standardene de har satt.
4. Multiverse
Mens repositoriene nevnt ovenfor inneholder pakker som enten er gratis å bruke eller åpen kildekode, inkluderer multiverse programvare som ikke er tilgjengelig gratis. Egne programmer uten lisens eller juridiske problemer er også inkludert i Multiverse.
Installasjon av pakker fra dette depotet anbefales ikke fordi risikoen forbundet med disse programmene er betydelig.
Arbeide med arkiver og pakker
Linux gir deg full kontroll over hvilket lager du skal velge mens du installerer pakker. Du kan enten gå for de pålitelige Ubuntu-arkivene hvis du vil være på den sikre siden, eller du kan last ned Linux-programvare fra universet eller multivers-repository. Men det er bare foreslått hvis du vet hva du gjør.
Hver Linux-distribusjon kommer med en standard pakkeleder som er ansvarlig for å installere, oppdatere og oppgradere pakker på systemet. For eksempel kommer Ubuntu med APT og dpkg, og Fedora Linux bruker DNF for å administrere pakker. På Arch Linux kan du installere og fjerne programvare ved hjelp av pacman, som er standard pakkebehandling som leveres med operativsystemet.
Lurer du på hvilke Windows 10-apper som skal avinstalleres? Her er flere unødvendige Windows 10-apper, programmer og bloatware du bør fjerne.
Les Neste
- Linux
- Ubuntu
- Linux

Deepesh er Junior Editor for Linux på MUO. Han har skrevet informasjonsinnhold på internett i over 3 år. På fritiden liker han å skrive, høre på musikk og spille gitaren.
Abonner på vårt nyhetsbrev
Bli med på nyhetsbrevet vårt for tekniske tips, anmeldelser, gratis e-bøker og eksklusive tilbud!
Ett steg til…!
Bekreft e-postadressen din i e-posten vi nettopp sendte deg.